– Nå trengs det flere milliarder

22– Verdens fattige land møter nå en sultkrise, en priskrise på livsnødvendige varer – og en rekke andre kriser, som forsterkes av krigen i Ukraina og ettervirkningene av pandemien. Da er det en helt uforsvarlig politikk å kutte i den internasjonale bistanden. Det vil koste liv, øke sykdomsbyrden og skape en dypere økonomisk krise i mange land og sårbare grupper, sier Ulstein - som i dag er utenrikspolitisk talsperson for KrF på Stortinget.

Praksis gjennom mange år har vært at utgiftene til første års bosetting av asylsøkere på norske mottak har vært dekket over Utenriksdepartementets budsjett for internasjonal bistand. Flere år har det ført til at mottakssystemet for asylsøkere har blitt en enorm post på budsjettet, mens Norge plutselig har blitt det største mottakerlandet for norsk bistand.

Mot rekordår for flyktningmottak

2016 var ett slikt år. I kjølvannet av at rundt 31 000 flyktninger hadde ankommet sent på året i 2015, var utgiftene til «Flyktningtiltak i Norge» året etter på 6,7 milliarder kroner.

Nå ser det ut til å bli et nytt rekordår for denne posten på bistandsbudsjettet.

Utlendingsdirektoratet anslo tidligere denne uka at 35 000 asylsøkere er ventet til Norge i år, hvorav 30 000 fra Ukraina. Statsminister Jonas Gahr Støre har samtidig informert Stortinget om at det kan komme mange flere, og at beredskapssystemene må kunne håndtere 100 000.

Frykter at de fattigste må ta regningen

De store tallene gjør KrFs tidligere utviklingsminister bekymret – ikke bare for flyktningene, men også for at bistanden til andre nødlidende, konfliktrammede og fattige mennesker ute i verden skal bli «omdisponert».

– Vi må snart få svar på hvordan de ekstraordinære utgiftene skal finansieres. Behovene ute i verden består, de blir ikke mindre av at det er krig i Ukraina. De er til og med større enn de har vært på veldig lenge, sier han.

Bistandsaktuelt presenterte tidligere denne uka beregninger – basert på et asylsøkertall på 35 000 – som anslo kostnaden på bistandsbudsjettet til om lag 9 milliarder kroner. Det ville i så fall bety at minst hver femte krone på Norges budsjett for internasjonal bistand skulle havne i Norge.

Ulstein forteller at han denne uka har hatt møter med blant andre Verdens matvareprogram som forteller om en prekær situasjon i mange regioner. – Ukraina-krigen har ført til et prispress. Organisasjonen får ikke lenger like mye for pengene. Lignende problemer gjelder fattige mottakerland som allerede har en svekket økonomi etter to år med koronapandemien og mange sliter med høy gjeldsbyrde. Også de opplever at importert mat, olje og kunstgjødsel er blitt dyrere, sier han.

– Det vil trengs nye milliarder

Ulstein mener at Norge i en slik global krisesituasjon må gå foran med et godt eksempel og ikke svekke størrelsen på sin internasjonale bistand.

– Dette må vel i så fall bety at rammene for bistanden i år får en ytterligere ekstraordinær økning ut over det som allerede er foreslått i humanitær bistand?

Støtter ekstra-bevilgninger

Både utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og flere stortingspartier er åpne for å bevilge ekstrabeløp for å finansiere flyktningstrømmen fra Ukraina. – Vi må unngå at det er de fattigste som tar regningen, er budskapet fra flere.

– Det er åpenbart den beste løsningen, slik at det ikke skapes ytterligere usikkerhet for bistandsorganisasjoner og mottakerland. Da vil det trengs flere milliarder.

– Nok er nok, nå må vi prioritere lokale kriser foran de fjerne

Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann slakter KrF-politiker Dag-Inge Ulsteins utspill om nye ekstrabevilgninger på bistandsbudsjettet for å finansiere tiltak for Ukraina-flyktninger i Norge. Ulstein snakker til sin menighet, mener Christian Tybring-Gjedde.

Ulstein er kritisk til hvordan Ap/Sp-regjeringen håndterte saken da den ga en instruks til Norad om midlertidig frys av utbetalinger. Etter at det først ble signalisert en generell betalingsstopp, kom det sterke reaksjoner fra norske utviklingsorganisasjoner. Senere har utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) presisert at den midlertidige stansen i utbetalinger – foreløpig på to uker – kun gjelder multilaterale aktører som FN og utviklingsbanker, ikke de norske.

– En veldig tett dialog

– Solberg-regjeringen gjorde også noe lignende da pandemien slo inn over verden?

– Da vi tok gjennomgangen for å sikre effektiv respons på pandemien, hadde vi for det første en veldig tett dialog med både sivilsamfunnet, humanitære organisasjoner og andre partnere i det langsiktige utviklingssamarbeidet – der vi holdt tilbake midler nettopp på grunn av innspill fra dem. Det hadde blant annet å gjøre med hvilke prosjekter og programmer som, med stor sannsynlighet, ikke lot seg gjennomføre. Vi måtte sikre at bistanden ble gitt mest mulig effektivt.