– Fredsskapere må kunne snakke med fanden selv 

De fleste kjenner ham som profilert byrådsleder i Oslo. Litt mindre kjent er det at Ap-politikeren også har en fartstid som statssekretær i Utenriksdepartementet – der oppgaven var å bidra til fredsprosesser i blant annet Palestina, Sudan, Eritrea og Afrika for øvrig.

Den tidligere fredsdiplomaten viser til at terrorstempling, som amerikanske myndigheter ofte har gått i bresjen for, gjør at det samtidig skapes hindringer for fredsprosesser.

– Mange steder har «terrorlisting» ført til handlingslammelse. Det bremset for eksempel mulighetene for samtaler med FARC og ELN i Colombia. I Afghanistan var det Taliban som fylte vakuumet som oppsto så snart de internasjonale styrkene trakk seg ut. I neste omgang måtte det internasjonale samfunnet forholde seg til dem uansett om de var terrorstemplet. Og det må man fortsatt – blant annet for å få bistand inn i landet, sier Johansen.

Han mener det var riktig av daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt å invitere Taliban-ledere til Norge i januar i fjor. Og at det var riktig av ham selv å møte den palestinske statsministeren Ismail Haniyeh (Hamas) i mars 2007 – på oppdrag fra Stoltenberg 2-regjeringen og daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Palestinsk enhetsregjering

Hensikten den gang var å overbringe et budskap på vegne av Norge - og med støtte fra flere land - om at partene i Palestina, Hamas og Fatah, burde fortsette dialogen med sikte på å etablere en nasjonal enhetsregjering. En slik enhet ble ansett som viktig etter lange perioder med fiendtligheter mellom de to palestinske hovedaktørene.

På dette tidspunktet var det en ny optimisme til stede på palestinsk side. Måneden før var det inngått en samarbeidsavtale mellom partene, i Mekka.

Møtet mellom Johansen og Haniyeh markerte den formelle gjenopptakelsen av Norges diplomatiske kontakt med den palestinske samlingsregjeringen, og skapte bekymring i Israel og USA. 

Den tidligere Ap-statssekretæren husker møtet med den palestinske Hamas-statsministeren som positivt.

– Haniyeh framsto ikke som noen hardliner. Han var lyttende til budskapet jeg framførte, sier Johansen.

Israel nektet å ta imot

Planen den gang var at Johansen skulle reise videre til Israel for å ha møter i nasjonalforsamlingen Knesset, men Israel nektet å ta imot ham.

– Mitt inntrykk var at israelsk diplomati ble satt i bevegelse umiddelbart etter at møtet mitt med Haniyeh ble kjent. Israel la press på ulike land for å ta avstand fra kontakten med Hamas, sier Johansen.

Han erkjenner at det norske framstøtet for å styrke palestinsk enhet og statsstruktur – på veien mot en mulig tostatsløsning - ikke bar frukter.

– Nøyaktig hva som skjedde i kulissene er vanskelig å si. Situasjonen var ekstremt krevende. Det ble ingen felles palestinsk regjering og ingen samling av palestinske sikkerhetsstyrker. Jeg ser fortsatt på det som en tapt mulighet, sier Johansen.

– Hva ellers skal man ha tro på?

– Dette var 14 år etter Oslo-avtalen og mye har skjedd siden. Har du fortsatt tro på en tostatsløsning?

– Hva ellers skal man ha tro på i den israelsk-palestinske konteksten? Jeg noterer meg at enkelte forskere mener at tostatsmodellen er død, men finnes det alternativer? Har man da tatt inn over seg konsekvensene av det som skjedde 7. oktober? Måten denne siste runden med krigshandlinger startet på tyder heller på at enstatsløsningen er helt død. Fra topp til bunn i både det israelske og det palestinske samfunnet hersker det en grunnleggende frykt, folk er livredde hverandre. At man skulle klare å bo sammen, innenfor én stat, er krevende å se for seg. Det fordrer en tillit til naboen, som ikke er der.

– Og hvem har skylden for at man ikke har kommet nærmere en tostatsløsning?

– Jeg har ikke startet i jobben som generalsekretær ennå. Dessuten har jeg jo ikke fulgt konfliktbildet like tett de siste årene, så det vil jeg være litt forsiktig med å gå inn i, men jeg var der – i Øst-Jerusalem og Hebron – tidligere i år, sammen med enkelte norske ordførere. Vi så forholdene. Vestbredden er fortsatt okkupert og levekårene er svært vanskelige. Budskapet fra unge palestinere er at de ikke har noen framtid.

– Ideene bak Hamas vil ikke bli eliminert

Den påtroppende generalsekretæren har ingen tro på at den israelske bombingen og bakkeinvasjonen vil kunne knuse Hamas fullstendig.

– Kanskje kan Israel klare å knuse Hamas’ militære apparat slik det er i dag, men det betyr jo ikke at ideene bak Hamas eller den palestinske motstandsviljen vil bli eliminert. Jeg synes tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har uttalt seg klokt om dette. Han påpekte at Israel har en taktikk for den pågående krigsoperasjonen, men ingen strategi for det som skal komme etterpå.

– USA er en viktig donor for Norsk Folkehjelp, Men i 2016 måtte Folkehjelpa inngå et forlik med amerikanske myndigheter om tilbakebetaling av 16 millioner kroner, etter støtte til aktører USA ikke likte i flere land. Året før hadde Israel-venner i USA beskyldt Folkehjelpa for indirekte støtte til «terrororganisasjonen» Hamas i Gaza. Hvordan skal dette håndteres?

– Ulike hjelpeorganisasjoner har ulike mandater, ulike særpreg. Mens nøytralitetsprinsippet står sterkt i Røde Kors, så har Folkehjelpa et annet fokus for mye av sitt arbeid. Vi jobber blant annet med styrking av sivilsamfunnet. Det handler om å gi folk verktøy til bedre å kunne håndtere sine egne liv. Vår primære lojalitet må ligge hos målgruppene vi jobber for. Vi skal åpenbart ikke gå inn i avtaler om støtte der det er så mye «strings attached» at det svekker denne lojaliteten.

14 i familien ble drept

Den påtroppende toppsjefen viser ellers til at Norsk Folkehjelp anså anklagene fra 2016 om støtte til Hamas som uberettigede. Organisasjonens talspersoner forklarte at man hadde arrangert et seminar på Gaza hvor hensikten var å stimulere ungdom til politisk engasjement, og til dette seminaret inviterte man representanter fra alle politiske partier på Gaza.

Johansen vil tiltre stillingen som generalsekretær i organisasjonen 25. januar neste år. 

Den palestinske toppolitikeren han møtte i 2007, Ismail Haniyeh, er i dag leder av Hamas’ politiske byrå og bosatt i Qatar. 17. oktober i år meldte israelske medier at 14 medlemmer av Haniyehs familie var drept i et israelsk luftangrep mot hjemmet deres i Gaza City.

SISTE: Natt til torsdag melder det israelske militæret også at deres jagerfly har angrepet boligen til Hamas-leder Ismail Haniyeh på Gazastripen, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Det framgår ikke av meldingen om noen ble drept eller såret i angrepet. 

IDF hevder at huset ble brukt som «terrorinfrastruktur» og som møteplass for ledere i forbindelse med «terrorangrep» mot israelske sivile og IDF-soldater.

Les mer: 12 ting du bør vite om Norges bistand til Palestina