– Jeg våknet av skrikene til Ayam. Sengen hennes var dekket av blod, forteller bestemoren Zeinab Baker på 80 år.
Hun passer barnebarnet på al-Naw-sykehuset i Omdurman, der den blå og den hvite Nilen møtes ved Sudans hovedstad Khartoum.
Kulen gikk gjennom det tynne blikktaket og fortsatte inn i magen til den lille jenta.
Den kunne like gjerne ha bommet på henne – eller truffet hodet hennes.
For Sudans sivilbefolkning er det et mørkt lotteri å leve i en krigssone.
Katastrofen verden glemte
I snart to år har regjeringshæren og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF) kjempet om makten i Sudan.
Men i borgerkrigen er det ikke kuler og bomber som dreper flest.
Ifølge FN sulter 18 millioner mennesker.
Det er over halvparten av befolkningen.
Av disse, er fem millioner på randen av hungersnød.
To år gamle Malik Fulew lager klynkelyder, som sykepleieren på al-Baluk-barnesykehus i Omdurman har lært seg å tyde.
Han veier bare 5,9 kilo – men burde veie det dobbelte.
Med langsomme bevegelser famler Malik etter moren Abir Abdu (25).
Mangel på næring og sink har etterlatt bleke flekker på huden hans.
I likhet med nærmere 12 millioner sudanere er Maliks mor på flukt fra krigen, som FN beskriver som en av verdens verste humanitære katastrofer nå.
Over hele landet organiseres det suppekjøkken for internt fordrevne, og folk åpner hjemmene sine for flyktningene.
Adamah Abdarhman Mareg er internflyktning fra Halfaia.
Skoler, idrettshaller og andre offentlige bygninger tas i bruk når en firedel av befolkningen søker trygghet.
På en fotballbane i New Halfa bor familier som har flyktet fra Al Jazirah.
En tom skole i Omdurman huser også internt fordrevne.
Hit kom Khabab Mujahid på 13 år og Babikir Abid på14 da de måtte flykte fra Tuti Island.
Ibrahim Ali på 9 år bor også her.
Han flyktet fra Tuti Island da RSF-soldatene kom til landsbyen han bodde i.
Her føler han seg trygg, men han savner familien sin.
Hver natt kommer soldatene til 14 år gamle Ahmed i drømmene hans.
På skolen i flyktningmottaket får barna hjelp av psykologer til å bearbeide traumer.
En soldat spiller fotball med flyktningbarn i Bahri, nord i Khartoum.
På et hustak i samme nabolag gjemmer soldaten Ibrahim Abdelmonin seg for RSF og skarpskytterne deres.
De er bare noen hundre meter unna.
Bygninger er minelagte, og det er få sivile på denne siden av frontlinjen.
Nagm Eldin Khamis holder vakt ved en veisperring.
Til tross for gjentatte fredsforhandlinger, er det ingen utsikter for fred i det herjede landet.