Urolig for konsekvensene av generalens valgseier

– Jeg er svært bekymret for økt miljøødeleggelse etter Prabowos’ seier, til tross for at han har løftet klimaspørsmål. Prabowo har omfattende private næringsinteresser i sektorer som er drivkrefter bak avskogingen i Indonesia, sier Aled Williams, seniorforsker ved CMI. 

Prabowo har erklært seg som vinner av presidentvalget 14.februar, og selv om de offisielle resultatene ikke er klare før i mars tyder alt på at han har vunnet med over 50 prosent og unngår en andre valgomgang. 

De to tapende presidentkandidatene har kommet med anklager om valgfusk, og bedt parlamentet undersøke saken, skriver The Jakarta Post. Samtidig viser analytikere til at dette valget gikk rolig for seg, med langt mindre vold enn valget i 2019.

Alle de tre presidentkandidatene i valget 14 februar, Anies Baswedan, Prabowo Subianto og Ganjar Pranowo, har lovet handling i klimapolitikken. En analyse gjort av «Eco-Business stiller likevel spørsmål om konsekvensene av at en rekke politikere og andre maktpersoner har eix rinteresser i gruvedrift, palmeolje og annen utvinningsindustri.

 Et eksempel er nettopp Prabowo, som eier 500.000 hektar land på Sumatra og Kalimantan. 

– Erfaringen fra Prabowos ledelse av et program for matsikkerhet som har ført til betydelig avskoging på Borneo gir grunn til bekymring når det gjelder bevaring av skog, sier Williams, med henvisning til avsløringer fra gravejournalister. 

Norge ikke bekymret

Norge har betalt Indonesia 156 millioner dollar fra bistandsbudsjettet de de siste par årene, som belønning for Indonesias kraftige reduksjon i klimagassutslipp fra ødeleggelse av regnskog, og har tro på fortsettelse av samarbeidet. 

– Norge gratulerer Indonesia med et godt gjennomført valg. Probowo Subianto har basert sin valgkamp på kontinuitet og fortsettelse av politikken fra avtroppende president Jokowi, og jeg ser ingen grunn til å være bekymret for videre samarbeid, sier Norges ambassadør Rut Krüger Giverin, på telefon fra Øst-Timor.

– Men selv om vi ikke er spesielt bekymret, er det for tidlig å vurdere den konkrete politikken til en ny president. Det viktige nå er hvordan Prabowo utformer sin skogpolitikk, hvem som får ulike posisjoner og om han for eksempel vil involvere opposisjonen. Personer er viktige, den sittende miljøministeren har vært helt instrumentell for de resultatene Indonesia har oppnådd, sier ambassadør Giverin.

Utslipp i verdenstoppen, kutt i verdensklasse

Indonesia er svært sårbart for konsekvenser av klimaendringer, og store deler av befolkningen er direkte avhengige av naturgrunnlaget. Samtidig har landet selv svært høye klimagassutslipp fra hogst av tropeskog og kullkraft. 

På klimatoppmøtet i 2022 (COP 27) lanserte Indonesia en plan om at landet i 2030 ikke bare skal ha kuttet utslipp, men ha netto opptak – altså at det tas opp og bindes mer CO₂, blant annet i skog, enn det som slippes ut. 

Landet har nå rapportert de laveste avskogingstallene på 20 år, og det har gitt utslippskutt av globale dimensjoner. Den femårige avtalen mellom Norge og Indonesia om betaling for reduserte utslipp fra avskoging ble inngått i 2022. Det tok imidlertid lang tid å få enighet om dagenes avtale og nye utbetalinger avhenger av fortsatt reduserte utslipp fra skog.

Selv om norsk støtte til Indonesia er stor i norsk bistandssammenheng, er den liten i forhold til Indonesias økonomi, som er verdens 16 største med et BNI på over 1 300 milliarder dollar, ifølge Verdensbanken. 

– Betyr norsk støtte egentlig noe? spør vi ambassadør Giverin.

– Norge er den største giveren på skog i Indonesia, større enn givere som Storbritannia og USA, men det er utvilsomt Indonesia selv som har gjort jobben når det gjelder redusert avskoging. Samtidig sier landet at internasjonal støtte er viktig, og gjør at de setter seg høyere klimamål. 

Giverin understreker at det faglige og tekniske samarbeidet mellom Indonesia og Norge er like viktig som selve finansieringen og verdsettes av begge parter. 

