Meninger:
Urfolks moralske styrke i Guatemala
Observatører har lenge pekt på at korrupsjon hindrer Guatemalas utvikling, men få har drøftet umoralen som ligger til grunn. Nettopp denne umoralen står i fokus når flere hundretusen mayaer, Guatemalas urfolk, nå protesterer mot rettsvesenets forsøk på å underkjenne valget.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
Antropolog og professor emeritus ved Universitetet i Oslo
Hundretusener av mayaer har de siste ukene lammet Guatemalas infrastruktur i protest mot rettsvesenets forsøk på å underkjenne resultatet av presidentvalget 20. august.
Bernardo Arévalo fra det lille partiet Semilla («Frø») vant en overraskende seier med fokus på å bekjempe korrupsjon. Med støtte fra landets øverste domstoler har Riksadvokat María Consuelo Porras antydet valgfusk og innledet flere etterforskninger. Det toppet seg da påtalemyndigheten beslagla valgsedlene inne i Det øverste valgrådets lokaler 30. september.
Påtalemaktens raid mot en annen statsmakt av høyere rang ble støtet til at urfolksautoriteter over hele landet organiserte over 100 veisperringer samt permanente demonstrasjoner utenfor påtalemaktens kontorer i hovedstaden.
Aksjonene er ledet av mayabefolkningens lokale autoriteter (de såkalte alcaldías indígenas, «mayaordførerne») med politisk tunge mayabyer som Totonicapán og Sololá i spissen. De krever at riksadvokaten Porras og hennes nærmeste kolleger, i det folk kaller «de korruptes pakt», må gå av da deres misbruk av rettstaten undergraver demokratiet.
Observatører i inn- og utland har lenge pekt på hvordan politisk og økonomisk korrupsjon hindrer Guatemalas sosiale og politiske utvikling, men få har drøftet umoralen som ligger til grunn. Det er nettopp det umoralske som står i fokus for det som også er en urfolksreisning.
I 2015 måtte daværende president gå av etter omfattende protester. Med støtte fra en FN-utnevnt ekspertgruppe, hadde daværende Riksadvokat avdekket utstrakt korrupsjon i regjeringen. Under påskudd av å slåss for nasjonal suverenitet har imidlertid de følgende presidentene klart å sparke FN ut og innsette sine egne øverst i rettsvesenet, deriblant Porras.
Korrupsjonen har bitt seg ytterligere fast og fremstår som stadig mer skamløs. Et tyvetalls rettskafne dommere er tvunget i eksil i USA. I 2023 er demonstrasjonene langt bredere og dypere. De kommer fra lokalsamfunnene selv, organiseres av mayainstitusjoner og ikke fra hovedstadens gater.
Valgmoral
Den store forskjellen mellom protestene i 2015 og 2023 ligger i fraværet av en moralsk forbindelse. I 2015 så vi vreden over en korrupt president og hans nettverk. I år ser vi oppgitthet og forakt i kjølvannet av mangelen på respekt for stemmene.
Siden landets uavhengighet i 1821 har maya-ordførerne styrt lokalnivået i guatemalansk politikk, ved siden av den alminnelige kommunestrukturen som staten har bygd opp. Mayaene, som utgjør halvparten av landets befolkning og for det meste bor i små, men tette lokalsamfunn (ofte kalt kantoner), har et slags dobbelt borgerskap gjennom å delta i to forskjellige, men overlappende politiske systemer. Begge har en type valg, men måten stemmene avgis og embetene utføres på er vidt forskjellige.
I Totonicapán består maya-ordførerne av omtrent 1000 embetshavere som hvert år velges på allmøter i kommunens 48 kantoner til å danne et bygderåd med ansvar for driften av lokalsamfunnets sosiale, politiske og fysiske infrastruktur. Oppgavene spenner fra skogvokting og vedlikehold av vannsystemer til å være konstabler og hjelpere for «bygdeordføreren» (alcalde comunal) som er den fremste blant dem. Alle husstander tar sin tørn (patán, «hellig bør») i å regjere hjembygda.
Man kjenner dem man velger, man vet hvem som er udugelig og man vet at å påta seg ordførervervet betyr dobbelt arbeid for hele familien i ett helt år. For all embetsutøvelse er på dugnad.
