– Marerittet i Jemen kan være på vei mot et sluttspill

– Dette er så bekmørkt. Det jemenittiske samfunnet er ødelagt på en måte man ikke har sett siden det osmanske riket, sier forsker og forfatter Cecilie Hellestveit.

Denne uka er det åtte år siden Operation Decisive Storm, da saudiske jagerfly slapp de første bombene over Jemens hovedstad Sana.

Ifølge uavhengige Yemen Data Project har den saudiledede koalisjonen gjennomført nær 25 000 luftangrep – som har ført til ekstreme ødeleggelser og umenneskelige lidelser. Titusener er drept. Og mer enn halvparten av befolkningen, om lag 17 millioner, vet ifølge FN ikke om de har mat på bordet i morgen.

I 2011 tok millioner av jemenitter til gatene mot et autokratisk styre som hadde hatt makten siden 1970-tallet. Men heller ikke Ali Abdullah Salehs avgang skapte ro. Og siden har interne motsetninger og regional rivalisering fungert som bensin på et bål.

I Hellestveits bok Ulykkelige Arabia fra 2021, heter det at Jemen er «et land hvor Gud er stor og staten er død». Men hvorfor endte landet opp som arena for et geopolitisk maktspill?

– Salehs regime klarte aldri å skape en sentralstyrt stat. Jemen var egentlig bare en ansamling av klanforbund, på mange måter de samme klanene som har eksistert i landet siden før profeten Muhammed, sier Hellestveit.

Hun er samfunnsviter og jurist med doktorgrad i krigens folkerett fra Universitetet i Oslo. Gjennom en årrekke har Hellestveit forsket på væpnede konflikter med særlig vekt på Midtøsten. Hun forklarer at USA støttet president Saleh i det som tidlig på 2000-tallet utviklet seg til et ekstremt krevende partsforhold – hvor USA tilsynelatende sto på samme side som Iran, mot Saudi-Arabia.

Jemenittisk etterretning og al-Qaida

– Problemet for president Saleh var at pengebingen tidlig på 2000-tallet var i ferd med å gå tom. I tillegg hadde ti av nitten som deltok i 11. september-angrepet, jemenittisk opphav. Osama bin Laden satt i Afghanistan, men mange av hans nærmeste støttespillere var jemenitter som etter 2002 dro tilbake til Jemen, hvor al-Qaida og jemenittisk militæretterretning av historiske grunner hadde svært tette bånd.

Hellestveit forklarer at Saleh, etter gjenforeningen mellom sør og nord på 1990-tallet, brukte al-Qaida til å legge Sør-Jemen under seg, og at hans visepresident Ali Mohsen al-Ahmar sendte jemenittiske al-Qaida-folk til Irak for å slåss mot amerikanerne fra 2003.

– Saleh fikk derfor klar beskjed fra Washington om at dersom samarbeidet skulle fortsette, måtte han bryte med de militære- og klanstrukturene som støttet al-Qaida. Dette var selve kjernen i Salehs makt, og presidenten ble derfor stående i en skvis. Da han valgte side til fordel for USA, vendte mange tidligere støttespillere seg mot ham.

Hellestveit trekker ikke pusten, men hopper videre til 2009.

– Da startet krigen du ikke har hørt om – Obamas dronekrig mot al-Qaida. Bakgrunnen var egentlig at Iran hadde kommet inn i Jemen for å støtte Houthi-bevegelsen. Egypterne, marokkanerne og jordanerne deltok i militære operasjoner mot dem, sammen med Saudi Arabia. Denne krigen bidro til å gi al-Qaida et friere spillerom, og var bakgrunnen for at Obama startet dronekrigen mot al-Qaida.

Og midt oppi alt dette kom Den arabiske våren til Jemen.

– Det er mange grunner til at det blir en så massiv arabisk vår i Jemen, men én av dem er at deler av Salehs militærapparat «hoppet over» og beskyttet demonstrantene for å bli kvitt ham. Salehs avhoppere kupper rett og slett den arabiske våren i Jemen, og blir sittende med en slags kontroll de neste årene.

Hellestveit forteller at Abdrabbuh Mansur Hadi så blir hanket inn som ny president.

