Slik vil han reformere Verdensbanken

Ajay Banga har bare vært Verdensbankens sjef i fem måneder. Likevel har han allerede satt i gang en omfattende endringsprosess, i det som både er en av verdens største utviklingsorganisasjoner og den største enkeltmottakeren av norsk bistand.

Som en del av reformarbeidet fikk Banga på plass en ny visjon for Verdensbanken på det økonomiske toppmøtet i Marokko i oktober, nemlig å «skape en verden fri for fattigdom – på en levbar klode».

– Det er et viktig steg at vi nå har fått et formelt mandat fra medlemslandene til å ikke bare være en fattigdoms- og utviklingsbank, men også være en klimabank og en bank som skal løse globale utfordringer, sier Ed Mountfield.

Han er Verdensbankens visepresident for operasjoner og landtjenester, og har jobbet under en rekke Verdensbank-sjefer de siste 23 årene. Blant dem, David Malpass, som trakk seg tidligere i år etter måneder med press om at han skulle gå av. Da hadde han lenge nektet å svare på hvorvidt han trodde menneskers utslipp fører til global oppvarming.

Men nå skjer det store endringer på klimafronten, mener Mountfield.

– Vi har alltid definert målene våre som tvillingmålene, å bekjempe ekstrem fattigdom og øke felles velstand. Disse målene er fortsatt helt essensielle, og vi må ikke ta fokuset bort fra dem. Samtidig erkjenner vi nå at hvis vi ikke først begrenser klimaendringene og finner måter å håndtere globale utfordringer på, så vil alt arbeidet for å bekjempe fattigdom og øke velstanden være forgjeves.

Banga har også allerede fått på plass et nytt krisefond, der den ene halvdelen skal gå til kriserespons i land som mottar støtte fra Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) i banken og den andre også til Ukraina og Moldova. 

I tillegg har Banga sagt at han ønsker seg en modigere, større og bedre bank. Men om han faktisk vil lykkes med dette, er opp til de 189 medlemslandene, som tross alt eier Verdensbanken og sitter med beslutningsmakten. 

Mangler finansiering 

– Vi må erkjenne at det er et stort gap mellom verdens behov og ambisjonene våre på den ene siden, og midlene som er tilgjengelige for å finansiere utviklingsprosjekter på den andre, sier Mountfield.

I forrige regnskapsår brukte Verdensbanken 140 milliarder dollar (tilsvarende 1559 milliarder kroner med dagens kurs) på finansiering til utviklingsland, og 38 milliarder dollar (omlag 423 milliarder kroner i dag) på klimafinansiering, noe som var en dobling fra regnskapsåret før, ifølge tall Panorama får fra Verdensbanken.

– Det er helt klart at det ikke er nok, det er ikke engang i nærheten av nok til å møte de enorme utfordringene som verden står overfor. Økonomier, folk og levebrødet deres har dype sår etter pandemien, og vi mistet år med læring og vekst. I tillegg står vi nå overfor geopolitiske spenninger og konflikter, på toppen av den eksistensielle trusselen som klimaendringene utgjør.

– Vil Banga klare å skaffe finansieringen som trengs?

– Jeg er en optimist, svarer Mountfield raskt.

Likevel har Ajay Banga selv sagt at de neste månedene vil teste den kollektive viljen i Verdensbanken.

– Vi kan snakke om behovet for å «utrydde fattigdom på en levbar klode», men evnen vår til å faktisk gjøre det vil kreve mer global solidaritet. Skal jeg være ærlig, vil det også kreve en mer rettferdig byrdefordeling. Det mellom landene i nord, som har gjort mest for å skape klimaendringene, og landene i sør, som står i klimakrisens frontlinje, selv om de har lave utslipp.

Det er heller ikke bare det å skaffe nok penger som er en utfordring, ifølge Mountfield.

– Som mange andre utviklingsaktører, bruker Verdensbanken ofte lengre tid enn vi burde fra vi mottar en forespørsel, til godkjenning, til utbetaling og til resultater. Vi jobber på noen av de vanskeligste stedene i verden, og vi ble etablert for å løse de vanskeligste utfordringene, ikke de enkle. Likevel kan vi gjøre mer for å få opp hastigheten på hvor fort vi kan iverksette prosjektene våre, sier han. 

Kritikk fra land i sør

Land i sør har på sin side i en årrekke kritisert Verdensbanken for det de mener er et skjevt maktforhold innad i banken. 

– Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet styres fortsatt av dem med mest penger, sa også Yungong Theophilus Jong i Afrikansk forum og nettverk for gjeld og utvikling (Afrodad) da han møtte Panorama på det økonomiske toppmøtet i Marokko i oktober.

Aktivistens kritikk dreier seg blant annet om at medlemslandenes stemmevekt i Verdensbanken avgjøres av hvor mye penger de bidrar med, og at det fortsatt er USA som bestemmer hvem som skal lede banken. Dette bidrar til å opprettholde gamle maktstrukturer, ifølge Jong.

Men denne kritikken vil ikke Mountfield svare på.

– Spørsmål knyttet til lands eierandeler er det opp til medlemslandene å løse, men det er pågående samtaler om dette, sier Mountfield.

Visepresidenten understreker samtidig at han opplever at den nye, indisk-amerikanske topplederen er en forkjemper for land i sør og for at Verdensbanken skal være lydhør og øke investeringene til prosjekter som fattige land selv ønsker seg.

– Men er det faktisk mulig å redusere maktforskjeller innad i Verdensbanken, når strukturer har vært der så lenge og rike medlemsland ikke ønsker å miste makt? 

– Mange av disse strukturene er allerede endret. Dette er samtaler som landene fortsetter å ha, men vi vil fortsette å støtte det globale sør i samtalene. Samtidig er det tydelig at det ikke er maktbalanse i selve finansierings-oppbyggingen. Vi må også erkjenne at folk fra sør og nord kommer fra ulike ståsteder, særlig i klimaspørsmålet. Når vi snakker om klimaendringer i det globale nord, snakker vi ofte om å begrense konsekvensene, investere i lavutslippssamfunnet og redusere utslippene. Når vi derimot snakker med folk i det globale sør om klimaendringer, handler det om å overleve, svarer Mountfield.

Flere representanter fra sivilsamfunnet i Marokko uttrykte også bekymring for det nye tap- og skadefondets skjebne. Det er nemlig fortsatt uvisst hvor fondet, som det ble enighet om at skal opprettes på fjorårets klimatoppmøte COP27, skal være plassert. Og representantene frykter at om det havner under Verdensbanken, så vil det føre til at enda mer klimafinansiering gis som lån i stedet for reell gavebistand.

– Dette er spørsmål for medlemslandene, men om de velger å legge tap- og skadefondet hos oss, vil vi ønske det velkommen. Verdensbanken støtter ethvert tiltak for å begrense klimaendringene og bidra til klimatilpasning, svarer Mountfield.

– Jeg vil også understreke at Verdensbanken ikke bare gir lån. Verdensbanken er en av de aller største leverandørene av tilskuddsfinansiering til utviklingsland, og en stor del av finansieringen til lavinntektsland og sårbare stater er på tilskuddsvilkår, legger visepresidenten til.

Les også:

Dette ble utfallet av det økonomiske toppmøtet i Marrakech