Meninger:
President Hassans besøk i Norge: Et vendepunkt i Tanzanias diplomati?
Tanzanias president Samia Suluhu Hassan besøker Norge i dag, noe som markerer 60-årsjubileet for diplomatiske forbindelser mellom de to landene. Dette besøket kommer på et kritisk tidspunkt da den første kvinnelige presidenten arbeider for å omdefinere landets globale stilling.
Dette er en analyse. Meninger i teksten er skribentens egne.
Journalist i Dar es Salaam, Tanzania
Under president Hassans ledelse har regjeringen i Tanzania gjort forsøk på å fremme menneskerettigheter. Siden hun tok over som president i mars 2021, har Hassan opphevet forbudet mot 30 nyhetsmedier, inkludert aviser, radio- og tv-stasjoner som ble ansett som kritiske. Hun har frigitt nøyaktige data om covid-19-dødsfall og oppfordret befolkingen til å vaksinere seg.
For å fremme kvinners rettigheter, har regjeringen stoppet kontroversielle ordninger, som forbudet som ble innført i 2017 som hindret gravide jenter å gjenoppta studiene. Dette førte til at tusenvis av jenter ble utestengt fra skolen.
President Hassan har utnevnt nye høyesterettsdommere, fremskyndet etterforskninger av menneskerettighetsbrudd, og trukket tilbake saker som mangler bevis.
Til tross for disse positive skrittene, anklages regjeringen også for å krenke menneskerettighetene. Reaksjonene var store da mer enn 70 000 innfødte masaier ble forvist fra Ngorongoro naturvernområde – et UNESCOs verdensarvsted nord i Tanzania, for å gi plass til troféjakt-turisme.
Til tross for opphevelsen av medieforbud, rapporteres det fortsatt om at journalister blir trakassert når de gjør jobben sin. Regjeringen har ennå ikke fjernet restriktive medielover som The Media Services Act fra 2016, medietjenesteloven fra 2016, forskriftene om nettinnhold fra 2018 og cyberkriminalitetsloven fra 2015.
Demokratisk reform
De siste to årene har regjeringen gjort flere tiltak for å forbedre det anstrengte forholdet til opposisjonspartiene. Regjeringen opphevet forbudet som begrenset opposisjonens aktiviteter, og tillater organisering av møter og demonstrasjoner.
I januar i år mobiliserte opposisjonspartiet Chama Cha Demokrasia na Maendeleo (CHADEMA) tusenvis av sine støttespillere for å protestere mot de økende levekostnadene, samt kreve konstitusjonelle reformer og fjerning av kontroversielle lovforslag i forkant av valget neste år. Dette er den største demonstrasjonen siden forbudet ble hevet.
President Hassan har møtt flere opposisjonsledere, inkludert CHADEMAs Freeman Mbowe. Han tilbrakte syv måneder i fengsel anklaget for terrorisme før han til slutt ble frikjent.
Samtidig som det regjerende partiet Chama Cha Mapinduzi (CCM) lover å opprettholde demokrati, godt styresett og rettsstaten, forblir opposisjonsledere tvilende.
«Det er ingen politisk vilje til å bringe reell demokratisk endring», sier John Mnyika, generalsekretær i CHADEMA.
Diplomatisk skifte
President Hassan har markert et diplomatisk skifte fra det tidligere regime under president John Magufuli, gjennom styrking av båndene til vesten og økt samarbeid med regionale naboer, spesielt i Øst-Afrika.
Tanzania spiller en viktig rolle i fredsarbeid i Den demokratiske republikken Kongo. I sine diplomatiske anstrengelser engasjerer president Hassan seg med ledere globalt, søker å tiltrekke seg utenlandske direkteinvesteringer og sikre finansiering for strategiske prosjekter.
Viktige tiltak inkluderer den ambisiøse Standard Gauge Railway (SGR)-linjen, Julius Nyerere vannkraftprosjektet, og kritiske infrastrukturprosjekter innen vann, utdanning og i helsesektoren.
Verdt å merke seg, er at regjeringen sikret seg et stort rentefritt lån på over 500 millioner dollar fra Det internasjonale pengefondet i 2022 for å takle covid-19-pandemien.
Med disse diplomatiske triumfene har president Hassan posisjonert seg godt foran det kommende presidentvalget i 2025.
Satser på turisme
Tanzania har som mål om å tjene seks milliarder dollar i turistinntekter innen 2025, og ser for seg besøk av fem millioner turister årlig.
