Bor i skur bygget av greiner og plast – men våpenhvile gir mange nytt håp

Åtte år etter at Saudi-Arabia, med støtte fra blant annet USA, gikk til krig mot houthi-opprørerne, ligger Jemens økonomi i grus. Av en befolkning på rundt 30 millioner, anslår FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) at 21,6 millioner mennesker vil være avhengig av humanitær bistand gjennom dette året.

Brorparten av befolkningen har ingen adgang til offentlige tjenester, ifølge FN, som anslår at mer enn 80 prosent mangler tilgang til helsehjelp, rent drikkevann og mat.

Og mer enn to millioner barn karakteriseres nå som alvorlig underernært, hvor hundretusener kan komme til å dø. OCHA beskriver situasjonen som «sjokkerende».

Kan hindre sult, men støtten «er skammelig»

I forkant av denne ukas giverkonferanse i Genève, ba FN og generalsekretær António Guterres medlemslandene om å bidra med 45 milliarder kroner til hjelpearbeidet i år.

– Verdenssamfunnet har makt og midler til å få en slutt på krisen, uttalte Guterres.

Men giverne ga bare lovnader tilsvarende en fjerdedel av det FN mener trengs for å dekke de mest grunnleggende behovene. USA har lovet 4,6 milliarder kroner, Tyskland 1,3 milliarder, mens Norge bidrar med 250 millioner kroner.

Totalt ble det ifølge NTB lovet 12,5 milliarder kroner, fordelt på 30 land.

Uten støtte fra internasjonale givere og utviklingsaktører, vil den makroøkonomiske situasjonen fortsette «å begrense tilgang til mat og andre basisvarer, samt øke allerede betydelige behovsnivåer. Uten gjenoppretting av viktige offentlige tjenester og infrastruktur, vil underernæring, sykdomsutbrudd og dårlig helseinfrastruktur fortsette å prege folks hverdag», heter det i OCHAS Humanitarian Needs Overview for 2023.

FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths har uttalt at midlene fra giverlandene kan bidra til å forhindre hungersnød, men «manglende givervilje» vekker også reaksjoner.

Flyktninghjelpen omtaler den internasjonale støtten som «skammelig», og fastslår at udekkede nødhjelpsbehov vil føre til mer lidelse for et allerede hardt prøvet folk.

– Har rettet blikket mot andre kriser

– Situasjonen er alvorlig. Mer enn fire millioner mennesker er internt fordrevet, mer enn 17 millioner lever med det vi karakteriserer som høy matusikkerhet – og 15 millioner har ikke tilgang til rent vann. Vannmangel utsetter folk for sykdommer som kolera og dysenteri, sier Renata Rendon, Flyktninghjelpens Advocacy Manager i Jemen.

– Når to-tredeler av befolkningen har behov for humanitær hjelp, sier vel det alt om hvor prekær situasjonen er. Det er enorme behov, sier Rendon.

Hun er mild i stemmen, men tydelig når vi snakker med henne på telefon fra Sana. Rendon påpeker at giverne heller ikke i fjor stilte opp med det FN mente trengtes.

– For å sette ting i perspektiv: I 2022 bidro det internasjonale samfunnet med vel to milliarder dollar for å gi elleve millioner mennesker tilgang til sanitærtjenester, husly og mat. Det var halvparten av det som trengtes for å dekke behovene. Årets giver-konferanse viser tydelig at giverne har rettet oppmerksomheten mot andre kriser.

– Jemen er ved et veiskille

Renata Rendon er soleklar på at det trengs en massiv nødhjelpsrespons til Ukraina.

– Men dette er ikke et nullsumspill. Ukraina trenger massiv støtte, men den kan ikke komme på bekostning av 20 millioner jemenitter som har lidd gjennom åtte år. Våpenhvilen plasserte Jemen ved et veiskille. Giverne bør utnytte det til å få konkrete gevinster av sine tidligere Jemen-investeringer, sier hun.

FNs utviklingsprogram (UNDP) anslo for vel et år siden at krigen til da hadde krevd rundt 377 000 menneskeliv. En seks måneder lang våpenhvile utløp i oktober i fjor, men befolkningen er likevel blitt spart for den omfattende volds-opptrappingen mange fryktet ville komme. Rendon beskriver de enorme behovene Flyktninghjelpens vel 300 lokalt ansatte møter hver eneste dag, men påpeker samtidig at våpenhvilen ga mange jemenitter et håp om at fred og en bedre framtid er mulig.

– Folk bor i provisoriske hjem, laget av greiner og plastposer. Konflikten har ødelagt dette landet fullstendig, men mange sier nå at våpenhvilen har gitt håp, sier Rendon.

– Når vi spør folk hva våpenhvilen betød, sier de ting som «når jeg legger meg nå, trenger jeg ikke å bekymre meg for luftangrep». Hvis et folk som står på knærne, kan se lys i tunnelen, bør det være et tydelig signal til verdens ledere. De bør revurdere sin finansieringsinnsats og sin politiske vilje – for det er et mulighetsvindu her nå.