Meninger:
Ny styrkeprøve i FNs generalforsamling
Krigen i Ukraina har dominert store deler av FN det siste året. Generalforsamlingen markerer årsdagen for invasjonen med å stemme over en resolusjon som ber om fred.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Journalist og forfatter
Natt til fredag norsk tid vil flertallet av verdens land
ventelig be Russland om å trekke ut sine militære styrker fra Ukraina. Det er
sjette gang på ett år at FNs generalforsamling vil stemme over en resolusjon
som omhandler Russlands brudd på FN-pakten i Ukraina. Vedtakene i
generalforsamlingen er ikke folkerettslig bindende, som i FNs sikkerhetsråd,
men stemmetallet vil gi en viktig indikasjon på hvor stor eller liten støtte
Russland har i resten av verden.
Krigføringen i Ukraina har det siste året hatt store ringvirkninger i mange deler av FN-systemet. En åpenbar effekt er at generalforsamlingen, hvor stemmene fra alle 193 medlemsland teller likt, har fått økt betydning. Russland bruker sin vetomakt i FNs sikkerhetsråd til å stanse alle resolusjoner som kan fordømme invasjonen. Og resolusjonstekster som blir fremmet av Russland, blir avvist av de andre rådsmedlemmene.
FNs generalforsamling vedtok i 1950 den såkalte «forent for fred»-resolusjonen som sa at dersom Sikkerhetsrådet ikke klarer å oppfylle sin plikt til å ivareta fred og sikkerhet i verden, kan generalforsamlingen overta. Det skjedde for 13. gang i FNs historie rett etter invasjonen av Ukraina i fjor.
Da endte det med at 141 land fordømte Russlands invasjon av Ukraina. Kun fem stemte mot, mens 35 avsto fra å stemme. Tre uker senere stemte 140 land for en resolusjon som anklaget Russland for å påføre Ukrainas befolkning enorme lidelser. I oktober stemte så 143 land for en resolusjon som fordømte Russlands forsøk på å annektere regioner øst i Ukraina.
Det var imidlertid færre land som stemte for to resolusjoner med konsekvenser for Russland: 7. april i fjor støttet 93 land et vedtak om å ekskludere Russland som medlem av FNs menneskerettighetsråd. I november stemte 94 land for å pålegge Russland å erstatte skadene som er påført Ukraina.
Moderert innhold
Onsdag klokken 15 i New York, altså klokken 21 norsk tid, starter debatten i FNs generalforsamling om resolusjonsteksten som nå er lagt frem til avstemning. Der blir det pekt på at «en omfattende, rettferdig og varig fred i Ukraina» må oppnås så raskt som mulig. Russland blir bedt om «umiddelbart, fullstendig og betingelsesløst å trekke tilbake alle militære styrker fra Ukrainas territorium, innen internasjonalt anerkjente grenser».
Denne formuleringen betyr at generalforsamlingen, om resolusjonen blir vedtatt, krever at Russland også trekker seg ut av Krym og av områdene i øst, som har vært under russisk kontroll siden 2014.
Ukraina har utarbeidet resolusjonsteksten i samarbeid med allierte land, først og fremst EU. Ukrainerne ville angivelig først ha en resolusjon som tok til orde for å opprette en spesialdomstol for krigsforbrytelser begått i Ukraina. Men da var risikoen stor for at en rekke land ville la være å stemme. Konklusjonen skal ha vært at det ved årsmarkeringen av invasjonen er om å gjøre å få flest mulig land med på å stille Russland til ansvar – selv om det ikke får konkrete resultater.
Russland har de siste ukene drevet et intenst diplomati for å vekke sympati for sitt syn, som går ut på at vestlige land har imperialistiske hensikter og er skyld i at det pågår en væpnet konflikt i Ukraina. Utenriksminister Sergej Lavrov har besøkt en rekke land i Afrika, hvor han har inngått avtaler om våpensalg og eksport av korn og gjødsel. Under avstemningen, som er ventet sent torsdag eller natt til fredag norsk tid, blir det interessant å se om dette diplomatiet har gitt resultater.
Lavrov besøkte blant annet Mauritania, som i mars og oktober stemte for resolusjonene som fordømte Russland, hvor han 8. februar varslet eksport av russisk olje, matvarer og gjødsel. Det gjenstår å se om Moskva blir belønnet med at Mauritania avstår fra å stille Russland til ansvar i FNs generalforsamling.
