Slik vil vi sikre mer kunnskapsbasert bistand

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Arbeidsgruppen for mer kunnskapsbasert bistand lanserte nylig en rapport med anbefalinger for hvordan vi i Norad, norske forskningsmiljøer og sivilsamfunnsorganisasjoner kan legge til rette for en mer kunnskapsbasert bistand.

Samme gruppe skrev en kronikk i Panorama 20. januar, der noen av hovedanbefalingene fra rapporten trekkes frem.

Vi takker for de konstruktive anbefalingene og ønsker å dele noen tanker her:

1) Utløse investeringer i kunnskap som gagner fellesskapet

Arbeidsgruppen anbefaler at Norad setter opp en ny finansieringsordning for strategisk viktige kunnskapsinvesteringer med bred nytteverdi.

Norad ser absolutt verdien av å bedre insentivene for utvikling av kunnskap som kan ha bred nytteverdi, og vi er positive til å utforske mulighetene her.

Ved å sette av midler til strategisk viktige kunnskapsinvesteringer kan vi sikre at kunnskap, som styrker effekten av prosjekter, samt har bred nytteverdi, blir produsert og delt.

Dette vil ikke bare gi bedre resultater av norsk bistand, men også bidra til global utvikling og bærekraft. Vi er derfor i gang med en intern prosess for å vurdere hvordan en slik insentivordning best kan organiseres og finansieres.

2) Et kunnskapssenter for bistanden

En annen sentral anbefaling fra arbeidsgruppen er å opprette et kunnskapssenter som kan produsere kunnskapsoversikter, vedlikeholde en kunnskapsbase og gi råd og hjelp til tilskuddsmottakere om bruk av forskningsbasert kunnskap.

Vi støtter dette forslaget. Et slikt senter vil kunne være et viktig verktøy for å samle inn, systematisere og dele kunnskap på en koordinert og effektiv måte.

Norad vil i samarbeid med Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet vurdere mulighetene for å etablere et slikt senter.

3) Styrke samarbeid mellom forskere og praktikere

Norad ser et klart behov for å styrke samarbeidet mellom forskere og bistandsorganisasjoner, og har lenge jobbet aktivt for dette. Mer samarbeid og tillit mellom partene vil føre til høyere kvalitet og relevans på kunnskapen som produseres.

Det er et stort ubrukt potensial her, og vi opplever at det er entusiasme for økt samarbeid, men usikkerhet rundt hvordan det kan gjennomføres slik at det blir nyttig for begge parter.

Norads nye håndbok for tilskuddsforvaltning fremhever derfor nå at tilskuddsmottakere skal ta aktivt eierskap i egen kunnskapsforvaltning.

Norads partnere skal definere sine egne kunnskapsbehov, hvordan de best kan besvares og hvordan de skal bruke kunnskapen de utvikler i sitt videre arbeid.

Det fremheves også eksplisitt at mer omfattende kunnskapsinnsatser, i form av forskning, kan erstatte andre kilder til evidens og informasjon. For eksempel kan følgeforskning eller eksperimentelle studier, i samarbeid med et forskningsmiljø, erstatte behovet for midtveis- og sluttevalueringer, som per i dag ofte utføres av konsulenter.

Vi oppfordrer derfor fremtidige tilskuddsmottakere til å involvere forskere helt fra planleggingsfasen av sine programmer.

4) Kunnskap – et sentralt kriterium ved fordeling av midler

En sentral anbefaling i rapporten er at UD, KLD og Norad nå må vise at forventningen om kunnskapsbasert bistand er reell ved å gjøre kvaliteten på kunnskapsarbeidet til et sentralt kriterium i tildelingen av midler.

Det er i tråd med Norads mål om å sette penger i arbeid på en strategisk måte, og er i våre øyne et helt sentralt grep vi må ta for å fremme kunnskapsforvaltning hos våre tilskuddsmottakere. Norad krever allerede et godt kunnskapsgrunnlag i søknader, og vil fremover belønne organisasjoner som investerer i strategisk kunnskapsforvaltning.

Arbeidet vårt med å iverksette dette i tilskuddsforvaltningen startet i 2023, og vi har gjennomført en pilot der søkere på en større utlysning for sivilt samfunn ble vurdert med to skårer for kunnskap – en skåre for søknadens kunnskapsgrunnlag og resultatstyring og en skåre for søkers kunnskapsplan.

Skårene inngikk som en del av totalvurderingen og ble brukt aktivt i innledende diskusjoner, rangering av søknader og endelig tildeling av midler.

Vår erfaring fra dette arbeidet er at det er kunnskapsskårene som i praksis gir størst utslag i rangeringen av søknadene, da variasjonen mellom søkerne er størst her.

Høy skåre på kunnskap påvirket også tildelt beløp positivt. Lav skåre på kunnskap ble brukt til å synligjøre svakheter i søknadene og som grunnlag for å stille krav til organisasjonene for videre kunnskapsarbeid i den kommende avtaleperioden.

I neste utlysning for sivilt samfunn vil Norad gi enda tydeligere føringer for hva som forventes av søkerne, og kvaliteten på kunnskapsarbeidet vil være et sentralt kriterium for tildelingen av midler.

5) Kvalitet over kvantitet i evalueringer

Bistandsorganisasjoner gjennomfører et stort antall evalueringer, ofte med store spørsmål som skal besvares på kort tid med små ressurser.

Slike evalueringer gjennomføres gjerne av konsulenter som benytter et begrenset utvalg standardiserte metoder. Dette er, ifølge arbeidsgruppen, en dårlig oppskrift for å skaffe pålitelig kunnskap som kan brukes strategisk for økt effekt av bistanden.

Dette er vi langt på vei enige i, og ser at det er et behov her for at UD og Norad klargjør hvilke evalueringer vi forventer at våre partnere skal utføre fremover.

I tråd med vår nye Hovedinstruks skal vi sikre at utviklingssamarbeidet er kunnskapsbasert og kostnadseffektivt. Vi anbefaler derfor allerede at våre partnere gjennomfører færre små evalueringer og heller bruker ressursene på et fåtall store evalueringer med høyere kvalitet, gjerne i samarbeid med et universitet eller en forskningsinstitusjon.

Vi ser med dette frem til et tettere samarbeid med bistandsorganisasjoner og forskningsinstitusjoner for å oppnå bedre og mer kunnskapsbasert norsk bistand i årene som kommer.

Sammen kan vi utnytte kunnskapens kraft og sikre at de knappe ressursene vi har til rådighet brukes strategisk for å gi best mulig resultater for de som trenger det mest.

Les også: 

Mer kunnskapsbasert bistand. Hva er neste steg?