Mahsa Aminis (22) død: – Dråpen som fikk begeret til å renne over

Onsdag 16. september døde iranskkurdiske Mahsa Amini i varetekt i Iran. Tre dager tidligere ble 22-åringen stoppet og arrestert av det iranske «moralpolitiet» – Gasht-e Ershad – for å ikke ha brukt hijaben på en forsvarlig måte.

Ifølge myndighetene døde Amini av hjertesvikt. Ifølge familie og venner var hun helt frisk og skal ha blitt banket opp i moralpolitiets varetekt.

Dødsfallet har utløst enorme demonstrasjoner. I Iran har tusenvis av mennesker tatt til gatene for å protestere mot myndighetene tolv dager på rad.

Videoer i sosiale medier viser kvinner som brenner sjal og klipper av seg håret mens de synger «kvinne, liv, frihet».

– Folk er sintere

Demonstrasjonene skal være de største på flere år. Ikke siden 2019 skal man ha sett lignende mobilisering da iranere tok til gatene for å protestere mot økte bensinpriser.

Det er ved flere anledninger meldt om voldelige sammenstøt mellom sikkerhetsstyrkene og demonstrantene. Mer enn 1200 skal ha blitt arrestert, inkludert flere journalister. I tillegg er rundt 60 drept, ifølge iranske medier.

Selv skal president Ebrahim Raisi ha omtalt protestene som «opprør» og oppfordret til «besluttsom inngripen mot motstandere av landets og folkets sikkerhet», ifølge NTB.

Den Oslo-baserte eksilorganisasjonen Iran Human Rights (IHR) hevder på sin side at minst 76 mennesker har mistet livet, men tror tallet er mye høyere.

– Det er vanskelig å slå fast både på grunn av internettbegrensninger, men også fordi familier blir truet av sikkerhetspolitiet at om dersom de går ut med den type informasjon, får det følger for dem, sier IHR-leder Mahmood Amiry-Moghaddam til Bistandsaktuelt.

Er det én ting det iranske regimet kan, så er det å bruke vold, mener Amiry-Moghaddam.

– Det har de lang erfaring med. Det er gått mange dager nå, og selv om myndighetene har brukt rå makt og skutt direkte, så ser de at protestene ikke har avstått hverken i spredning eller intensitet, de har tvert imot fortsatt i hele landet. Det er en klar indikator på at store deler av folket ikke lenger ønsker dette regimet.

Han mener protestene som finner sted nå, skiller seg ut fra tidligere protester.

– Man ser tydelig at folk er mer bestemt og at det er et større sinne rettet mot myndighetene.

Bygget seg opp over flere år

– Drapet på Mahsa Amini var dråpen som fikk begeret til å renne over, sier Amiry-Moghaddam.

– Folket, både unge kvinner, menn og eldre, har fått nok av et undertrykkende regime som har fratatt dem deres mest elementære rettigheter. I tillegg er det enormt med korrupsjon og myndighetene har ikke evnen til å løse folks daglige problemer.

Internasjonale sanksjoner og skyhøy inflasjon har ført til at landet står midt i en økonomisk krise.

– Iranere har levd under meget vanskelige forhold økonomisk samtidig som myndighetene bruker milliarder av kroner på et atomprogram som ingen skjønner noe av eller støtter. De bruker også enorme summer på å støtte militser i Libanon og i Jemen, mens det iranske folket lider, sier Amiry-Moghaddam.

På toppen av det hele kom koronapandemien og påfølgende nedstengninger.

– Mahsa Aminis død kan på mange måter sees på som en gnist som har tent et offentlig opprør mot uadresserte klager som har hopet seg opp over flere år, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, K. S. Batmanghelichi.

Det vi ser nå, er noe som sannsynligvis har bygget seg opp de siste 40 årene, mener hun.

– Det virker som man har en yngre generasjon som ser ut til å være fryktløs, lei og som ikke har noe å tape, sier Batmanghelichi.

Et symbol for de unge

Mahsa Aminis dødsfall er blitt et symbol for sammenløpet av mange ulike kamper for de yngre generasjonene, tror Batmanghelichi.

– Det er ikke bare en kamp mot obligatorisk hijab. Det faktum at hun er kurdisk, gjør også at hun er blitt en symbolsk figur gjennom sin død for kurdernes kamp mot den iranske staten.

Hijaben er i dette tilfellet utgangspunktet for mange ulike misnøyer i ett, mener førsteamanuensisen, som har spesialisert seg i Irans moderne historie og kvinnebevegelser.

– Dette handler om kvinners rettigheter, retten til likestilling, bevegelsesfrihet, å ikke la noen dømme deg, til å ikke la noen diktere hva du skal ha på deg, retten til å ha et valg, sier Batmanghelichi.

Hun tror ikke myndighetene er forberedt på hvor uhemmet den yngre generasjonen er.

– Det er ingenting som binder dem til er bestemt verdisystem som de må forsvare. De forsvarer ikke religiøse verdier; de forsvarer sin rett til å ha et liv. De søker et liv hvor de ikke risikerer å bli forfulgt, hvor de har sosiale og politiske friheter, sier hun.

– Det virker som om denne yngre generasjonen er mindre reformvennlig og heller vil bli kvitt den geistlige autoriteten i landet.

Les også:

Det iranske regimet for retten