Aukrust vil styrke «førstelinja» i sør
– med milliardstøtte til norske aktører
Norge har forpliktet seg til å styrke samarbeidet med partnere i sør, men milliardbevilgningen UD nå reklamerer for skal forvaltes av norske organisasjoner. – Et dilemma at vi ønsker mer lokalt-ledet utvikling, samtidig som vi har svært strenge krav til risikostyring, rapportering og sikkerhet, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.
Norge skal gi over en milliard kroner til styrking av sivilt samfunn i utviklingsland i 2025.
Bevilgningene ligger allerede inne i budsjettene for 2025, og er således ingen påplussing og heller ingen omprioritering, opplyser Utenriksdepartementet (UD) til Panorama.
– Lokale organisasjoner er førstelinja både når det gjelder humanitær bistand, utvikling og i kampen for demokrati og menneskerettigheter. Deres innsats og eksistens er avgjørende for å skape gode samfunn, hvor folks rettigheter respekteres. Derfor prioriterer Norge støtten til styrking av sivilt samfunn, sier Aukrust i en uttalelse.
Flere av prosjektene som nå får penger, skal bidra til å bekjempe kjønnsbasert vold og fremme kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen helse, samt kvinners politiske og økonomiske deltakelse. Noen av midlene skal også gå til kampen for skeives rettigheter og inkludering, temaer som er blant Aukrusts prioriterte innsatsområder.
– Autoritære krefter er på fremmarsj og demokratiet er under press. Vi vet at kvinners og minoriteters rettigheter svekkes først. Disse organisasjonene spiller en avgjørende rolle i kampen for disse verdiene, sier Aukrust.
Pengene skal til partnere i sør, men først skal de innom disse norske organisasjonene:
- Atlasalliansen
- Care Norge
- Etisk Handel
- Kirkens Nødhjelp
- Norsk Folkehjelp
- Plan Norge
- Right to Play
- SOS-barnebyer
- Norges idrettsforbund og paralympiske komite
- Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Aukrust: – Et dilemma
Panorama har spurt Utenriksdepartementet om hvordan milliarden skal fordeles mellom de 10 norske organisasjonenes partnere, men har ikke fått denne informasjonen, «da ikke alle kontraktene er undertegnet ennå, og det kan bli noen endringer».
Men avtalene er fra ett til fem år lange, og tildelingene skjer samtidig som USA har varslet store kutt i sin bistand, og også andre store givere reduserer sine bistandsbudsjetter.
– Mange lokale organisasjoner vil trolig ikke overleve de enorme bistandskuttene vi nå er vitne til. Norge skal fortsette å være en pålitelig partner, sier Aukrust.
Å bidra til «lokalt ledet utvikling», blant annet ved at bistandspenger går direkte til organisasjoner i sør, er et uttalt mål i norsk bistand.
The Grand Bargain, vedtatt på et humanitært toppmøte i Istanbul i 2016, handlet om å overføre ressurser og beslutningsmakt til lokale bistandsaktører, til de som utgjør «førstelinja» og som kjenner forholdene på bakken best. Panorama spør Aukrust om han ser noen utfordringer ved at norske organisasjoner fortsatt brukes som mellomledd.
– Jeg er opptatt av at vi alltid skal se etter måter å gjøre bistanden så effektiv som mulig. Det er viktig for tilliten til bistanden her i Norge, men også viktig for at den skal utgjøre en så stor forskjell som mulig på bakken. I dette tilfellet er det viktig å huske på at dette er en av flere måter Norge gir penger til sivilsamfunnsorganisasjoner i sør, sier Aukrust.
Forpliktelse, uten nye tiltak
Utviklingsministeren påpeker at de norske bistandsorganisasjonenes lokale forankring er et kriterie som blir tungt vektet i søknadsprosessen.
– Det er et dilemma at vi på den ene siden ønsker mer lokalt-ledet utvikling og på den andre siden har svært strenge krav til risikostyring, rapportering og sikkerhet. Gjennom ordningen, slik den er designet i dag, så kan lokale organisasjoner bli mer robuste og på sikt søke på ordninger på egen hånd, sier Aukrust.
– Betyr det at du vurderer tiltak for at lokale organisasjoner lettere kan søke norske midler?
– Norge har forpliktet seg til å bidra til økt lokalt ledet utvikling gjennom the Grand Bargain. Det er en forpliktelse vi jobber med å finne ut hvordan vi best kan oppfylle. Samtidig, er det ikke aktuelt med nye tiltak nå, sier han og gjentar at bistandssektoren står overfor en enorm omstilling på grunn av de store bistandskuttene.
– Justeringer må vi eventuelt gjøre når vi ser hvordan dette nye landskapet ser ut. I mellomtiden er denne ordningen en viktig måte å sikre finansiering til organisasjoner som er sårbare for store svingninger i den økonomiske situasjonen, sier Aukrust.
