Meninger:
Skal klimabevegelsen jobbe mot høyreekstremisme og for et fritt Palestina?
Unge klimaaktivister får kritikk for å engasjere seg i andre saker enn klima. Den kritikken kan de se bort fra.
Aktivist for klimarettferdighet
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Jeg har gjentatte ganger blitt kontaktet av mennesker som er uenige i at mange i den unge klimabevegelsen velger å sette søkelys på andre sosiale spørsmål i bevegelsens navn.
De er bekymret for om denne utviklingen gjør at klimasaken kommer i bakgrunnen. Noen har også oppfattet dette bredere engasjementet som et tegn på at unge klimaaktivister har forlatt klimakampen.
Jeg vil gjerne fortelle hvorfor jeg mener det er helt nødvendig av bevegelsen å arbeide bredere, og hvorfor vi må fortsette med det.
Det er politisk
Den sterke polariseringen vi ser i dag, får oss til å glemme sammenhenger.
Å minne om klimakrisens virkninger og koblinger til andre kriser og konflikter er en måte å fortsette klima- og naturkampen på, til tross for den usikre situasjonen i verden i dag.
Jeg erfarer at mange har et ønske om å gjøre klima- og naturkrisen mindre politisk i et håp om å samle flere mennesker og minske polariseringen. Jeg tror ikke lenger på den løsningen.
Vi har ikke tid til å gjøre klimakrisen mindre politisk enn den faktisk er.
Det er ikke ved å framheve sammenhenger at klima- og naturspørsmål blir uklare. Det er da de blir klarest.
Historiefortelling og verdensbilde
Den unge klimabevegelsen jobber, både internasjonalt og nasjonalt, med sammenhengene mellom klima- og naturkrisen og andre sosiale spørsmål og rettferdighetskamper. Enten det dreier seg om fattigdom, krig og konflikt, demokrati, ekstremisme, likestilling eller menneskerettigheter.
I Polen har klimabevegelsen arbeidet for demokrati og regjeringsskifte. Det var nødvendig også for å få gjennom klimahandling. I England og Frankrike arbeider de mot kolonialisme og statseide selskapers og energiselskapers virke i andre land.
Nå er den franske miljøbevegelsen også viktig i kampen mot høyreekstremisme. Senest i forrige uke kontaktet bevegelsen klimaaktivister i andre land for å be om tips og erfaringer i nettopp denne kampen.
Store deler av klimabevegelsen jobber for våpenhvile og et fritt Palestina. I Norge samlet den unge miljøbevegelsen seg rundt Fosen-demonstrasjonene for opprettholdelse av menneskerettigheter.
Og, slik jeg har skrevet om tidligere i Panorama Nyheter, arbeider klimabevegelsen i Ukraina for å få inn naturrestaurering som en del av krigsskadeerstatningen.
Det er ikke ved å framheve disse sammenhengene at klima- og naturspørsmål blir uklare. Det er da de blir klarest.
En del av årsaken til klima- og naturkrisen er skjev ressursfordeling og utnyttelse av mennesker og land. Derfor er det for mange aktivister viktig å bruke begreper som «grønn kolonialisme» og «klima-apartheid».
Bruken av disse begrepene er et forsøk på å forstå og formidle hendelser i nåtiden vår ved å trekke nødvendige paralleller til fortiden, ved å fortelle deler av historien vår på nytt på en sannere måte.
Det er et forsøk på å formidle noe av det som gjorde klimakrisen mulig, og forhåpentligvis gjennom det, gjøre det lettere for oss å kjenne igjen skadelige maktstrukturer og bryte med dem.
Ved å ta til orde for andre politiske spørsmål, mener jeg den unge klimabevegelsen gjør det samme nå som vi gjorde i 2019, nemlig å løfte fram sammenhenger og informasjon slik at vi kan handle og handle riktig.
Jeg mener vi har erfart at oppvåkning på ett område, kan føre til oppvåkning på nye. Vår kunnskap og forståelse i en sak muliggjør forståelse i en annen. Å gi energi til en frihetskamp kan gjøre en annen mulig.
Oppvåkning på ett område, kan føre til oppvåkning på nye. Vår kunnskap og forståelse i en sak muliggjør forståelse i en annen.
Feil narrativ
Jeg ønsker også å minne om at klimaet for å drive aktivisme har forandret seg de siste årene. Som fellesskap, har vi forandret det. NRK skrev 18.06.2024 at klimaengasjementet som ble vist i 2018 og 2019 har vært «fraværende fra offentligheten».
Jeg mener at mediene til dels har vært fraværende når det gjelder det unge klimaengasjementet.
Redaktører og journalister har et ansvar for å rette oppmerksomhet dit det trengs, et ansvar for å legge merke til bevegelser som arbeider på ulike måter i samfunnet, også når bevegelsene utvikler seg.
Det ansvaret mener jeg flere nyhetsmedier i Norge har feilet å ta overfor den unge klimabevegelsen. Å bidra til et narrativ som får det til å se ut som at en bevegelse som fortsatt roper høyt, arbeider hardt og samler unge på tvers av landegrenser, har stilnet, mener jeg er alvorlig.
Ikke Fridays for Future i Norge
I 2019, da Fridays for Future (FFF) ble etablert i land over hele verden, var FFF mange steder den første og eneste organisasjonen for unges klimaengasjement.
Den ble et etterlengtet samlingspunkt og bidro til en sterk oppvåkning i forståelsen av nettopp hvor politisk klimakrisen er. Det ble også en oppvåkning i mulighetene for medvirkning.
Grunnen til at FFF aldri ble etablert som egen organisasjon i Norge, var at skolestreikene ble arrangert i samarbeid mellom de mange allerede eksisterende klimaorganisasjonene for unge i Norge, som Miljøagentene, Changemaker, Natur og Ungdom, Spire, KFUK-KFUM, Greenpeace og XR. I Norge hadde vi allerede sterke organisasjoner og tydelige møtepunkter.
Sammenhengene
Muligheten til påvirkning innebærer et stort ansvar. Det ansvaret er vi mange som handler etter nettopp ved å kjempe ulike frihetskamper, nettopp ved å våge å være politiske, nettopp ved å vise solidaritet, enten det er med Palestina eller Sudan, i bekjempelsen av høyreekstremisme og mot autokratiets frammarsj.
Noe annet ville vært umulig for de fleste av oss. Vi vet også at uten solidaritet finnes ingen løsninger på klimakrisen.
Det er sterke likhetstrekk mellom de strukturelle kreftene som har ført oss inn i klimakrisen og de som opprettholder den. Å sette fokus på de politiske hendelsene der disse kreftene kommer tydeligst til syne, enten det handler om maktmisbruk og utnyttelse, skjevfordeling eller en sannere historieforståelse, er også en måte å kjempe for klimahandling.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.