En gang annenhver uke møter alle bygdeordførerne i «Totonicapáns 48 Kantoner», som denne lokale maya-autoriteten kaller seg, for å representere Totonicapáns mayaer.
Gjennom å utføre sine oppgaver og adlyde de eldste, som har utført sine oppgaver tre ganger gjennom livet, blir man en respektert maya.
Legitimiteten som mayaborgerne oppnår i systemet sitt finnes knapt i nasjonalstatens systemer for valg og embetsutførelse. Her skjer valgene hvert fjerde år og kandidatene er ukjente mennesker som snakker om abstrakte og fjerne temaer. I mayasystemet vurderer alle hverandres politiske gjerning og lærer å verdsette de obligatoriske oppgavene som uttrykk for god moral. Arbeidet for fellesnytten blir en fundamental verdi. I det nasjonale systemet er det mye vanskeligere å evaluere det som skjer i ukjente (og ofte skjulte) sammenhenger for å formulere den informerte kritikken av politikerne som er demokratiets kjerne. Den moralske forbindelsen mellom politisk handling og de verdiene politiske valg skal springe ut av, går tapt.
Korrupsjon og klientellisme
Den store forskjellen mellom protestene i 2015 og 2023 ligger i fraværet av en slik moralsk forbindelse. I 2015 så vi vreden over en korrupt president og hans nettverk. I år ser vi oppgitthet og forakt i kjølvannet av mangelen på respekt for stemmene, kombinert med den enorme mobiliseringsevnen til institusjoner som samler tusener av personer til å ta tørner ved veisperringer i uke etter uke.
Maya-ordførerne er ikke en frivillig organisasjon eller politisk fraksjon. I mayaverdenen er regjeringsarbeid basert på daglige aktiviteter, altså verken på ideologibasert tilhørighet eller vennskap.
Følger man arbeidet i de 48 Kantonene merker man den sosiale og moralske distansen mellom mayaene i kantonene og de spanskspråklige i storsamfunnet. Man hører hvordan «vi her styrer oss selv på vår måte, mens de styrer seg på sin».
I den fremmede verden, storsamfunnet, vil en fornuftig maya benytte muligheten og gi sin stemme til partiet som har noe å by på. En bro over elva gjennom kantonen er mer verdt enn en fjern og abstrakt rettferdighet.
I de mudrede vannene mellom to verdener trives umoralen. Uten praksisbasert kunnskap om kandidatene blir din stemme en vare i et uregulert marked. Til tjeneste står da partipolitikerne (los politiqueros) klare.
Les også: Demokratiet slår sprekker i Guatemala
Fremtiden?
I løpet av de siste 30 år med modernisering gjennom et nasjonalt skole- og helsevesen, utbredelsen av konsumentkultur og populærkultur i allehånde medier, for ikke å snakke om en borgerkrig og en fredsprosess, har kløften mellom mayasamfunn og storsamfunn blitt stadig mindre total.
I de siste nasjonale valgene har vi sett en langsom fremvekst av et maya-segment i den nasjonale velgermassen i form av kandidater som profilerer seg som mayaer.
Deres stemmer kommer fra «tettsteds-Guatemala», ikke fra de mest avsidesliggende og autentiske kantonene. Som maya-borgere i storsamfunnet blir mayaer i raskt voksende bygdebyer stadig mer bevisst på viktigheten av det nasjonale element i sitt hverdagsliv.
De blir skremt av mangelen på seriøsitet og moral som de ser i de korruptes politikk. De ønsker en anstendig valgprosess og et meningsfylt demokrati.
Consuelo Porras og et dusin andre korrupte politikere og dommere har i månedsvis befunnet seg på USAs svartelister over folk som ikke vil få innreisetillatelse.
24. oktober møtte USAs vise-utenriksminister Brian Nichols, representanter fra EU, påtroppende president Arévalo og representanter fra mayaordførerne. Organisasjonen av amerikanske stater og Den interamerikanske domstolen er også med på presset mot Porras og sittende president Giamattei. Arévalo skal innsettes 14. januar.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.