Meninger:
Åpenhetslovens utilstrekkelige regulering av næringslivet i Israel-Palestina-konflikten
På tross av gode intensjoner, begrenset dessverre den forrige regjeringen Åpenhetslovens regulering av næringslivets ansvar i den israelsk-palestinske konflikten.
Spesialrådgiver innen folkerett og advokat i Redd Barna
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
I et debattinnlegg 1. mars påpekte medlemmene i Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv ansvaret næringslivet har i Israel-Palestina-konflikten etter OECDs retningslinjer.
Det er bra at de understreker det særlige ansvaret næringslivet har for å sikre at virksomheten deres ikke bidrar til brudd på humanitærretten, også kalt krigens folkerett.
Hadde selskapet Nammo, som har hovedkontor i Norge, hatt større kunnskap om ansvaret deres for å sikre respekt for humanitærretten også hos forretningsforbindelser, hadde de nemlig kunnet avdekket at leveransene deres av rakettkastere til USA i 2014, med stor sannsynlighet ville bli brukt i Israels krigføring i Gaza og på Vestbredden, hvor det også skjedde folkerettsbrudd for ti år siden.
Men medlemmene i Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv tar likevel delvis feil når de skriver at aktsomhetsvurderinger for næringslivet er blitt en rettslig forpliktelse for virksomheter gjennom Åpenhetsloven som trådte i kraft i 2022.
Håpet er at denne regjeringen i sin varslede gjennomgang av Norges samhandling med Israel, vil rette opp feilene den forrige regjeringen gjorde da de ikke påla selskaper i Åpenhetsloven å rapportere på hva de gjør for å hindre at de ikke bidrar til de krigsforbrytelsene vi nå se i Gaza.
Loven følger ikke alle OECDs retningslinjer
Ifølge OECDs retningslinjer skal virksomheter utføre aktsomhetsvurderinger av om deres virksomhet bidrar til negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter, som også omfatter humanitærretten, enten direkte eller gjennom forretningsforbindelser, herunder oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter i sin virksomhet.
«Oppstrømsaktiviteter» omfatter produksjonen av varer og tjenester fra råvarestadiet til ferdig produkt. «Nedstrømsaktiviteter» gjelder bruk og utnyttelse av produktet eller tjenesten fra kundens eller forbrukerens side.
Utvalget som foreslo å vedta en egen Åpenhetslov, var tydelig i anbefalingen sin til departementet på at loven burde gjennomføre OECDs retningslinjer i Norge.
Likevel valgte den forrige regjeringen å legge inn en begrensing i Åpenhetsloven om at den ikke gjelder negative konsekvenser som varen eller tjenesten kan ha i fremtidige ledd (nedstrømsaktiviteter).
Selv om denne begrensningen ikke er veldig tydelig i lovteksten, presiserte man likevel i proposisjonen at loven ikke gjelder for nedstrømsaktiviteter.
Hvorfor man valgte å gjøre denne avgrensningen i Åpenhetsloven, i strid med både OECDs retningslinjer og anbefalingene fra utvalget som foreslo loven, ble ikke begrunnet av den forrige regjeringen.
Alvorlige konsekvenser i Gaza
Konsekvensene av avgrensingen mot nedstrømsaktiviteter i Åpenhetsloven er tydelige i de pågående lidelsene vi nå ser i Gaza.
I november 2023 uttalte for eksempel Helge Husby, administrerende direktør i Chemring Nobel, til VG at de ikke kan utelukke at deres våpenkomponenter som er solgt til amerikanerne, er brukt i våpen som brukes av Israel i krigføringen på Gazastripen. Og uttalelsene fra Kongsberg Gruppen til FriFagbevegelse om at de ikke vet hvor deres leveranser til F-35, som brukes av Israel i Gaza, blir brukt, viser at selskapet ikke forstår hvilke forventninger vi har til at ansvarlige selskaper gjør grundige aktsomhetsvurderinger også av forretningsforbindelsene deres.
Den avgrensningen forrige regjering gjorde i Åpenhetsloven når det gjelder nedstrømsaktiviteter er derfor svært uheldig, og den bidrar ikke til å oppfylle vårt felles ansvar for å hindre de forferdelige overgrepene som nå skjer mot sivilbefolkningen i Gaza.
Nåværende regjering skal ha skryt for at de i sin eierskapsmelding har tydelige forventninger om at statseide selskaper, som har interesser i konfliktområder, gjør særlig grundige aktsomhetsvurderinger av om deres virksomhet bidrar til brudd på humanitærretten i sine nedstrømsaktiviteter.
Håpet er dermed at denne regjeringen i sin varslede gjennomgang av Norges samhandling med Israel, vil rette opp feilene den forrige regjeringen gjorde da de ikke påla selskaper i Åpenhetsloven å rapportere på hva de gjør for å hindre at de ikke bidrar til de krigsforbrytelsene vi nå ser i Gaza.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.