Meninger:
Regnskogen beskyttes, mens andre naturtyper er fritt vilt
Samtidig som avskogingen avtar i Amazonas, forverres situasjonen for den tropiske savannen Cerradoen, som huser titusener av arter og kan være avgjørende for å få klimaregnskapet til å gå opp.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, som jobber med avskoging og Norges klima- og skoginitiativ
Siden starten av året har nyhetsbildet om verdens største regnskog hatt en positiv utvikling, som vi ikke har sett på en årrekke. Avskogingen i en rekke land er på vei ned. I juli kom nyheten om at avskogingen i brasilianske Amazonas har falt med 60 prosent sammenlignet med juli i fjor. Og i Colombia ble avskogingen i 2022 redusert med 29 prosent fra året før.
Slike nyheter er svært velkomne etter flere år med en dyster utvikling, der stadig større naturområder har blitt ødelagt, hovedsakelig for å gjøre plass til soya- og kjøttproduksjon. Amazonas-landene, og særlig Brasil med president Lula i spissen, bør heies på for innsatsen.
Samtidig strekker naturtapet i Sør-Amerika seg langt utover Amazonas, og rammer en rekke andre viktige økosystemer og naturtyper i regionen.
Cerradoen raseres
Vi trenger ikke se lengre enn til Cerradoen, som grenser til den sørlige delen av brasiliansk Amazonas. Gressmarken på to millioner kvadratkilometer er like stor som Mexico og er hjem til nesten 5 prosent av alle verdens arter. Her lever arter som jaguar, kjempebeltedyr, mankeulv og fuglen stornandu, som er Sør-Amerikas svar på strutsen.
Naturen her raseres i rekordfart. Mer enn halvparten av arealene er allerede ødelagt. I juli kom tallene som viser at tapet av natur på Cerradoen har økt med 21 prosent i årets seks første måneder sammenlignet med samme periode i fjor.
Situasjonen for Cerradoen er kritisk. Og naturødeleggelsene er, i likhet med i Amazonas, som regel knyttet til landbruk, særlig til produksjon av soya, kjøtt, palmeolje, mais og hvete. Pampasen (gressmark i Argentina), Gran Chaco (gressmark og savanne i Argentina), Orinoquía (savanne i Colombia) og Cerradoen er blant de meste utsatte økosystemene, etter Amazonas.
Kan være avgjørende for klimaregnskapet
Gressmarker og savanner utgjør opptil 80 prosent av verdens produktive matjord og forsvinner raskere enn alle andre hovedøkosystemer. Områdene domineres av gress og urter, spredte forekomster av busker og trær, og har svært rikt naturmangfold. I tillegg lagrer denne typen natur store mengder karbon i bakken, og kan være avgjørende for det globale klimaregnskapet.
Etter WWFs anslag lagrer vegetasjonen og jordsmonnet i Cerradoen 238–576 millioner tonn karbon, noe som er rundt 5–12 ganger mer enn de totale norske utslippene i 2021.
Sammenlignet med Amazonas får de andre økosystemene forholdsmessig lite oppmerksomhet i nyhetsbildet. Dette til tross for at det er de samme drivkreftene og konsekvensene i både skog- og gressdominerte økosystemer.
Lovverket må utvides
I år vedtok EU nytt lovverk for å bekjempe global avskoging. Lovverket forbyr markedsaktører på det europeiske markedet å kjøpe, selge eller eksportere storfekjøtt, soya, palmeolje, gummi, kakao, kaffe, tømmer og treprodukter som har blitt produsert på nylig avskogede områder.
I tillegg kreves sporbarhet til produksjonspunktet, dokumentasjonsoverføring ved salg, og aktsomhet fra kjøperen. Denne reguleringen blir sett på som verdensledende, og er effektiv for å motvirke klima- og naturkrisen, da EU er verdens nest største importør (etter Kina) av råvarer som kan knyttes til tropisk avskoging.
Men baksiden av medaljen er at lovverket begrenser seg til skog. Råvarene som produseres på gressmark, savanne eller torvmyr er dermed ikke omfattet av regelverket, og kan selges og kjøpes fritt på EU-markedet, også i Norge. Slik lovverket er i dag, kan dette fort bidra til at en del av råvareproduksjonen fra Amazonas forflyttes til de gressdominerte økosystemene, som Cerradoen og Orinoquía.
I juni 2024 skal EU ha sin første gjennomgang av regelverket for å se om det skal utvides til å omfatte savanner. Og i 2025 skal de vurdere om enda flere økosystemer skal inkluderes (gressmark, våtmark og torvmyr), samt flere råvarer (for eksempel, fjærfe, svinekjøtt, mais og kassava).
Med det nye lovverket ser vi at EU erkjenner unionens fotavtrykk på verdens skoger, men det er ennå en vei å gå. For å skikkelig ta tak i natur- og klimakrisen handler det nettopp om å se produksjonssystemene i sammenheng, og sikre like spilleregler for all natur som er av interesse for næringsvirksomhet. Først da kan vi skape de endringene som er nødvendige for å ta vare på den fantastiske og varierte naturen som finnes på Cerradoen og de andre gresslettene i Sør-Amerika.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.