Milliard-bidragene som holder Ukraina i gang

– Støtten fra utenlandske givere via flergiverfond i Verdensbanken og andre finansinstitusjoner har vært helt sentral i å støtte opp om Ukrainas økonomi – og i neste omgang i å opprettholde tjenestetilbudet til befolkningen, sier sjeføkonom for menneskelig utvikling i Verdensbanken Caryn Bredenkamp til Panorama. 

Bare et par uker etter den russiske invasjonen i fjor vedtok Norge å gi budsjettstøtte slik at Ukraina blant annet kunne lønne ukrainske sykepleiere, lærere og andre statsansatte. Denne budsjettstøtten på 300 millioner kroner - via Verdensbanken - bidro også til at landets eldre og syke fikk sine pensjoner og trygder, uten stans og forsinkelser.

I dag er det USA som er den desidert største giveren av generell budsjettstøtte til Ukraina. Det skjer gjennom det såkalte Peace-programmet, i regi av Verdensbanken. Over 20 milliarder dollar – tilsvarende 217 milliard kroner – har amerikanerne gitt i slik «statskassebistand», der Ukraina har svært stor frihet til å bruke pengene på det de selv prioriterer i tråd med landets behov.  

Norge har på sin side satt av to milliarder kroner fra bistandsbudsjettet til å drifte den ukrainske staten i 2023. Ytterligere én milliard kroner er avsatt til å opprettholde sivil infrastruktur og å starte gjenoppbygging. I begge tilfeller går pengene gjennom fond i regi av Verdensbanken. 

Bidragene er en sentral del av det såkalte Nansen-programmet, en bistandssatsing som samtidig gjør Ukraina til Norges desidert største bistandsmottaker.

Kostnad: 411 milliarder dollar 

Sjeføkonom i Verdensbanken Caryn Bredenkamp viser til at det krigsherjede landets bruttonasjonalprodukt i 2022 ble redusert med hele 29 prosent.

– For inneværende år anslår vi en svak vekst, rundt 2 prosent, sier hun.

Så langt har Verdensbanken, via giverland, mobilisert 38 mrd. dollar – tilsvarende over 400 milliarder kroner – til Ukraina. Av dette var rundt 28 mrd. dollar utbetalt per 25. september. Bredenkamp understreker at fondene har betydelig fleksibilitet og er åpne for nye milliardbidrag.

I mars kom Verdensbanken med en foreløpig skade- og behovsrapport som anslo utgiftene til å gjenoppbygge Ukraina – etter ett års krig – til enorme 411 milliarder dollar. Omregnet til kroner blir det omlag 4500 milliarder kroner - eller 4,5 millioner millioner kroner. (Ja, du leste riktig.) De største behovene for kapitalinnsats er innenfor transport, boligsektor, energiforsyning, sosiale velferdsordninger, minerydding og jordbruk.

Samtidig ble det anslått at 13 millioner ukrainere var internt fordrevne, mens andelen fattige i befolkningen hadde økt til 24 prosent som følge av krigen.

Les mer: Tidenes dyreste gjenoppbygging

Norge og Japan i front 

Norge er med sine 290 millioner dollar (tilsvarende 3,1 mrd. kroner) nest største giver – etter Japan – i det viktige fondet Ukraine Relief, Recovery, Reconstruction and Reform Trust Fund (URTF). Den samlede kapitalen i dette Verdensbank-fondet er på 1,1 mrd. dollar (tilsvarende 12 mrd. kroner). 

Bistandspengene i fondet skal fordeles på prosjekter innenfor samfunnsområder som energiforsyning og infrastruktur, samferdsel, helsesektor og boligprosjekter. Midlene vil bli brukt fleksibelt basert på de ukrainske myndighetenes egne prioriteringer, understreker Bredenkamp som leder Verdensbankens prosjektarbeid med helse.

Innenfor energi og infrastruktur vil store midler gå til reparasjoner etter krigsødeleggelser. På samferdselssektoren er det snakk om reparasjoner av veier, jernbane og broer. Innenfor helse brukes det penger på ulike investeringer for å gi mest mulig helseeffekt for befolkningen.

Nylig ble et nytt prosjekt vedtatt i fondsstyret, et bolig-rehabiliteringsprosjekt som er etablert for å hjelpe opptil 100.000 familier med å reparere sine boliger.

Gjør jobben, sender deretter regning

– Det er snakk om å dekke mindre reparasjoner på både eneboliger og blokker. Det fungerer slik at folk utfører reparasjonene, deretter sender de inn regninger for utgifter de har hatt på å reparere en husvegg eller å skifte ut en dør, sier statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet.

– Dette høres jo ganske ubyråkratisk ut sammenlignet med mye av den bistanden Norge har holdt på gjennom årene?

– Det er mye nytenkning rundt hvordan man skal bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina. Å tro at man skal bygge opp igjen gjennom en sentralt koordinert innkjøpsprosedyre kan være vanskelig. Dette fondet er for delvis ødelagte boliger. Det er en helt annen del av boligbyggingen som må tas på andre måter.

Ap-statssekretæren understreker at Ukraina er en fungerende stat.

– Bistandsgiverne og Ukraina er enige om at all iverksettelse via Verdensbank-fondene skal skje gjennom myndighetene. Det er en tung komponent av institusjonsbygging og kapasitetsutvikling i dette. Alle våre midler går gjennom et departement eller en underliggende etat, sier statssekretæren, som understreker at Verdensbanken har gode mekanismer for å håndtere korrupsjonsrisikoer.

Han forteller at mye av dialogen rundt fondene foregår i et partnerråd som ledes av Verdensbanken og Ukrainas myndigheter som er representert ved finansdepartementet.

– Vi har støttet alle forslag

– Norge, som giver og medlem i Partnership Council, får regelmessige oppdateringer gjennom finansielle rapporter og årlige arbeidsplaner, sier Vad Petersson. 

Han opplyser at prosjektene følger samme prosedyrer som andre Verdensbank-prosjekter. 

– De er grundig utredet før de går til styret, der Norge også er representert. Så langt har vi støttet 100 prosent opp om alt som har blitt foreslått, sier Vad Petersson.

Foreløpig foreligger det en arbeidsplan for det første året. 

– Det er en ekstremt fleksibel arbeidsplan fordi det er et land i krig, der mottakerlandets behov kan endres underveis.

Under et møte med Verdensbankens president Ajay Banga i Oslo tidligere i høst annonserte statsminister Jonas Gahr Støre at Norge ville bidra med ytterligere én milliard kroner, som supplerer Norges bidrag på to milliarder kroner til drift av den ukrainske staten som ble annonsert i mars. 

Dette skjer gjennom en spesiell «gearing up»-mekanisme. For hver dollar i bidrag fra giverlandene vil Verdensbanken selv mobilisere inntil tre dollar.