Kraftig nedgang i avskogingen i Amazonas: – Årets beste klimanyhet, mener Norges klima- og miljøminister

Brasils miljøvernminister Marina Silva forteller The Guardian om en 60 prosent reduksjon i avskogingen i juli, kun dager før et avgjørende regionalt toppmøte om Amazonas. De nøyaktige tallene vil først bli offentliggjort om kort tid. 

– President Lulas regjering har vist at politikk virker. Jeg er veldig imponert over omfanget av tiltak som er iverksatt i løpet av disse syv første månedene under Lulas styre, sier Espen Barth Eide.

Tallene har likevel overrasket regnskogkjennere.

– Det har vært en nedgang i avskogingen dette halvåret, men det er vanlig at brannene og avskogingen øker når det blir tørrere. Mange hadde derfor forventet en økning i juli, men det ser ikke ut til å ha skjedd i år. Dette er veldig, veldig lovende, sier Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet.

Barth Eide: – Tar i bruk hele verktøykassen

For ett år siden satt høyrepopulistiske Jair Bolsonaro fortsatt ved makten i Brasil. Men etter at Luiz Inacio Lula da Silva vant valget og overtok makten i begynnelsen av 2023, har beskyttelse av regnskogen vært prioritert.

Barth Eide mener at hovedgrunnen til at man ser resultatene så raskt, er at Brasils regjering har tatt i bruk hele verktøykassen.

– Miljøpolitiet Ibama, sammen med andre deler av myndighetene, har iverksatt en rekke operasjoner for å arrestere de som avskoger ulovlig, blant annet inne i urfolksterritorier. Banker og finansinstitusjoner har forpliktet seg til å nekte kreditt og lån til eiere av områder som nylig er avskoget. Og myndighetene har stort fokus på å bidra til en bærekraftig økonomi i Amazonas, sier han.

Norge har også et tett samarbeid med Brasil om dette, blant annet gjennom Amazonasfondet, der Norge er største bidragsyter.

– Vi jobber for å få med flere andre land, for å støtte opp om det Brasil nå er i ferd med å få til. Vi ser også gode resultater fra andre skogland. Det er viktig for hele verden at vi tar vare på de viktigste grønne lungene som er igjen på planeten. Klarer vi ikke det, er det rett og slett ikke mulig å sikre et levelig klima på kloden i framtiden, sier ministeren.

Regnskogfondet: – Ikke flere straffefritak

Anders Haug Larsen i Regnskogfondet mener at forventningene, som regjeringsskiftet skapte i Brasil, har spilt en avgjørende rolle for å få til nedgangen i juli.

– Lula-regjeringen har satt som mål å få avskoging ned til null. De har startet arbeidet med å gjenopprette en del av miljøinstitusjonene og utlyst et hundretalls stillinger som skal bemannes, sier han.

Han påpeker at det meste av avskogingen skjer ulovlig.

– Når aktørene nå ser at det ikke lenger er noen straffefritak og at de kan bli tatt, så er det ikke lenger så attraktivt.

President Lula og miljøministeren Silva har trappet opp halvmilitære operasjoner mot ulovlig jordokkupasjon og ulovlig gruvedrift i regnskogen, og har sørget for bedre avmerking av urfolksområder og erklært flere vernede områder.

I løpet av årets første seks måneder falt avskogingen av det brasilianske Amazonas med 34 prosent, sammenlignet med året før, ifølge Deter Satellite Alert System.

Toppmøte om Amazonas 

Med regjeringsskiftet i Brasil kunne også norske midler, som har vært plassert i Amazonasfondet, brukes til gjenoppbygging av institusjoner og videreføring av programmer. Og neste uke er Brasil vert for åtte land i regionen med store regnskog i Belem, Brasil. Målet er å få flere konkrete tiltak på plass.

– Det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, må stille opp i enda større grad for at Brasil og de andre landene skal lykkes, mener Haug Larsen.

Økt pengestøtte er bare en del av bildet, ifølge ham.

– Flere land må i større grad regulere import av varer som bidrar til avskoging, stille strengere krav til import fra regnskoglandene og næringslivet må rydde opp i sine verdikjeder.

Regnskogfondet og samarbeidspartnere deltar også på Amazonas-toppmøtet.

– Sivilt samfunn og urfolk må være en del av diskusjonene om løsningene som pekes ut, sier Haug Larsen.

Norske myndigheter deltar på møtet med spesialutsending for klima og miljø Hans Brattskar, leder for klima- og skoginitiativet Andreas Dahl-Jørgensen og den norske ambassaden i Brasilia.

2022 var et dystert år

De nye tallene er et lyspunkt etter et mørkt år i 2022.

Tallene for 2022 viste at tapet av tropisk skog globalt økte med ti prosent fra året før. Det tilsvarer elleve fotballbaner med uberørt regnskog tapt hvert minutt. Det tilsvarer også utslipp av 2,7 milliarder tonn CO₂. Dette er like mye som de årlige fossile utslippene til verdens mest folkerike land, ifølge Klima- og miljødepartementet.

Brasil sto i 2022 for den største andelen av skogtapet med 43 prosent. 2022 var det siste året hvor Bolsonaro fortsatt satt med makten. Under hele hans presidentperiode økte avskogingen kraftig.

Kraftig reduksjon også i Colombia

Tidligere i sommer meldte NTB at avskogingen i Colombia også er redusert med over 29 prosent i 2022 sammenlignet med året før, først og fremst i Amazonas-regionen.

Regjeringen til president Gustavo Petro har som mål å prioritere beskyttelse av miljøet og har blant annet bedt land slette gjeld i bytte mot bevaring av skog i Amazonas.

Over hele landet ble det i fjor hogd 1235 kvadratkilometer skog, som er 500 kvadratkilometer mindre enn i 2021, og det laveste tallet siden 2013.

Reduksjonen har vært mye raskere enn regjeringen har spådd. Dens mål var å redusere hogget område til 1400 kvadratkilometer innen 2026.

– Dette året har vi hatt en svært god reduksjon. Spørsmålet er om vi kan holde det gående i 2024, 2025 og 2026, sa miljøminister Susana Muhamad, ifølge NTB.

Hun sa at bakgrunnen for reduksjonen er at myndighetene har jobbet med lokalsamfunn og betalt dem for å beskytte skogen, samtidig som de har tatt ut siktelser mot dem som finansierer ødeleggende virksomhet som kvegdrift, dyrking av kokaplanter og ulovlige gruver.