Høyre vil bruke 1,3 milliarder mindre på bistand
SV mener Høyre lukker øynene for både global skeivfordeling og den globale miljøkrisen i sitt alternative budsjett. Regjeringens satsingsområde, småskalajordbruk, er blant de største bistandstaperne i Høyres budsjettforslag.
– Høyre kaller budsjettforslaget sitt "En bedre fremtid". Vi får ikke en bedre framtid, heller ikke i Norge, ved å lukke øynene for global skeivfordeling og den globale miljøkrisa, sier SVs utviklingspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa til Panorama nyheter.
I sitt alternative budsjett foreslår Høyre å bevilge totalt 1,3 milliarder kroner mindre til bistand. Partiet ønsker å kutte 500 millioner kroner til småskalajordbruk, og foreslår å innskrenke regionbevilgningen til Afrika med den samme summen.
– Da får hjelpeorganisasjonene og FN større fleksibilitet til å rette hjelpen dit den trengs mest, sier Ingjerd Schou (H), medlem i utenriks- og forsvarskomiteen.
Hun forklarer at Høyre heller ønsker å øke bevilgningene til humanitær bistand og til FN.
– Det er store summer på disse postene som ikke er juridisk forpliktet for neste år, og det er store utbetalinger som har skjedd seint på året. I 2022 ble for eksempel nærmere 60 prosent av totalt 4,1 milliarder på disse postene utbetalt etter 31. oktober. Det er et tegn på at bistandsbyråkratiet sliter med å finne gode nok prosjekter.
Garantiordning for fornybar energi
Høyre vil fjerne tapsavsetningen i garantiordningen for fornybar energi, som regjeringen har satt til 375 millioner kroner og vil at ordningens skal finansieres av garantipremier, som en hvilken som helst forsikringsordning.
Schou sier at de vil doble rammen for ordningen fra fem til ti milliarder kroner.
– Dette er en garantiordning, ikke en finansieringsordning. Garantiene bør finansieres med garantipremier. Det betyr at bedriftene som nyter godt av garantiene betaler inn et bidrag som dekker forventede tap, akkurat som det er tilfelle i andre forsikringsordninger. Regjeringen legger også selv til grunn at ordningen på sikt skal finansieres med garantipremier, sier hun.
Humanitær nødhjelp og jenters utdanning
I det alternative budsjettet vil Høyre styrke nødhjelp og humanitær bistand med 100 millioner kroner, øke kjernestøtten til Verdens matvareprogram (WFP) med 100 millioner og styrke grunnutdanningen for jenter i utviklingsland med 100 millioner.
– Høyre vil fokusere mindre på dagens prosentmål for pengebruk og mer på klare resultatmål for bistanden. Med Høyres forslag til bistandsbudsjett opprettholder Norge allikevel sin posisjon som en viktig bidragsyter innen den globale utviklingspolitikken, sier Schou.
Det er ikke Fiskaa enig i, og mener Høyre kutter i bistanden for å finansiere skattelette for de rikeste.
– Høyre vil sikkert forsøke å pakke dette inn som styrking og effektivisering av bistanden. Den ærlige sannheten er at Høyre prioriterer milliardæren på Oslo Vest foran vanlige mennesker i det globale sør, sier hun.
Les mer:
-
Norges største parti vil kutte FN-støtte, bistand til Afrika og i forvaltningen
– Det er mange som lever godt av pengene vi gir i bistand, som skulle gått til å hjelpe dem som trenger det mest. Jo mer penger vi gir, desto mer attraktivt vil det være å jobbe i bistandsindustrien. Det sier Morten Wold, Fremskrittspartiet (Frp) sin nye talsmann på bistandsfeltet, om foreslåtte kutt i partiets alternative statsbudsjett.
-
MDG foreslår massiv økning i Ukraina-støtten
– Ukraina-konflikten henger uløselig sammen med vår egen framtid. Da er det rart at Norge er langt nede på listen over landene som gir mest, sier MDG-leder Arild Hermstad. I partiets alternative statsbudsjett foreslår de 80 milliarder kroner i Ukraina-støtte neste år og en helt ny ordning for klimabistand.
-
Regjeringen foreslår dobling av Ukraina-støtten neste år
Regjeringen foreslår å øke Ukraina-støtten fra 15 til 30 milliarder kroner i 2025.
-
Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland
Selv om garantiordningen for å sikre investeringer i utviklingsland er et godt tiltak, bør ikke tapsavsetningen tas over bistandsbudsjettet. Det går på bekostning av bistanden til verdens fattige.
-
Regjeringen får klimaslakt: – Svakeste på flere år
Norge er ikke i rute til å nå egne klimamål om å kutte 55 prosent av egne utslipp innen 2030. Miljøorganisasjoner og partier raser mot klimadelen i budsjettet.