Meninger:
Jeg tåkelegger ikke Hongkong-protestene
Engasjement og debatt om utviklingen i Hongkong og i Kina, som Hongkong er en del av, er bra og nyttig. Men beskyldninger i et innlegg i Panorama om at jeg bidrar til å «tåkelegge» hva som skjedde under protestene i Hongkong i 2019, er grunnleggende feil.
Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
På vei inn i sommeren skrev Arne Melsom og Jessica KaYi Chiu i Hongkongkomiteen i Norge et debattinnlegg i Panorama, der de kritiserte et par av mine sitater i en nyhetssak i OsloMet-publikasjonen Journalen.
Det er selvfølgelig greit at Melsom og Chiu etterlyser mer nyanse fra min side, men innlegget gjelder altså noen få sitater i en nyhetssak med mange kilder, ikke en sak der mine betraktninger vies stor plass.
Det er heller ikke jeg som velger hva jeg siteres på. Journalistene kunne sitert meg på langt mer, men jeg har full forståelse for at de velger ut det som passer inn i saken. Slik skal det være. Kritiske journalister og uavhengige medier er verdifullt, og jeg ble som kilde behandlet proft og eksemplarisk.
Melsom og Chiu er særlig kritiske til at jeg i ett sitat viser til at Hongkong-protestene i 2019 «hadde en del voldelige tilløp». De viser til at demonstrasjonene var fredelige og at mange demonstranter ble angrepet av politiet. Det selv om jeg, i mine sitater, verken går inn på omfang eller kategorisering av voldelige episoder. Jeg beskriver ikke hvem som stod bak hva, fordeling av skyld eller ansvar, og jeg har ikke antydet at noen «har seg selv å takke», slik Melsom og Chiu ser ut til å antyde.
Det er ikke overraskende at styresmaktene i det autoritære Kina krevde en slutt på demonstrasjonene i 2019 eller at de siden har fortsatt å stramme grepet om Hongkong. Å forklare en utvikling er ikke det samme som å forsvare den.
Politiet brukte makt
Det er godt dokumentert, av mange kilder, at politiet brukte sterke maktmidler, som mange karakteriserer som voldelige, spesielt i fasen der de jobbet med å bryte opp og tvinge fram en avslutning på demonstrasjonene. Det er også godt dokumentert at enkelte demonstranter ved noen tilfeller utøvde vold, blant annet i form av kasting av brennbare gjenstander og påtenning av T-banestasjon. Videre er det godt dokumentert at demonstranter noen steder ble møtt av voldelige motdemonstranter.
Også Amnesty International, som Melsom og Chiu selv bruker som kilde i innlegget, har i sin rapportering omtalt voldelige episoder knyttet til både politi, demonstranter og motdemonstranter, samtidig som de er tydelige på at politiet må ta ansvar for det meste av volden og at demonstrasjonene i all hovedsak var fredelige.
Jeg har heller ikke antydet noe annet enn dette i den aktuelle Journalen-saken, eller andre steder for den saks skyld.
Påstand om feilaktig informasjon
Melsom og Chiu mener at påstanden min om at «vi må erkjenne at hvis denne type bølger hadde funnet sted i andre land, så hadde myndighetene grepet inn», er feilaktig.
Til det vil jeg svare at det dessverre er enkelt å finne mange og gjentakende eksempler på at myndigheter i mange land, også land vi forbinder med demokratisk styresett, slår hardt ned på flere typer demonstrasjoner.
Videre er det dessverre slik at mange land går i en mer autoritær retning, med innskrenkinger av både ytringsfrihet, retten til å organisere seg og til å protestere. Både medier og interesseorganisasjoner som Amnesty, rapporterer jevnlig om slike forhold verden over.
Det er ikke overraskende at styresmaktene i det autoritære Kina krevde en slutt på demonstrasjonene i 2019 eller at de siden har fortsatt å stramme grepet om Hongkong. Å forklare en utvikling er ikke det samme som å forsvare den.
Ønsket debatt
I innlegget gir Melsom og Chiu videre uttrykk for sine vurderinger om mange forhold knyttet til Hongkong og demonstrasjonene i 2019.
Det er selvfølgelig helt greit, men jeg kan ikke se hvordan de vurderingene henger sammen med sitatene mine i den aktuelle nyhetssaken eller andre betraktninger jeg har ytret.
Med det sagt, ønsker jeg både engasjement og debatt om både Kina generelt og Hongkong spesielt, velkommen.
