Sør-Sudan: Sverige faser ut, Norge blir værende
Mens Sverige faser ut sitt bistandsengasjement i Sør-Sudan, har Norge tenkt å fortsette sin langsiktige bistand til det voldsherjede og vanstyrte landet.
Den tidligere felles-nordiske ambassaden ser dermed fra og med neste år
ut til å skulle romme Norge, Canada og Nederland.
«Utfasingen av det langsiktige utviklingssamarbeidet med Sør-Sudan skal iverksettes i år. Virksomheten skal være avsluttet senest 31. desember 2024. Ingen utbetalinger skal gjøres etter denne datoen», heter det i en e-post fra det svenske utenriksdepartementet.
Danmark har tidligere avviklet
sitt landprogram i Sør-Sudan.
Korrupt, kaotisk og inkompetent
Norge har på sin side ingen planer om å avslutte sin langsiktige bistand til det politisk vanstyrte landet. Regjeringen i Sør-Sudan er av ulike internasjonale eksperter karakterisert som både korrupt, kaotisk og inkompetent.
Biden-administrasjonen i USA har vært svært klar i sin kritikk av Salva Kiirs regjering, både svak økonomisk forvaltning, menneskerettighetsbrudd og manglende evne til å redusere voldsnivået i landet. Landets myndigheter har betydelige inntekter fra oljeutvinning, men inntektene kommer i liten grad befolkningen til gode.
14. august i fjor publiserte utenriksdepartementet i Washington en advarsel til blant annet amerikanske bedrifter, forskningsinstitusjoner og enkeltpersoner i landet om en rekke risikoer ved å være engasjert i landet.
«Disse risikoene fortsetter å vokse som et resultat av Sør-Sudans overgangsregjerings unnlatelse av å gjennomføre politiske og økonomiske reformer, forbedre åpenhet og offentlig finansforvaltning, og adressere gjennomgripende, endemisk korrupsjon og menneskerettighetsbrudd», skriver State Department.
– Ingen planer om redusert engasjement
Statssekretær Andreas Kravik (Ap) understreker at det er det sørsudanske folket Norge har som mål å hjelpe.
– Vår støtte til den sør-sudanske befolkningen har vært grunnlaget for norsk politisk engasjement og vår bistand til Sør-Sudan. Vi har over tid hatt et tydeligere politisk engasjement i Sør-Sudan enn Danmark og Sverige, sier Kravik.
Han viser samtidig
til at Norge samordner deler av sin politikk innenfor den såkalte «troikaen»,
altså sammen med USA og Storbritannia.
– Norge har ingen
planer om å redusere engasjementet i Sør-Sudan. Samtidig er vi svært bekymra for utviklingen i landet. Vi følger nøye med på sør-sudanske myndigheters
planer for gjennomføring av fredsavtalen, inkludert avholdelse av valg innen
utgangen av året, sier Kravik.
Statssekretæren understreker
at Norge er dypt bekymra for de store humanitære utfordringene, det høye
voldsnivået i landet og hvordan regional ustabilitet påvirker Sør-Sudan.
– Særlig krigen i Sudan har negativ innvirkning på landet, sier statssekretæren.
Kravik viser til
at Sør-Sudan er utpekt som norsk satsingsland i strategien «Kraftsamling mot
svolt» som ble lansert i november 2022. Gjennom strategien ønsker Norge å bidra
til styrket matsikkerhet i landet.
Sverige: FN-støtte og nødhjelp fortsetter
Det svenske utenriksdepartementet sier at de vil være «i en nær dialog med lokale samarbeidspartnere og andre givere for å få til en ansvarsfull utfasing».
En viktig del av den svenske bistandsfinansieringen har gått til et felles giverfond for helse-tiltak. En avtalefase for fondet ble avsluttet i 2024. Finansieringen har imidlertid blitt kraftig svekket etter at en annen stor bistandsgiver, Storbritannia, trakk seg ut i 2022. Ifølge bistandsfagbladet Omvärlden (nå nedlagt) ledet dette til at ansvaret for å finansiere åtte av ti sykehus ble overført til Sør-Sudans regjering.
Den svenske humanitære
bistanden (nødhjelpen) vil fortsette tross avviklingen av den langsiktige
bistanden. Sverige forblir også engasjert via multilaterale organisasjoner, som
FN og Verdensbanken. I tillegg vil svenske ikke-statlige organisasjoner
fortsatt yte bilstand til landet, opplyser Sveriges utenriksdepartement.
Ambassade siden 2011
Norge, som var en aktiv medspiller i fredsprosessen mellom Sudan og Sør-Sudan, har hatt diplomatisk tilstedeværelse i Sør-Sudan siden 2006. De første årene var det et generalkonsulat, deretter med ambassade fra og med landets uavhengighet i 2011.
Ambassaden i hovedstaden Juba er samlokalisert med ambassadene til Canada, Nederland og Sverige. Det er foreløpig ennå ikke avgjort hva som skjer med de tre ansatte ved den svenske representasjonen, som er underlagt Khartoum.
Tidligere var Danmark også tilstede, men det danske flagget er nå erstattet med det ukrainske.
I skyggen av en kraftig økt norsk innsats for Ukraina ble det tidligere i år kjent at Norge avviklet sin ambassade i Uganda etter 29 års tilstedeværelse. Det skal skje i løpet av 2024.
Ambassaden i Kampala hadde før nedtrappingen fem utsendte fra norsk UD og 17 lokalt ansatte. Ambassaden i Juba har sju norske utsendte og 16 lokalt ansatte.
Les mer: Norge stenger ambassaden i Uganda