I 2022 utga president Hassan dokumentaren Royal Tour som viser landets turistattraksjoner.
Presidentens oppfordring til tanzanianere om å vaksinere seg mot covid-19 hadde også en positiv innvirkning på turismen, med inntekter som nesten doblet seg fra i overkant av 1300 millioner dollar i 2021 til over 2500 millioner dollar i 2022. Antallet utenlandske turister økte også med 64 prosent, og nådde 1 175 697 mellom januar og oktober 2022, sammenlignet med 716 741 i samme periode året før, ifølge Tanzanias statistikkbyrå.
Kontroversiell vannkraft
President Hassan styrer Tanzania mot energi-uavhengighet og vil posisjonere landet som en nøkkelspiller i det globale energimarkedet.
Viktige tiltak inkluderer Julius Nyerere-vannkraftprosjekt til en prislapp på to milliarder dollar og utvinning av flytende naturgass (LNG). Vannkraftprosjektet skal generere 2100 megawatt alene.
Samtidig som det kontroversielle vannkraftverket lover en betydelig økning i elektrisitet til det nasjonale nettet, reiser det også alvorlige miljøbekymringer med sin plassering inne i naturreservatet Selous Game Reserve. Reservatet er hjem til et variert dyreliv og avgjørende for livsgrunnlaget til tusenvis av mennesker.
Regjeringen har også avsluttet viktige forhandlingsrunder på veien mot et 40 milliarder dollar stort LNG-prosjekt ledet av Equinor, Shell og Exxon Mobil. Dette sikrer ikke bare betydelig investeringer, men styrker også Tanzanias energistatus.
Landet sikter også mot å diversifisere energikildene sine, med planer om å generere 6000 megawatt fra fornybare ressurser.
Utdanning og helse
Den tanzanianske regjeringen har lansert en flersidig kampanje som har som mål å løfte folk ut av fattigdom gjennom bærekraftig utvikling.
Fra å styrke landbruksprogrammer til å investere i kritisk infrastruktur, som utdanning og helsevesen, adresserer presidenten de underliggende årsakene til fattigdom.
Vil tiltrekke seg utenlandske investorer
Under president Samia Suluhu Hassans ledelse har Tanzania tatt grep for å legge tilrette for investorer og forenkle byråkratiske prosesser.
Tidlig i hennes periode lovet hun å gjenoppbygge investorers tillit, ved å tilby insentiver til strategiske investorer og fjerne barrierer for forretningsdrift.
Til tross for positive skritt, vedvarer utfordringene, som lovgivning som pålegger utenlandske firmaer høyere skatter.
Tanzanias industrisektor har sett en betydelig vekst, med bidrag til BNP som økte fra 9,1 milliarder dollar i 2014 til 13,5 milliarder dollar i 2022. Landet sikter mot semi-industrialisering innen 2025, med gruvedrift, elektrisitet, byggenæringen og vannforvaltning som spiller avgjørende roller.
Produksjon av varer og tjenester, som representerte 23,2 prosent av BNP i 2022, fordeler seg over ulike industrier som matforedling og tekstiler, og bidrar til betydelig vekst.
Agribusiness-sektoren utvikler seg, med mål om å utvikle nye produkter fra basisavlinger, hagebruk, husdyrhold og fiskeri innen 2025.
Konstitusjonelle reformer
President Hassan har initiert betydelige konstitusjonelle reformer. Det vedvarende kravet om endringer i grunnloven fra 1977, som befestet dominansen til Chama Cha Mapinduzi (CCM)-partiet, har vært kjernen i kritikken fra opposisjonsledere.
Til tross for innføringen av flerpartisystem i 1992, legger grunnloven omfattende makt i hendene på presidenten.
I president Hassans periode er flere restriktive ordninger blitt reversert. I juni 2022 gikk også regjeringspartiet inn for å lage en ny grunnlov. Det skaper optimisme, men klok av skade insisterer opposisjonen på en strukturert og inkluderende prosess.
I oktober samme år kom en arbeidsgruppe med anbefalinger til endringer, som inkluderer en uavhengig valgkommisjon, oppheving av forbud mot politiske møter, og revisjon av relevante lover. Presidenten mottok rapporten tentativt og understreket behovet for videre dialog.
Etter at tusener marsjerte i gatene i Dar es Salaam i januar i år, har CHADEMAs leder, Mbowe, lovet flere protester. Det symboliserer et kollektivt rop om endring og at kravet om et demokratisk og inkluderende Tanzania har bred støtte.
