Støtter ekstra-bevilgninger

Det var i et intervju før helgen at tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) advarte mot at verdens fattigste må «betale regningen» for Ukraina-krisen. Han tok til orde for at milliardutgifter til å bosette Ukraina-flyktninger i Norge må finansieres utenom de vedtatte rammene for bistandsbudsjettet.

Uttalelser fra både Ap/Sp-regjeringens utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og talspersoner for andre partier går i retning av de vil være positive til nye ekstrabevilgninger.

Regjeringen har allerede vedtatt å be om 2 milliarder i humanitær bistand til Ukraina, hvorav 1,750 mrd. kroner er ekstrabevilgninger som må vedtas av Stortinget under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett senere i vår. Nå er det en annen bistandspost på Utenriksdepartementets budsjett som diskuteres – posten «Flyktningtiltak i Norge».

Mens det i fjor ankom bare 1646 asylsøkere til norske mottak, har Utlendingsdirektoratet anslått at antallet flyktninger i år kan bli om lag 35 000. Sist det ankom tilnærmet like mange var sent på året i 2015, noe som bidro til at kostnaden på bistandsbudsjettet ble på rekordhøye 6,7 milliarder kroner i 2016.

OECD-regler tillater at de første 12 månedenes utgifter til flyktningmottak i eget land kan tas over budsjettene for internasjonal bistand.

– Bistandsbudsjettet må bidra

– Fortsatt er det usikkert hvor mange ukrainere som kommer til Norge, og hvor store de humanitære behovene i Ukraina blir. Også bistandsbudsjettet må bidra inn i dette løftet for flyktningene som kommer hit, men jeg håper vi evner å se at selv om en ny krise har oppstått så er ikke de andre krisene borte, sier utviklingsminister Tvinnereim.

Senterparti-statsråden viser til at eventuelle omdisponeringer i bistandsbudsjettet må foreslås for Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

I tidligere intervjuer med Bistandsaktuelt har hun uttalt at hun ser det som sin oppgave å passe på at andre land og kriser i verden ikke blir glemt. Samtidig understreker hun at Ukraina-krisens konsekvenser har forsterket allerede eksisterende problemer i mange utviklingsland.

– Allerede før krigen i Ukraina var vi bekymret for verdens matsikkerhet. Stadig flere mennesker sulter. Den skarpe økningen i energi- og matpriser har en stor global påvirkning og treffer særlig fattigere husholdninger. Jeg er svært urolig for hva denne situasjonen betyr for antallet mennesker som i tiden som kommer vil rammes av matmangel, og jeg vil derfor forsterke arbeidet mot sult og fremskynde innsatsen for økt matsikkerhet, sier Tvinnereim.

Høyre: – Norge må stille opp

Også Høyre har en positiv holdning til ekstrabevilgninger i kjølvannet av flyktningstrømmen, og viser til erfaringene fra 2015-2016 da det på kort tid kom veldig mange asylsøkere blant annet fra Syria.

– Når det oppstår ekstraordinære og helt akutte behov i våre nærområder, må Norge stille opp. Under forrige flyktningbølge i 2015-2016 måtte vi også gjøre omprioriteringer på utviklingsbudsjettet for å bistå til mottak av flyktninger til Norge. Vi må kunne tilpasse oss slike akutte behov ut av solidaritet, sier Høyres utviklingspolitiske talskvinne Ingjerd Schou.

Solberg-regjeringens forslag høsten 2015 – frontet av daværende utenriksminister Børge Brende – var imidlertid et kutt på ti prosent i en rekke bistandstiltak. Dette ble endret til påplusninger etter at Høyre/Frp-regjeringen inngikk kompromisser med støttepartiene Venstre og KrF.

SV, Rødt og MDG støtter Ulstein

Også partiene SV, Rødt og MDG støtter KrFs Dag-Inge Ulstein i synet på at det nå må bevilges ekstramilliarder på bistandsbudsjettet.

– Det skal ikke stå på SV når det gjelder å øke utviklingsbudsjettet i dagens ekstraordinære situasjon. SV har heller aldri støttet dette prinsippet om at norske flyktningmottak skal finansieres over bistandsbudsjettet. Problemene ved det blir jo ekstra synlige i en situasjon når det ser ut til at vi skal ta imot veldig mange flyktninger. Det blir helt feil om det er verdens fattige som skal betale for å ta imot flyktninger i Norge, sier SVs utviklingspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa.

– Vi er for ekstrabevilgninger. Det er viktig at dette ikke går på bekostning av internasjonal bistand i resten av verden, men kommer i tillegg. Særlig nå som vi står i en omfattende flyktningkrise her i Europa og en potensiell matkrise som vil ramme store deler av verdens fattige land som følge av krigen mellom Russland og Ukraina. Ukraina er ikke den eneste krisen verden står overfor og det er viktig å huske på, selv om krisen og krigen i Ukraina er veldig akutt, skrier Rødts partileder Bjørnar Moxness i en e-post.

– Åpenbart at det trengs ekstra penger

– Det er åpenbart at det trengs økte bevilgninger til å ta imot flyktninger fra Ukraina, skriver MDGs partileder Une Bastholm.

Hun viser til at antallet mennesker på flukt i verden var rekordhøyt allerede før Russland invaderte Ukraina.

– Nå må Norge mobilisere kraftig for flyktningene fra Ukraina, samtidig som vi ikke kutter i FN-kvoten og reduserer vår innsats for flyktninger fra andre kriserammede områder. Derfor mener vi også at mottak av Ukraina-flyktningene bør finansieres gjennom friske midler over statsbudsjettet, skriver Bastholm.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant og første nestleder i utenrikskomiteen Åsmund Aukrust har sendt over følgende uttalelse.

– Det viktigste nå er at vi stiller opp for ukrainere, de som er i Ukraina, de som er i nabolandene og de som kommer til Norge. Regjeringen har allerede bevilget 2 milliarder i humanitær støtte til Ukraina, og dette er en tilleggsbevilgning. Krigen i Ukraina vil føre til store behov og mange medmennesker på flukt. Norge vil stille opp, men nøyaktig hvordan og med hvor store summer må vi vurdere fortløpende, sier Aukrust.

Fremskrittspartiet er eneste parti som går tydelig imot å utvide rammene for bistandsbudsjettet ytterligere.

– Vi må prioritere lokale kriser

– Det er helt naturlig at vi prioriterer lokale kriser foran de fjerne, sier partiets utenrikspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde.

Han viser til at bistandsbudsjettet allerede er på 42 milliarder kroner, «noe som er svært mye penger og en betydelig andel av landets ressurser». – Derfor må eventuelle omdisponeringer gjøres innenfor eksisterende budsjett, fastslår han.

Venstres stortingsgruppe har foreløpig ikke besvart Bistandsaktuelts forespørsel om kommentar.

– Nå trengs det flere milliarder

Tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein frykter at det er verdens fattigste som må ta regninga når krisa i Ukraina fyller opp norske asylmottak. – Det er åpenbart behov for nye, ekstraordinære bevilgninger på bistandsbudsjettet, sier han.

– Nok er nok, nå må vi prioritere lokale kriser foran de fjerne

Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann slakter KrF-politiker Dag-Inge Ulsteins utspill om nye ekstrabevilgninger på bistandsbudsjettet for å finansiere tiltak for Ukraina-flyktninger i Norge. Ulstein snakker til sin menighet, mener Christian Tybring-Gjedde.