Norsk Folkehjelp bygger opp gigantprogram i verdens største minefelt

Denne uka var de første hundene og hundeførerne på plass i felt. De er små, men viktige bidragsytere i en gigantisk dugnad for å rydde verdens største minefelt.

Som en følge av Russlands brutale krigføring regnes Ukraina i dag som verdens mest mine- og eksplosivbelagte land.

Håpet er likevel at ukrainske skolebarn etter hvert skal kunne ta snarveien gjennom skogen på vei til skolen og at bønder skal kunne bevege seg trygt ute i åkeren.

– Et fullskala-program, sier avdelingsdirektør for humanitær minerydding i Norsk Folkehjelp Per Håkon Breivik om programmet Folkehjelpen er i ferd med å bygge opp i det krigsherjede landet.

Han understreker at programmet, med et budsjett på 190 millioner kroner finansiert med norske og tyske bistandspenger, foreløpig er i sin spede begynnelse. Men planene for ekspansjon og ytterligere donorstøtte er klare. 

– Irak-programmet vårt er fortsatt større, men det er sannsynlig at Ukraina-programmet blir det største i løpet av 2024, sier mineryddersjefen.

Har ansatt 200

President Volodymyr Zelensky og andre ukrainske ledere har gang på gang understreket at minerydding er høyt oppe på myndighetenes prioriteringsliste. Ifølge ukrainske militære var 174.000 kvadratkilometer av landet minelagt per april i år, et område tilsvarende nesten halve Norge. 

– Det vi er vitne til er den verste forurensningen av miner og ueksplodert ammunisjon i Europas historie etter 2. verdenskrig, uttalte Pete Smith som leder minerydderorganisasjonen Halo Trust nylig til avisa The Guardian.

Verdensbanken anslo etter krigens første år prisen for opprydningen til å koste enorme 34,7 milliarder dollar (rundt 380 milliarder kroner).

Norsk Folkehjelp, som fikk sitt endelig klarsignal i juni fra Ukrainas myndigheter, kommer til å bli en av de aller største aktørene innenfor minerydding av sivile områder. Allerede er 200 mennesker ansatt av Norsk Folkehjelp, på permanente eller midlertidige kontrakter. Nesten alle er ukrainere.

Flere andre store internasjonale organisasjoner, med minerydding som spesialitet, deltar også i den store ukrainske dugnaden. Oppgaven er å fjerne krigens livsfarlige etterlatenskaper. Myndighetene har tildelt hver enkelt organisasjon sine geografiske områder.

– Behovet er enormt, over store deler av landet. Mange steder har russerne, etter invasjonen i februar i fjor, sørget for å minelegge store områder før de trakk seg tilbake. «Blindgjengere» som er skutt ut uten å eksplodere, er et enda større problem, sier Breivik.

Folk, hunder og maskiner

Den erfarne minerydderen forklarer hva han mener med «et full-skala program». 

– Det første året har vi i hovedsak vært engasjert i å spre informasjon og bevissthet i befolkningen om farene ved miner og blindgjengere. Det handler både om å unngå ulykker og om å berge seg på best mulig måte dersom ulykken skjer. Vanlig manuell minerydding har pågått siden i sommer. I går ble så våre første hunder og hundeførere «akkreditert». De er allerede på jobb i dag, sier Breivik.

«Akkreditering» for hunder og deres førere betyr at de har gjennomført den nødvendige opplæringen ved den norske organisasjonens minehund-senter. 

Til sammen er det åtte hunder og åtte hundeførere som skal delta i operasjonen. 

Overlevert til ukrainske myndigheter

Breivik opplyser at Norsk Folkehjelp har overlevert de ferdig uteksaminerte minehundene til det ukrainske direktoratet State Emergency Service Ukraine (SESU), som del av et samarbeidsprosjekt.

Han forteller at de også tar sikte på å ha de første eksplosivrydder-maskinene på plass i felten.  

– Det er snakk om store, tungt pansrede mekaniske kjøretøyer med rotorer i front. De tåler en smell, sier Breivik.

Norsk Folkehjelp har allerede i en årrekke vært blant verdens fremste minerydderorganisasjoner. 

I Ukraina deler de jobben med organisasjonene, Halo Trust, Danish Refugee Council og sveitsiske Fondation suisse de déminage (FSD). I tillegg er også de ukrainske organisasjonen Ukrainian Deminers Association med på jobben.

Budsjett på 170 milli0ner kroner 

Ukraina har tildelt Folkehjelpen utvalgte distrikter for sitt arbeid. Samtlige av disse distriktene har fått distriktskontorer med egne ansatte. Organisasjonen understreker at arbeidet vil foregå i sivile områder et stykke unna frontlinjene – for å sikre at det ikke skjer en sammenblanding med militær minerydding.

– Vi har til nå jobbet med konfliktberedskap, beskyttelse og minebevisstgjøring i Sumy, Kharkiv og Dnipro. Mineryddingen startet i Mikolayiv og blir utvidet til Kherson, sier Breivik.

Noen ansatte gir kurs om utstyr, førstehjelp og evakuering, andre skal gjøre den praktiske jobben ute i åkeren. Kursene har blitt gitt både til skoleelever og som voksenopplæring.

Budsjettet for Folkehjelpens mine- og eksplosivprogram i Ukraina er på solide 170 millioner kroner i 2023. Breivik antar likevel at det blir enda høyere neste år.

Håper på USA-finansiering

– Den første finansieringen fikk vi fra humanitær-seksjonen i Utenriksdepartementet. Deretter kom det tyske utenriksdepartementet på banen. Snart håper vi også å få USAs State Department på plass. De er vår største økonomiske støttespiller i andre deler av verden der vi driver minerydding, sier Breivik.

USA har også minerydding høyt oppe på sin prioriteringsliste. Utenriksminister Anthony Blinken lovet under sitt besøk i Ukraina sist måned å bevilge ytterligere 90 millioner dollar (tilsvarende 985 millioner kroner) til internasjonale hjelpeorganisasjoner som jobber med minerydding i landet. 

Løftet innebærer en dobling av USAs bidrag til minerydding i perioden etter Russlands okkupasjon av Krim i 2014. 

Den norske støtten til Norsk Folkehjelps minerydding i Ukraina er en del av det såkalte Nansen-programmet. Den sivile delen av dette programmet utgjør 7,5 milliarder kroner per år, i fem år. Ukraina er med dette Norges klart største bilaterale bistandsmottaker.