Sør-Sudan: Befolkningen sulter, presidenten skattlegger nødhjelp

Avgiftskravene har i flere uker ført til køer på grensene av lastebiler fulle med nødhjelp og drivstoff.

Etter vedvarende og langvarig dialog mellom FN og Sør-Sudans regjering skal en del transporter nå ha sluppet inn i landet igjen – med avgiftsfritak, men saken er ikke endelig løst. Fortsatt står det lastebiler fra Verdens matvareprogram ved grenseovergangen til Uganda.

Utenriksdepartementet i Norge er bekymret over konsekvensene av de sørsudanske forsøkene på å tjene penger på bistandsaktørene og den humanitære bistanden.

– Avgifter på humanitær bistand er ikke akseptabelt og har store konsekvenser for livsnødvendige matleveranser, sier statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap).

Han forteller at den norske ambassaden i Juba er sterkt engasjert for å finne en løsning. 

– Jeg tok også selv nylig opp saken direkte med den sørsudanske utenriksministeren i en telefonsamtale. Saken har dessverre vist seg vanskelig å løse, men vi fortsetter å holde presset oppe, sier Kravik.

Tidligere denne uken ble det innført nye, tunge avgiftsøkninger – et tiltak som har ført til tilspisset konflikt med spedisjonsfirmaer.

Det handler om avgifter per liter diesel og flybensin som fraktes inn i landet. En avgift for å få avgiftsfritak («exemption fee») er også innført. I neste omgang er det de humanitære organisasjonene som må ta kostnaden.

Det var Sør-Sudans myndigheter som i årets første måneder overraskende innførte en rekke høye avgifter med konsekvenser for nødhjelpen til befolkningen – og i strid med internasjonal humanitær sedvane. 

Tiltakene vakte sterke reaksjoner blant bistandsgiverne.

«Troikaen» sto bak felles appell 

Norge var ett av flere giverland som 21. april underskrev en skarp felles appell til Sør-Sudans regjering. De krevde at Salva Kiirs regjering umiddelbart måtte trekke kravet om nye høye avgifter, som rammet virksomheten til bistandsgivere, FN-styrken og FN-organisasjoner. Giverlandene karakteriserte avgiftene som «ulovlige og uakseptable».

«Når overgangsregjeringen innfører slike kostnader, avleder den livsviktig bistand fra Sør-Sudans hjelpetrengende befolkning. Overgangsregjeringen har en plikt til å redusere kostnadene og risikoene for de som forsøker å skaffe humanitær hjelp til landets egen befolkning», sto det i appellen.

Blant underskriverne var alle de store bistandsgiverne. Det var den såkalte «givertroikaen» – Norge, Storbritannia og USA – som sto bak initiativet.

Krig i nabolandet forverrer krisa

Bakgrunnen for de sørsudanske tiltakene er en tiltagende økonomisk krise i det vanstyrte, korrupte og fattige landet. Den dramatiske krigen i nabolandet Sudan har ytterligere forverret situasjonen og ført til store flyktningstrømmer. 

Sør-Sudan har tidligere hatt betydelige inntekter fra oljeeksport, men på grunn av krigen i nabolandet Sudan og skader på en av oljeledningene har eksportinntektene blitt redusert med anslagsvis 70 prosent. Det var i februar i år at skadene på oljeledningene oppsto.

– Det er nærliggende å tro at det er inntektsbortfallet fra oljen som leder til dette tiltaket. I fravær av andre inntektsbringende næringer, så står bistandssektoren lagelig til for hogg, sier Sør-Sudan-kjenner og forsker ved Institutt for fredsforskning – PRIO Øystein H. Rolandsen.

Han understreker at eventuell skattlegging av bistandssektoren på ingen måte vil kunne kompensere for bortfallet av de store inntektene fra oljeeksporten.

– Den krisen landet nå står oppe i er høyst reell og farlig. I tillegg til at fraværet av inntektene rammer befolkningen vil den også kunne lede til politisk ustabilitet, sier PRIO-forskeren.

Han viser til at regjeringen, for å beholde makten og unngå ny stor borgerkrig, er avhengig av å kunne betale lønninger og frynsegoder til sine støttespillere i statsapparatet, og da særlig i det militære.

Digital sporing av nødhjelpstransporter

Blant tiltakene som Sør-Sudan annonserte i vår var blant annet å kreve en obligatorisk sporingsenhet på hver lastebil som brakte drivstoff inn fra nabolandene. Dette skulle i neste omgang muliggjøre innkreving av en avgift både per transport og per liter drivstoff. I tillegg skulle det også innkreves en sikkerhetsavgift.

FN-operasjonen UNMISS nektet å godta tiltakene. Det samme gjaldt viktige FN-organisasjoner som Verdens matvareprogram.

Innføringen av tiltakene førte blant annet til at lastebiler med mat, medisiner og drivstoff på vei inn i landet fra Uganda ble stående ved grenseovergangen. Dette skjedde til tross for at Sør-Sudans regjering på forhånd hadde lovet at FNs hjelpesendinger skulle være unntatt fra avgiftsinnføringen, skriver North Africa Post.

Ifølge UNMISS skal avgiftskravet ha ført til alvorlig drivstoffmangel for bistandsgivernes operasjoner. Blant annet skal det i en periode ha ført til stans i humanitære flydropp til 60.000 sultrammede.

– Tjener penger, må betale skatt

Et par dager etter felleserklæringen fra bistandsgiverne 21. april lovet Sør-Sudans finansminister å unnta FN, fredsbevarende operasjoner og bilaterale givere fra avgiftstiltakene, men avgiftene overfor operasjonens kontraktører – transportselskapene – ble opprettholdt. 

Siden det er kontraktører som står for frakten av nødhjelpen, bidro finansministerens uttalelser til ytterligere forvirring.

– Disse selskapene tjener penger …. (og) må følgelig betale skatt, uttalte finansminister Awow Daniel Chuang den gang. 

Organisasjonen for sørsudanske spedisjonsfirmaer meddelte tidligere denne uka at de stanser arbeidet i protest mot at myndighetene over natten har økt lisensavgiftene

Parlamentsmedlemmer innkalte tidligere i måneden representanter for regjeringen til overgangsparlamentet for å besvare kritiske spørsmål om sultsituasjonen, og det ble ytret kritikk av skattetiltakene, ifølge den engelskspråklige nettavisen Radio Tamazuj.

Det er anslått at over to tredeler av befolkningen i Sør-Sudan – blant dem 1,6 millioner barn – står i fare for akutt underernæring.