– Dette regimet var enda mer korrupt enn Salehs. Så houthiene mobiliserer i 2014 på ny, med støtte fra Iran. Houthiene klarer da å ta makten på relativt fredelig vis – fordi de hadde inngått avtaler med ulike klanledere. I praksis har altså Iran-støttede og USA-støttede krefter i felleskap tatt over hovedstaden og presset ut Saudi-Arabias folk:

– Det kan nok omtales som et kupp, og har mange likhetstrekk med måten Taliban tok kontrollen i Kabul og Afghanistan i august 2021, sier Hellestveit.

Et samfunn i oppløsning

I Saudi Arabia blir Hadi omfavnet som «eksilpresidenten» – og USA, Frankrike og Storbritannia stiller seg nå bak en helt spesiell resolusjon i FNs sikkerhetsråd.

– Den anerkjenner Hadi som Jemens legitime president, og at Saudi-Arabia og deres koalisjon kan slåss på vegne av ham i Jemen. Britene, med 3600 militære støttepersonell på saudisk jord, står sammen med amerikanerne og franskmennene bak, når Saudi Arabia i 2015 for alvor går inn i Jemen-konflikten. Så det er ikke den saudiske visekronprinsen, som på det tidspunktet er blitt forsvarsminister, som alene går til krig. Det er en intervensjon med sikkerhetsrådet i ryggen, sier Hellestveit, som omtaler alliansene i og rundt Jemen som «et vepsebol».

Hellestveit mener det er viktig å forstå klanstrukturen, som går over tusen år tilbake i tid, dersom man vil forstå Jemen-konflikten.

– Det var endringer i støtten fra klanføderasjonene som gjorde at Saleh mistet makten. Men krigen de siste åtte årene har skapt sprekker også innad i klanene. Så det er ikke bare den svake statsmaktens sammenbrudd vi har vært vitne til – men også at de dypere samfunnsstrukturene er svekket, det vi kanskje kan kalle fabric of society. Denne fragmenteringen av hele det jemenittiske samfunnet gjør det ekstremt utfordrende å finne løsninger for varig fred. Det store spørsmålet er hvor permanent ødeleggelsen er.

Cecilie Hellestveit mener Jemen kunne sett annerledes ut dersom tidligere president Ali Abdullah Saleh ikke var blitt drept.

– Forklaringen på at Jemen-krigen ikke ble lagt i bero i 2017, da Saleh tok initiativ for å fremforhandle en avtale med Saudi-Arabia – og Saudi-Arabia var klare for dialog, er at Saleh ble drept. Drapet bidro til at Jemen har vært fanget i en låst situasjon mellom Saudi-Arabia og Iran, men også mellom andre aktører. Bildet er ekstremt komplekst, der både Kina og USA spiller helt vesentlige roller i en geopolitisk rivalisering.

Maritimt strategisk

I Ulykkelige Arabia går Hellestveit gjennom fire teorier om drapet. Men uavhengig om Iran eller andre stod bak, påvirket Salehs bortgang krigens dynamikk, mener forskeren.

– Effekten av drapet var stor fordi houthi-alliansen ble oppløst og en del av styrkene til Saleh som hadde jobbet med amerikanerne for å bekjempe al-Qaida, forvitret. Houthi-bevegelsen ble «overtatt» av mer militante krefter og ble mer avhengig av Iran. Om Saleh ikke hadde blitt drept, kunne man fått på plass en en fredsforhandlingssituasjon som kunne ført det jemenittiske marerittet inn i et helt annet spor, sier Hellestveit.

– Hvordan står al-Qaida i Jemen i dag?

– Dette er veldig komplisert. Saleh brukte al-Qaida som støttespillere i sør, så nettverket har hatt relativt fritt spillerom. Al-Qaida i Jemen var blant annet implisert i angrepet mot Charlie Hebdo og har en kjerne med farlige fremmedkrigere, inkludert en nordmann. Likevel er al-Qaida i Jemen primært et lokalt fenomen, som er tett sammenvevd med klaner og maktkamper i det jemenittiske samfunnet.

Hellestveit forklarer al-Qaidas spillerom i Jemen med ideologi.

– I det jemenittiske samfunnet er det mange som påstår at de er etterkommere av profeten Muhammed. Den sjiamuslimske zaidi-retningen har for eksempel et presteskap hvor man «fødes» inn, der fattige ikke har mulighet til å ta heisen oppover i samfunnet. Al-Qaida er på sin side salafister og forfekter at alle er like for gud. Det betyr at de står for en ideologi som mange av Jemens fattige eller marginaliserte klaner har omfavnet. Dette gjør at de har hatt veldig mange baser for støtte.

