Meninger:
Glemte dere at verden handler, kjære ekspertutvalg?
Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår store endringer i norsk bistand, som omstrukturering, mobilisering av mer privat kapital og å øke bistand og klimafinansiering. Rapporten er tydelig og god, men svikter på et viktig område: Handel ser ut til å være helt glemt.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Daglig leder i Fairtrade Norge
I rapporten «Investering i en felles fremtid. Et nytt rammeverk for utviklingspolitikken» fastslår et ekspertutvalg at bistand virker, men at langt mer finansiering må til for at vi skal nå våre felles mål. Vi må både øke bistandsbudsjettet og annen finansiering. Privat sektor må mobiliseres, noe vi også er enig i.
Daglig leder i Etisk handel Norge
Privat sektor er imidlertid mer enn investeringer. Det er i høyeste grad handel. Og den globale handelen har løftet millioner ut av fattigdom, ifølge FNs organ for handel og utvikling UNCTAD.
Lite bistand i forhold til handel
I 2022 var global handel på 326 billioner norske kroner. Samme år var den internasjonale bistanden fra OECDs utviklingskomité sine medlemsland sammenlagt 2 billioner norske kroner, altså langt under én prosent (0,6 prosent) sammenlignet med størrelsen på handel.
Dette er ikke helt sammenlignbare størrelser, men sier noe om potensialet i global handel som virkemiddel for utviklingspolitikken. Potensialet for å flytte kapitalstrømmer både via investeringer og handel i retning bærekraft og der vi ønsker at kapitalen skal virke, er enormt.
Glemte ekspertutvalget handel?
Rapporten belyser riktignok farene med økende proteksjonisme og brudd i globale verdikjeder, men utelater handel som mulig katalysator for utvikling.
Vi har lenge hatt en debatt om hvordan vi kan flytte investeringer fra fossil til fornybar energi. La oss få den samme debatten om hvordan flytte handel fra ikke-bærekraftig til bærekraftige produkter og tjenester.
Handel har potensial til å skape arbeidsplasser, en bedre fremtid for den enkelte og redusere bistands-avhengighet, men må gjøres på riktig måte slik at grunnleggende menneskerettigheter og miljø og klima ivaretas.
FNs arbeidsorganisasjon ILO opplyser at 28 millioner mennesker er i tvangsarbeid, 87 prosent av dem i privat sektor og 14 prosent i statlig sektor. Nesten 3 millioner mennesker dør hvert år på grunn av arbeidsrelaterte sykdommer eller ulykker.
Tydelige tall
676 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom. Av alle de som faktisk har et arbeid i verden, er 7,2 prosent likevel fattige. I Afrika sør for Sahara er denne andelen hele 38 prosent. Og en bonde tjener ofte under 5 prosent av en ferdig produsert og solgt vare. Over halvparten av de som dyrker den kaffen vi drikker, er fattige.
Verdens CO2-utslipp må kuttes med over 50 prosent innen 2030, og nå null innen 2050 for å nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til helst under 1,5°C.
Tallene er tydelige! Bevisst og målrettet bruk av bærekraftig handel vil fortsatt kunne løfte enda flere millioner av mennesker ut av fattigdom og minske miljøavtrykket.
Hvordan sikre bærekraftig handel?
Etisk og bærekraftig handel betyr en lønn som arbeiderne og bøndene kan leve av, noe som krever rettferdig betaling for varer og tjenester.
Bærekraft forutsetter en helhetlig tilnærming og vi kan ikke velge å fokusere på klimatiltak eller fattigdomsreduksjon hver for seg. Bærekraft kan ikke være «pick and choose».
Du kan ikke jobbe for å sikre levelønn, altså lønn som dekker grunnleggende behov og sparing til utdanning og bolig, og ikke gjøre noe med klimaendringer. Eller gjøre litt med biologisk mangfold, og ikke gjøre noe med inntektene til bønder og arbeidere. Dette henger sammen. Rettferdige priser er en forutsetning da fattigdom er en viktig rotårsak til tvangsarbeid og barnearbeid og mangel på bærekraftige investeringer.
Både i Norge og i verden kjøper vi svært lite økologisk og bærekraftige produkter. Det finnes foregangsbedrifter som velger å handle bærekraftig, men det trengs mange flere.
Åpenhetsloven i Norge
Importører, grossister og innkjøpere i Norge må forholde seg til åpenhetsloven. Dette betyr innkjøp som ivaretar levelønn og grunnleggende menneskerettigheter i de globale leverandørkjedene.
Etisk handel Norge arbeider for dette gjennom å jobbe med privat og offentlig sektor, slik at innkjøpene reduserer klimaavtrykk og menneskerettighetsbrudd. Og medlemmene, som Fairtrade Norge, må årlig offentlig rapportere om fremdriften i aktsomhetsvurderingene, og mange bruker også dette som redegjørelse for åpenhetsloven. Fairtrade Norge jobber også for at flere bønder og arbeidere i utviklingsland skal kunne selge råvarene sine under rettferdige vilkår, og for klimatilpasning og redusert kjemikalie- og vannforbruk.
I tillegg har Etisk handel Norge og Fairtrade Norge Norad-finansierte prosjekter som skal gjøre tekstil og dagligvareprodukter mer bærekraftige. Dette er nøkkelen for å få adgang til europeiske markeder. Når arbeiderne og bøndene i Asia og Afrika får solgt flere varer samtidig som de får levelønn, vil de kunne forsørge seg selv.
Løsningene finnes, og kan brukes i dag.
Hvordan er dette produsert?
Innkjøpere i privat og offentlig virksomhet må stille seg følgende spørsmål når de handler bananer og kaffe til kantinen, eller arbeidstøy til de ansatte: Hvordan er dette produsert? Har råvareprodusentene og fabrikkarbeiderne fått skikkelig betalt? Hvordan jobber de med kjemikalier, beskyttelsesutstyr, arbeidstider og likestilling? Har de forbud mot barnearbeid og tvangsarbeid og systemer for å følge opp leverandørene?
Med åpenhetsloven har bevisstheten økt hos mange. Nå er det tid for tiltak.
Anstendig og bærekraftig handel er bra for selger og kjøper – og for bistandsbudsjettet. Det handles med land, som vi ønsker å styrke, og land som på sikt kan klare seg selv.
Vi må hindre flere fra å sette seg i båter over Middelhavet, eller at flere i ekstrem desperasjon tilslutter seg terroristorganisasjoner. Med skikkelig betaling blir bønder, familier og lokalsamfunn i stand til å leve av sin inntekt.
Innkjøp og forbruk kan brukes som katalysator for en bærekraftig omstilling. Handel kan bidra til reduksjon av moderne slaveri, reduksjon av skadelig barnearbeid, lønn til å leve av, bedre helse og bedre klima. Dette er utvikling.
Bærekraftsmålene ligger milevis bak tidsskjema til 2030. Vi har fryktelig dårlig tid. Bærekraftig handel må være en del av løsningen. Skal vi handle, må vi gjøre det nå.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.