Meninger:
Okkupasjonsmakt setter troverdigheten til FNs rettighetsorgan på spill
Marokko ble valgt som president av FNs menneskerettighetsråd 10. januar, til tross for landets rettighetsbrudd og okkupasjon av Vest-Sahara. Nå er det avgjørende at land som Norge bidrar til å redde stumpene av rådets troverdighet ved å holde Marokko ansvarlig som president.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Vi lever i en farlig tid. Blodige kriger innenfor og utenfor terskelen til Europa setter hele den FN-ledede verdensorden på prøve.
Med stormakter som spiller FNs sikkerhetsråd ut på sidelinjen i internasjonale konflikter, har menneskerettighetsrådet i Genève, tross kritikk, spilt en viktig rolle som vaktbikkje overfor FNs medlemsstater.
Det øyeblikket Marokko, som har okkupert det meste av Vest-Sahara siden 1975, ble valgt til å lede rådet 10. januar, ble imidlertid menneskerettighetsrådets troverdighet satt på prøve.
Med det omstridte valget, risikerer man at tilliten til FN, internasjonale institusjoner og menneskerettighetene forvitrer ytterligere. Det bør bekymre alle som jobber med menneskerettigheter – uansett hvor i verden man fokuserer.
Forut for valget av Marokko som president av menneskerettighetsrådet ytret Støttekomiteen for Vest-Sahara, Raftostiftelsen og åtte andre norske organisasjoner sin bekymring overfor utenriksminister Barth Eide:
«Vel vitende om Marokkos trend og nedadgående spiral ved å nekte å samarbeide med FN-organer, benektelse av alvorlige brudd og utsettelse av ofre og deres familier for represalier og avstraffelse av menneskerettighetsforkjempere som deltar ved rådets sesjoner, er Marokkos kandidatur alarmerende. Et slikt presidentskap vil alvorlig true legitimiteten og troverdigheten til FNs menneskerettighetsråd», skrev organisasjonene i brevet til utenriksministeren.
Henvendelsen bygget på budskap fra sivilsamfunnet i det okkuperte Vest-Sahara. Også internasjonale foreninger ytret sin bekymring, ledet an av den Genève-baserte menneskerettighetsorganisasjonen International Service of Human Rights. Det nyttet ikke. Marokko slo sin afrikanske motkandidat Sør-Afrika.
Presidentskapet av menneskerettighetsrådet gir viktig symbolsk og praktisk makt. Presidenten foreslår kandidater til FNs ekspertmekanismer, utnevner eksperter til undersøkende organer og skal bygge bevissthet og tillit til FNs menneskerettighetsråd.
De siste årene har blant annet FNs torturkomite og FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling – begge underlagt menneskerettighetsrådet – fordømt Marokko for gjentatte og omfattende menneskerettighetsbrudd i det okkuperte Vest-Sahara.
Marokko er også blitt fordømt for sin systematiske avstraffelse av ofre som har brakt saker til organene, som begge ligger under menneskerettighetsrådet.
Da Marokko var oppe til evaluering i menneskerettighetsrådet i fjor, ytret norske myndigheter sin bekymring over at landet nekter rådets eksperter å få besøke Vest-Sahara.
Det er åtte år siden forrige gang et slikt besøk fra FN fant sted. Krav fra organene i FNs menneskerettighetsråd om å løslate saharawiske fanger eller etterforske tortur, blir møtt med øredøvende taushet fra den marokkanske regjeringen.
Vi står nå i en situasjon der et land som aktivt motarbeider FNs menneskerettighetsråd er satt til å lede det. Landet er attpåtil en okkupasjonsmakt som har holdt et helt folk nede med jerngrep siden 1975. Presidentskapet kan bare tolkes som et forsøk på å renvaske og dekke over egne menneskerettighetsovergrep.
Det er avgjørende at land som Norge nå følger opp og sørger for at Marokko blir holdt ansvarlig som president av rådet. FN-avgjørelser må følges opp med politisk press og avstraffelse av menneskerettighetsforkjempere må bli fordømt. Troverdigheten til FN-systemets viktigste organ for menneskerettigheter står på spill.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.