Sendte alle kvinnelige topp-politikere på norsk ledertrening

Tre av fire store norske selskaper hadde ingen kvinner i styrene sine i 2002. For å endre på det ble NHOs lederprogram Female Future startet året etter, samtidig som Norges regjering krevde minimum 40 prosent kvinner i styrene til de store ASA-selskapene.

Når Female Future feirer 20 år i år, er det langt fra bare norske kvinner som har deltatt på lederkurset.

Godt over ti millioner norske bistandskroner er blitt brukt for at rundt 1300 kvinner i Afrika og Midtøsten har fått den samme leder- og styretreningen. Blant dem er flertallet av kvinnene i Tanzanias parlament på fastlandet og på Zanzibar.

– Økte deltakelsen i parlamentet i Tanzania

Startskuddet for lederprogrammet for parlamentarikere gikk i 2021 på lederkonferansen til arbeidsgiverorganisasjonen ATE, som driver Female Future i Tanzania.

– Vi hadde invitert Tanzanias president som æresgjest. I talen ba hun oss om å ekspandere og lage et eget opplegg for kvinnelige parlamentarikere, sier Tanzanias Female Future-koordinaror Anabahati Mlay, som er i Oslo for å delta på markeringen av programmets 20-årsjubileum.

President Samia Suluhu Hassan hadde nemlig selv deltatt på lederprogrammet som gjest da det startet opp i Tanzania fem år tidligere – den gangen som visepresident – og hadde fått sansen for det norskutviklede programmet.

– Når selveste presidenten spurte, kunne vi ikke si nei. Vi tilrettela da programmet for at det kunne passe for parlamentarikerne, slik at de kunne få økt kapasitet til å ta opp likestillingsspørsmål i parlamentet, forteller Tori Nettelhorst Tveit, sjef for NHOs internasjonale samarbeidsprogram (ICP).

Med norsk støtte har nå 86 prosent av kvinnelige parlamentsmedlemmer i det østafrikanske landet deltatt på det spesialutviklede parlamentariker-programmet.

– Da vi hadde om retorikk, fokuserte vi på å øke effektiviteten i debatter i parlamentet, og i lederskaps-modulen på god styring. Dette har forbedret og økt selvbevisstheten til kvinnene, deltakelsen deres i parlamentet, hvordan de markedsfører seg selv og lederengasjementet deres, mener tanzanianske Anabahati Mlay.

Selvfinansiert, men dyrt

Norges direktorat for utviklingssamarbeid, Norad, gir rundt to millioner kroner til NHO og partnerorganisasjonene for hvert Female Future-program. Men denne støtten gis kun til oppstarten. Når en partnerorganisasjon har fått opplæringen og materialet fra norske konsulenter og lokale trenere, og har fullført det første ordinære programmet, står de på egne ben.

– I Uganda, Kenya, Tanzania og Ghana er programmene nå helt selvfinansierte. De arrangerer store kvinnekonferanser hvert år der de får noe sponsormidler, men ikke fra oss, forklarer Tveit i NHO.

Det koster å være selvfinansiert, forteller koordinator Catherine Mukoko fra «Kenyas NHO», FKE, som også er i Oslo i forbindelse med jubileet.

– Programmet koster rundt 3000 amerikanske dollar (tilsvarende 32 000 kroner red.anm.) per deltaker i Kenya – det er ikke en liten avgift. Vi har deltakere som får ledertreningen dekket av dem de jobber for, mens andre betaler selv, sier hun.

Female Future er dermed ikke for alle, men for kvinner som allerede har viktige stillinger i offentlige og private medlemsbedrifter. Meningen er altså å få kvinnene til å ta steget fra mellom- til toppledelse.

– Mange er redde for å prøve

Av de 296 som har fullført programmet i Kenya til nå, viser tallene fra FKE og NHO at 35 prosent er blitt valgt inn i styrer og 45 prosent har fått en forfremmelse.

Men underrepresentasjonen av kvinner i lederposisjoner og i styrer er fortsatt stor i Kenya, forteller kenyanske Mukoko.