Jemen er det eneste landet med en 60-40-deling mellom sjia og sunni innenfor samme etnisitet, påpeker Hellestveit.

– De har levd sammen siden 800-tallet. Og så, i 2015, kommer IS til Jemen. De forsøker å introdusere en sekterisme, men får det liksom ikke helt til. Min forklaring på det er den sterke klanstrukturen, på tvers av sunni/sjia-skillet. Klankulturen har hindret Jemen i å bygge et fungerende statsapparat, men har også hindret at en terrororganisasjon som IS klarte å etablere seg. Utfordringen nå er at fragmenteringen krigen har medført, kan gi slike grupperinger større potensial for støtte. Både al-Qaida og IS kan derfor kunne bli ødeleggende for ethvert fredsforsøk, sier Hellestveit.

– Men hvorfor er Jemen egentlig så geopolitisk viktig?

– Det er minst to svar på det spørsmålet, og begge er like gyldige, sier Hellestveit.

– Det ene er den maritimt strategiske beliggenheten, ved innseilingen til Rødehavet. Det var først da houthiene, med støtte fra Iran, var i ferd med å få kontroll over Bab al-Mandab-stredet, at Saudi Arabia grep inn. Dersom Iran hadde kontrollert både Hormuz-stredet og Bab al-Mandab, kunne de i praksis ha blokkert saudisk olje til asiatiske markeder. I tillegg er det slik at det «nye» Saudi Arabia, alle utbyggings- og teknologiprosjektene, som «smart-byen» Neom, ligger langs Rødehavskysten. Så Jemens beliggenhet er en viktig årsak til dette geopolitiske trykket.

I tillegg er mangelen på et statsapparat en stor utfordring, påpeker Hellestveit.

– Tidligere president Saleh var et slangemenneske, en slu rev som klarte å manøvrere dette landskapet, men da han ble presset ut av presidentpalasset, kollapset, hva skal man si, Jemens forsvarsverk. Det finnes ikke lenger noen som kan beskytte Jemen mot en geopolitisk tornado.

Suksesjonen – og en mulig løsning

Sist uke ble det kjent at Kong Salman av Saudi-Arabia har invitert Irans president Ebrahim Raisi på besøk. Invitasjonen kommer etter kinesisk mekling der de to landene er blitt enige om å gjenopprette de diplomatiske forbindelsene og gjenåpne ambassader. Hellestveit mener invitasjonen er godt nytt for Jemens befolkning, men hvem sitter egentlig på løsningen i dette vepsebolet av ulike allianser?

– Suksesjonen man har ventet på i Saudi Arabia siden 1990 – og svaret på hvem som skulle arve hele kongeriket og alle oljebrønnene, er helt vesentlig også for Jemen.

Hun påpeker at Saudi-regimet er i ferd med å etablere seg som en regional stormakt.

– Mohammed bin Salman, som nå er de facto leder i Saudi Arabia, skal ta landet gjennom de enorme økonomiske, klimatiske, teknologiske og demografiske endringene som ligger i kjømda for Den arabiske halvøy. Og en 37-åring som ser for seg å sitte med makten de neste femti årene, er ikke tjent med å være i konflikt med Iran. Når han skal ta et ørkenland fullt av olje og gass inn i en post-petroleumsalder, kan ikke krig med Iran være del av det bildet, sier Hellestveit.

Hun mener Iran har akkurat samme utfordring, fordi også det iranske regimet skal ta samfunnet vekk fra oljeavhengighet.

– Det betyr at begge har egeninteresse av å legge konflikten død. Det er en positiv nyhet, også for folket i Jemen.

Hun sier historien har vist at man ikke kan fremforhandle fred om ikke tilstrekkelig mange aktører har mer egeninteresse av fred enn av krig.

– Jeg tror det er lenge til man når et slikt punkt i Russland-Ukraina-krigen. Veldig mye kan fortsatt gå galt, men jeg tenker nok at Jemen er på vei mot et sted der tilstrekkelig mange er åpne for et end-game, at denne krigen kan få sitt sluttspill, sier Hellestveit.

Les også:

Bor i skur bygget av greiner og plast – men våpenhvile gir håp