Ny avskoging 

Rapporter for 2023 antyder nå økt avskoging i flere sektorer, blant annet øker avskogingen fra oljepalmeplantasjer for andre år på rad. 

– Det Norge er opptatt av, og som vi betaler Indonesia for, er utslippskutt fra avskoging på nasjonalt nivå. Det er klart at det alltid er grunn til å følge med når avskoging øker i enkeltsektorer. Men når det gjelder palmeoljeindustrien har alle de store aktørene her forpliktet seg til å bli avskogingsfrie. Jeg har selv besøkt selskaper og opplever at det er et oppriktig engasjement. Dessuten er den norske støtten resultatbasert, vi betaler for oppnådde utslippskutt, sier Giverin. 

Hun oppfatter ikke de økte avskogingstallene fra enkeltsektorer som et tegn på at de siste årenes positive trend er i ferd med å snu. 

– Mange er bekymret for menneskerettigheter, ikke minst landkonflikter knyttet til sterke økonomiske og næringslivsinteresser. Hvordan vurderer dere det?

– Skogstøtten forvaltes gjennom det indonesiske miljøfondet, som har strenge sikringsmekanismer, såkalte safeguards, når det gjelder blant annet urfolk og biodiversitet. Fondet rapporterer på disse sikringsmekanismene og det er krav om åpenhet rundt rapporteringen, sier Giverin.

– Prabowo har alvorlige anklager mot seg om menneskerettighetsbrudd og overgrep under Suharto-tiden. Gir nye dette utfordringer på menneskerettighetsområdet? 

– Vi har et omfattende menneskerettighets-samarbeid med Indonesia, langt utover det som knytter seg til skogsatsingen, og følger dette feltet nøye. Vi samarbeider på myndighetsnivå, med juridiske miljøer og med sivilsamfunn. Gjennom menneskerettighetsdialogen med Indonesia, som har pågått siden 2002, har vi nyttige og åpne samtaler, sier ambassadør Rut Giverin til Panorama. 

Hun mener det store fokuset i mange internasjonale medier på Prabowos fortid ikke helt reflekterer realitetene i Indonesia, der diktaturtiden under Suharto for mange oppleves som veldig lenge siden. 

– Jeg er nå på Øst-Timor, og opplever at resultatet av presidentvalget er tatt godt imot. Jose Ramos-Horta er allerede invitert til Indonesia og har invitert Prabowo på besøk til Øst-Timor, forteller hun. 

Tidligere fredsprisvinner Jose Ramos-Horta, kjent fra frigjøringskampen for Øst-Timor, har nå vært president i øynasjonen siden 2022, og også fra 2007 til 2012.

Reformdebatt 

Kari Telle, indonesiakjenner og seniorforsker ved CMI, viser derimot til at i forskerkretser er det en bekymring for en illiberal trend i Indonesia, og for hva slags politikk Probowo vil igangsette. 

– Kontinuitet av Jokowis politikk når det gjelder utvinning av naturressurser, pro-næringsliv og satsing på store infrastrukturprosjekter fører med seg bitre konflikter blant annet om land, sier Telle. 

Som eksempel viser hun til det store prosjektet med bygging av ny hovedstad i Kalimantan og etablering en av en «eco city” i Riau-provinsen der politiet har slått hardt ned på de som protesterer.

– Det er utbredt enighet i forskerkretser om at i siste del av sittende president Jokowis regjeringstid har vi sett flere illiberale tendenser, et eksempel er vingeklippingen av anti-korrupsjonsbyrået. Prabowo ser ut til å ville videreføre en slik politikk, og i Prabowos parti Gerindra argumenteres det for at flere av de liberale demokratiske reformene som ble innført i perioden etter Suharto-regimets fall er vestlig inspirert og ikke representerer de grunnleggende, eller essensielle, Indonesiske verdier. På den annen side vil det åpenbart ha store kostnader dersom en ny president skulle gå tilbake på liberale reformer. De fleste indonesiere ser absolutt på demokrati som den beste styreformen, understreker hun. 

I likhet med ambassadør Rut Krüger Giverin peker Telle på at prosessen som akkurat har startet etter valget, der posisjoner skal fylles og det blir klart hvilke partier som trekkes inn i allianser med den nye presidenten Prabowo, vil legge svært viktige føringer for utviklingen i verdens fjerde største demokrati.

Les kronikken:  Prabowo’s seier: Går Indonesia inn i en ny strongman-era?

Les også:

Jakarta - megabyen som synker