Meninger:
Hvordan kan offisiell statistikk bidra til å styrke demokratiet?
Med dagens overveldende mengde data, fra stordata til KI-generert statistikk, er det behov for mer offisiell statistikk – ikke mindre. Gjennom samarbeid med nasjonale statistikkbyråer, kan vi bidra til å sikre offisiell statistikk og nøyaktige data om politisk deltakelse. Det kan igjen bidra til mer faktabasert politikkutforming.
Administrerende direktør i SSB
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Direktør for UNDP Global Policy Centre for Governance
2024 er et historisk år for verdens demokratier: Aldri før i historien har flere velgere hatt muligheten til å delta i nasjonale valg enn i år. Dette skjer parallelt med at valgdeltakelsen synker globalt, valgresultater er oftere omstridt og i flere land ser befolkningen etter andre måter å engasjere seg på i det politiske systemet.
Forekomsten av protester har økt globalt i 2024. Folk ønsker å ha medbestemmelse i hva myndighetene gjør. Likevel oppfatter sju av ti mennesker verden over at de har liten innflytelse på myndighetenes beslutninger.
Som et svar på disse utfordringene, mener vi at det er et behov for en gjennomgang av kvaliteten på datagrunnlaget knyttet til demokrati og deltakelse.
Problemene i dag
I de fleste land måles ikke borgeres deltakelse i det offentlige rom med samme nøyaktighet som for eksempel beregninger av bruttonasjonalprodukt (BNP) eller inflasjonsrater.
Når uavhengige institusjoner eller private selskaper gjennomfører undersøkelser for å kartlegge deltakelse ved valg, spør de sjelden om politisk deltakelse utover deltakelse i valget. Når nasjonale valgmyndigheter publiserer data om valgdeltakelse, viser disse dataene sjelden om ulike grupper av befolkningen stemmer mer eller mindre enn andre.
Og når analyser basert på sosiale medier brukes for å gi innsikt i politisk engasjement, overser vi ofte at yngre mennesker er overrepresentert i slike data, mens eldre voksne og grupper med lavinntekt kan være underrepresentert.
Statistikk om godt styresett
Pålitelige data er avgjørende for å utforme politiske tiltak som kan øke deltakelsen i samfunnet. I mars 2023 var FNs statistikk-kommisjon enige i dette da de anbefalte å utvikle statistikk knyttet til «godt styresett» (governance), som et nytt domene innenfor den internasjonale statistiske standarden.
Dette betyr at statistikk om styresett og deltakelse nå anses som viktig for politikkutforming, på samme måte som arbeidsledighets- og handelsstatistikk. For å oppnå dette, må vi ta i bruk de beste tilgjengelige metodene, og FNs utviklingsprogram (UNDP) sitt Oslo-senter samarbeider tett med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å tette dette gapet.
SSB leder en FN-arbeidsgruppe bestående av statistikere fra flere land, støttet av UNDP-senteret og UN Women som arbeider med å utvikle internasjonalt relevante og gode metoder for å måle politisk deltakelse.
Siden 2022 har 16 statistikkbyråer fra land så forskjellige som Den demokratiske republikken Kongo, Slovakia, Mexico og Tunisia jobbet sammen. Det for å utvikle og teste et internasjonalt spørreskjema som skal gi et bilde av hvordan folk engasjerer seg – eller ikke – i sitt politiske system.
Behovet for pålitelige data
Vi mener dette arbeidet er viktig av flere grunner. For det første kan engasjementet til nasjonale statistikkbyråer være med å bidra til at data om politisk deltakelse blir mer nøyaktige og pålitelige.
Offisiell statistikk samles inn ved hjelp av standardiserte og velprøvde metoder, noe som ikke alltid er tilfelle med andre typer uoffisielle datakilder.
I en tid med stadig mer desinformasjon, er det viktigere enn noen gang med pålitelig, offisiell statistikk som kan bidra til å styrke troverdigheten i valgprosessen.
Dette var et av temaene som ble diskutert under ekspertgruppemøtet som for første gang ble avholdt i Oslo. Ekspertgruppen, Inter-Agency and Expert Group on Sustainable Development Goals Indicators (IAEG-SDGs) møttes i Oslo fra 21. til 23. oktober. UNDPs Oslo-senter og SSB arrangerte møtet i samarbeid med FNs statistikkdivision.
For det andre er offisiell statistikk inkluderende. Statistikken kan vise hvordan deltakelse varierer på tvers av alder, kjønn, sosioøkonomisk status, etnisitet og geografi. Offisiell statistikk kan for eksempel vise at unge mennesker eller minoritetsgrupper deltar mindre enn øvrige grupper i samfunnet. Basert på slike data kan det iverksettes ulike målrettede tiltak for å utjevne slike forskjeller i deltakelse.
For det tredje støtter offisiell statistikk oppunder faktabasert politikkutforming over tid. Regelmessig statistikk muliggjør sporing av trender i politisk deltakelse over tid og på tvers av regioner, byer eller land. Slike langsiktige data er viktige for at land skal kunne identifisere og tilpasse seg til endringer i politisk engasjement, som nye former for sivilt engasjement utover tradisjonell stemmegivning.
I en tid hvor vi bombarderes av nye tall daglig – fra stordata til KI-genererte statistikker – mener vi at det er behov for mer offisiell statistikk – ikke mindre.
Spesielt om et tema som valg og politisk deltakelse, som er så sentralt for et lands sosiale og politiske utvikling. Offisiell statistikk er basert på «virkelige menneskers» levde erfaringer, og bidrar til å forbedre kvaliteten på disse dataene og deres pålitelighet. Politiske tiltak er da mye mer sannsynlige.
