Hvor mye mer vil han få?

Ottesen mener at også Ukraina og våre europeiske allierte forventer at Norge skal bidra med mye mer. Han karakteriserer Norge per i dag som «kun et middelmådig giverland».

– Norge er et svært rikt land, vi har tjent enormt på høye gasspriser og står i en unik situasjon til å ta lederskap. Dette er en historisk mulighet til å trappe opp den norske støtten, sier han.

Ukraina-vennen viser til at et nivå på 250 milliarder kroner tilsvarer det forskerne Tom Røseth og Tobias Sæther fra Ukrainaprogrammet ved Forsvarets høgskole tidligere har anbefalt. 

Ottesen mener samtidig at en flerdobling av Ukraina-bistanden vil være en god investering, slik han ser det.

– Alt annet enn en ukrainsk seier i krigen mot Russland vil ha en enorm kostnad både for Norge, våre allierte og Ukraina, sier han.

Fra før har Stortinget vedtatt en bistandspakke av historiske dimensjoner til Ukraina. Aldri tidligere har ett enkelt land blitt lovet så mye norsk bistand. Det skjedde 16. februar i fjor da samtlige stortingspartier enstemmig vedtok en støttepakke på til sammen 75 milliarder kroner, det såkalte Nansen-programmet. 

Pakken var femårig (2023-2027) og likt fordelt mellom militær og sivil bistand. Planen var å gi 7,5 milliarder kroner per år i sivil og humanitær bistand og et tilsvarende beløp i militær støtte. 

Regjeringen framhevet den gang både omfanget og langsiktigheten i de norske forpliktelsene, noe som også ble applaudert av president Volodymyr Zelenskys besøk til Norge og det norske Stortinget i desember i fjor.

Flere angrep, økte behov 

Siden dengang har rakettene haglet inn over ukrainske byer og skyttergraver. Utviklingen i krigen, der Ukraina delvis er tvunget på defensiven, har gjort at behovene i landet er enda mye større enn hva de var for et år siden. Blant annet trengs det mer og bedre luftvern på ukrainsk side og å demme opp for de store skadene russiske angrep har påført ukrainske kraftverk. 

Ukraina-vennen Ottesen påpeker at støtte til utvikling av en sterkere ukrainsk forsvarsindustri er et område der Norge burde kunne bidra, både med penger og ekspertise.

– Det er ingen tvil om at de største behovene i dag er for militær støtte, sier han.

Samtidig har det olje- og gassrike Norge fått kritikk fra forskere og andre analytikere i andre nordiske land for å bidra med for lite sammenlignet med andre europeiske land. Kritikerne har blant påpekt at Norge har tjent seg søkkrike på høye gasspriser etter krigen og følgelig har et særlig moralsk ansvar for å yte mer.

Norge har tjent minst 1500 milliarder kroner ekstra som følge av de svært høye gassprisene som rådet særlig i krigens første fase. En annen viktig årsak er at flere europeiske land som tidligere handlet med Putin, i noen grad har erstattet kjøp av russisk gass med norsk.

– Ikke send regningen til fattige land

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Dagfinn Høybråten sier at han forventer en betydelig økning i Norges flerårige støtte gjennom Nansen-programmet.

– Norge er i en unik økonomisk situasjon - med en enorm vekst i sine inntekter, delvis som følge av krigen. Da har vi både et ansvar og en mulighet til å bidra mer enn det vi gjør i dag, sier Høybråten.

Han er samtidig opptatt av at økningen i bistanden ikke bare kommer i form av en ensidig militær støttepakke. 

– Det er store behov for akutt humanitær bistand. 

Han viser til behov innen mat, vann, beskyttelse og mental helse.

– Samtidig som vi forventer en økning i støtten til Ukraina, er det viktig at dette ikke - på nytt - skjer ved at vi sender regningen til de aller fattigste i verden. Vi både forventer og ber om at det kommer en ny Nansen-sør-pakke, blant annet for å motvirke de indirekte effektene Ukraina-krigen, i form av høye matpriser og hyperinflasjon i fattige land, sier Høybråten. 

Kritikk i svensk og dansk presse

Under en NRK-sendt fellesnordisk debatt «Nordens svar på Putins krig» sist uke kom Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) under angrep.

– Så hvordan kan det være, at Norge, som det rikeste land i Norden, er det nordiske land, som gir minst, spurte redaktør i danske Weekend-avisen Anna Libak i tv-debatten.

Hun viste til tall fra forskningsinstituttet Kiel Institute for World Economy. Barth Eide anerkjente under debatten tallene fra Kiel-instituttet som viktige, men argumenterte med at de kun tegner et øyeblikksbilde.

– I fjor ville vi vært øverst, men nå er Danmark øverst, sa utenriksministeren.

Han viste til at Norge så langt og i løpet av 2024 har gitt 52 milliarder kroner, mens Danmark hadde gitt 54 milliarder (danske) kroner. Samtidig påpekte han at det kommende møtet mellom regjeringen og Stortinget trolig ville gi enighet om en større Ukraina-pakke.

Barth Eides svar har ikke stanset kritikken fra nordiske mediekommentatorer. Tidligere denne uka rykket Svenska Dagbladets lederkommentator Claes Arvidsson ut og krevde at Norge måtte bidra med mer støtte til Ukraina. 

Danskene kjøper ukrainsk utstyr

Den svenske regjeringen bebudet 9. september at den er klar til å gi Ukraina ytterligere militært utstyr til en verdi av 4,6 milliarder kroner, som tilsvarer omlag 4,8 milliarder norske kroner.

Danmark har på sin side, som foreløpig eneste land, forpliktet seg til kjøp av ukrainsk militært utstyr som de i neste omgang gir tilbake til Ukraina. Hensikten er å støtte utviklingen av ukrainsk forsvarsindustri. 

Miljøpartiet de grønne (MDG) foreslo i april i fjor på Stortinget at hele Ukraina-programmet skulle utbetales i 2024, tre år før ordinær tid. Partiet har også tatt til orde for en dobling av rammen for Nansen-programmet. 

Partiet ble dengang stående alene om forslaget. Nå er spørsmålet om Støre-regjeringen likevel vil nærme seg MDGs forslag.

Les mer:

Vil doble antall mineryddere, satser på mange flere kvinner