– Særlig i mannsdominerte sektorer, som i industrien, kan det være vanskelig for kvinner å få slike muligheter, sier hun.

Mukoko mener andre utfordringer som hindrer kvinner fra å komme i maktposisjoner, er mangel på nasjonale lover som sikrer at organisasjoner har rettferdig representasjon av kvinner, patriarkalske holdninger i samfunnet og mangel på opplæring.

– Jeg tror også frykt er en utfordring. Mange kvinner er redde for å prøve og tenker: Vil jeg klare det? Bør jeg søke på den jobben? Bør jeg stille eller forsøke å bli gjenvalgt? Det må komme innenfra at du er dyktig og klar, og det er egentlig essensen i hele Female Future-programmet.

Les også: – Mismatch mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i Afrika

Kun fem prosent kvinnelige toppledere globalt

På global basis er bare fem prosent av selskapers administrerende direktører kvinner. Og bare syv prosent av styreledere og 19,7 prosent av styremedlemmer er kvinner, ifølge en Deloitte-rapport fra 2020. Men rapporten har kun inkludert data fra tre av Afrikas 54 land.

En rapport fra Den afrikanske utviklingsbanken fra 2015 viser imidlertid at det i gjennomsnitt var 12,7 prosent kvinnelige styremedlemmer på tvers av tolv afrikanske land, med store variasjoner fra 20 prosent kvinnelige styremedlemmer i Kenya, til 5 prosent i Elfenbenskysten.

I Ghana var det nesten 16 prosent kvinnelige styremedlemmer, ifølge 2015-rapporten.

– Det har samlet sett vært noe forbedring i kvinnelig representasjon i lederstillinger og blant beslutningstakere i Ghana, men det er fortsatt betydelig underrepresentasjon på tvers av sektorer. Dette begrenser kvinners muligheter til å påvirke politikk og beslutninger på områder som berører rettighetene deres og likestillingen i landet, sier Yvonne Asare-Yeboa, som er Female Future-koordinator i Ghana.

Underrepresentasjonen er et resultat av kulturelle og samfunnsmessige normer hvor menn fortsatt sees på som mer egnet for lederposisjoner, mens kvinner skal ta vare på familien, mangel på utdanning og økonomisk ulikhet mellom kvinner og menn, der flere kvinner jobber i den uformelle økonomien, tror hun.

– I Female Future-programmet trener vi kvinnene slik at de har ferdighetene og «mindsettet» til å nå til topps, sier Asare-Yeboa.

Les også: – Digitale ferdigheter kan hindre at kvinner blir misbrukt

Stor rapport kommer i mai

NHO kommer hvert år med en rapport som hvor mange kvinner som har deltatt, fullfører programmet og som får karriereutvikling og styreplass i etterkant av programmet. Rapporten for 2022 ble ferdig 17. april i år.

– Selv om årsrapporten stort sett viser resultatene vi ønsket, er det fremdeles noen utfordringer som må løses, for eksempel i Jordan og Tunisia, som gjennomførte pilotprogrammer i fjor, forteller Tveit i NHO.

– Programmene er populære og blir godt mottatt i disse landene også, men de har utfordringer med å ta betaling for kursene, noe som igjen kan skape problemer for inntjeningen. I Jordan er det mange donorer som tilbyr fullfinansiert opplæring for kvinner. Det gjør det utfordrende å bygge opp et system der bedriftene selv betaler for at kvinnelige ansatte går på kurs. Vi må derfor finne et system for hvordan det skal fungere.

Det er derfor usikkert om finansieringsmodellen i Jordan og Tunsia blir den samme som i de andre landene der programmet gjennomføres.

I mai kommer «dommen» i en større rapport, som ser på effektene av programmet som finansieres via NHOs internasjonale program ICP.

– Den skal se på effekten av Female Future-programmene. Både hos deltakerne, bedriftene og organisasjonene. Vi håper også å kunne si noe om samfunnseffekten, sier Tveit.

Les også:

Fanget i moderne slaveri