Les også: Lavrov på frierferd i Afrika
Sikkerhetsrådet
Selv om FNs mektigste organ Sikkerhetsrådet har fremstått som avmektig overfor vetomaktens brutale fremferd i Ukraina, er ikke rådet blitt irrelevant. Sikkerhetsrådet avviklet 50 møter om Ukraina i 2022, de fleste på initiativ fra Ukraina eller vestlige land, men også mange etter ønske fra Russland. Det skjedde på nytt tirsdag denne uken, da Russland ville be rådet om å granske angivelig nye opplysninger om sabotasjen mot gassrørledningen Nordstream i fjor. Russland viste da til en artikkel hvor det ble hevdet at sabotasjen mot ledningen i Østersjøen ble gjennomført av USA ved hjelp av Norge, noe begge land avviser.
Et nytt møte om Ukraina blir avviklet i rådet på årsdagen for invasjonen fredag. Da vil flere land delta på utenriksministernivå. Sikkerhetsrådssalen er nå det eneste stedet hvor ledende representanter for Russland blir direkte konfrontert med kritikk og fordømmelse for sin krigføring i Ukraina. Vetoretten er årsaken til at Russland ikke boikotter hele rådet – det viser at FN stadig er en betydningsfull arena. De russiske makthaverne tar ikke sjansen på å forlate Sikkerhetsrådet og så få en resolusjon mot seg.
Det er også påfallende at rådet, tross de heftige konfrontasjonene om Ukraina, klarer å vedta resolusjoner i andre konflikter og områder. De neste ukene vil det imidlertid komme flere tester på om det vil vedvare – for eksempel når rådet i mars etter planen skal fornye mandatet for FNs operasjon i Afghanistan, Unama.
Menneskerettighetsrådet
En annen institusjon i FN som kan komme til å spille en viss rolle i Ukraina, er menneskerettighetsrådet, som møtes i Genève. Rådet har normalt 47 medlemsland som velges for tre år av gangen, men består nå av 46 land etter at Russland ble fratatt sitt sete i fjor.
Få dager etter invasjonen vedtok menneskerettighetsrådet å opprette en uavhengig granskningskommisjon for Ukraina, som ledes av nordmannen Erik Møse. Denne kommisjonen fastslo i oktober at det er begått krigsforbrytelser i Ukraina. Den skal i neste måned legge frem en ny rapport, som kan få betydning for et mulig rettsoppgjør etter krigen.
Andre deler av FN
Russlands invasjon har ført til økte matvarepriser og stor etterspørsel etter gjødsel på verdensmarkedet. Ukraina og Russland er blant verdens viktigste korneksportører, og manglende forsyninger derfra har skapt krise i flere land. Men FN spilte en viktig rolle sammen med Tyrkia da en avtale ble forhandlet frem i fjor om å tillate matvareeksport fra Ukraina. Martin Griffiths, leder av FNs nødhjelpsprogram (UNOCHA), skal ha hatt en viktig meglerrolle i forhandlingene.
Siden 1. august har 757 skip med i alt 21,9 millioner tonn landbruksvarer om bord gått fra havnen i den ukrainske byen Odesa til land i Asia, Europa og Afrika. Senest sist helg ble 360 000 tonn med landbruksvarer skipet ut, ifølge tall fra Ukrainas departement for infrastruktur. Eksporten foregår i samarbeid med Verdens matvareprogram (WFP), men den er langt fra tilstrekkelig til å demme opp for økende sult og matvaremangel i verden.
349 millioner mennesker i 79 land står i umiddelbar fare for å dø av sult, ifølge WFP. Det er 200 millioner flere enn i 2019, før koronapandemien og krigen i Ukraina. Konflikt og klimaendringer er de viktigste årsakene.
WFP og andre FN-organisasjoner roper stadig varsko om at det internasjonale samfunn ikke må glemme de store hjelpebehovene i land som Jemen, Syria og Afghanistan, selv om Ukraina nå tar mye av oppmerksomheten. Etter jordskjelvkatastrofen i Tyrkia og Syria for to uker siden er nye appeller sendt ut. FN har bedt om nødhjelpsbidrag for i alt 1,4 milliarder dollar (14 milliarder kroner) for å hjelpe de jordskjelvrammede gjennom de neste tre månedene.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.