Ambisiøst prøveprosjekt:
FN vil gi mer makt og innflytelse til lokale organisasjoner
Et nyskapende FN-initiativ skal bidra til å gi lokale organisasjoner og behov mer innflytelse over hvordan nødhjelpen drives. Opplegget, som først skal prøves ut i fire land, vil medføre at både FN og store internasjonale organisasjoner må gi fra seg penger og makt, mener dansk forsker.
Publisert
Sist oppdatert
Forsøksprosjektet skal i første omgang prøves ut over tre år i fire land: Colombia, Filippinene, Niger og Sør-Sudan.
Det er den engelskspråklige nettavisen The New Humanitarian som om har fått innsyn i FNs interne dokumenter om pilotprosjektet – som har fått navnet «Emergency Relief Coordinator's Flagship Initiative».
Ifølge de interne dokumentene er formålet å kutte vekk mye av byråkratiet og de kompliserte strukturene som styrer store deler av det internasjonale samfunnets humanitære innsats i dag. I stedet for at de største og best finansierte FN-organisasjonene i stor grad styrer mesteparten av både bistanden og nødhjelpen, skal lokale behov og lokale organisasjoner få langt mer innflytelse.
Målet er «slankere og enklere» koordineringsmekanismer.
– En gang i blant må vi prøve noe nytt, og vi bør gjøre noe med byråkratiet fordi det har mistet oversikten og kontakten med det opprinnelige formålet. Vi er ikke nødt til å fortsette som før. Hvis noe bør justeres, så la oss gjøre det, sier Louisa Aubin, som er FNs landsrepresentant og beredskapskoordinator i Niger, til The New Humanitarian.
Les også: Vi kan ikke abdisere fra norske verdier
– På tide
Den samlede internasjonale finansieringen av humanitær innsats var i 2021 rundt 300 milliarder kroner.
Hvordan man kan gi mer av disse pengene samt mer innflytelse til lokale aktører, har lenge vært et mye debattert tema i bistandssektoren. Under verdens humanitære toppmøte i Istanbul i 2016 ble de store bistandsaktørene blant annet enige om at det skal arbeides for at 25 prosent av den humanitære hjelpen skal gå via lokale og/eller nasjonale organisasjoner.
Men de høye ambisjonene har vist seg langt vanskeligere å få til i praksis enn det var å signere et papir i Tyrkias hovedstad.
Trolig går fortsatt godt under én prosent av humanitær bistand direkte til lokale organisasjoner.
Adam Moe
Fejerskov som er seniorforsker ved Dansk institut for internationale studier (DIIS) og
nyoppnevnt medlem av danskenes utviklingspolitiske råd, er positiv til FNs
prøveprosjekt.
– Men vet best lokalt og nasjonalt hvilke behov man har. Og det er behov for fleksibilitet for å levere resultater og utgjøre en forskjell, sier han til Globalnyt.
– Vil møte motstand
Fejerskov mener tiden er overmoden for at FN tar radikale grep som kan bidra til en endring i måten humanitær bistand drives på, men tror at en slik prosess vil møte motstand fra aktører – slik som deler av FN, store internasjonale organisasjoner – som må gi fra seg makt og penger.
– Noen av de gamle, veletablerte organisasjonene har stor innflytelse over hvordan nødhjelp og utviklingsarbeid koordineres i dag, og de ønsker alt annet enn å få mindre innflytelse dersom initiativer som dette blir mer vanlig, sier han.
Seniorforskeren mener uansett er det har stor signalverdi at FN igangsetter et slik prøveprosjekt.
– De multilaterale organisasjonene er kjent som «supertankere» – det tar vanligvis veldig lang tid å endre kurs bare litt. Så det er ingen tvil om at det sender et signal om at hvis FN kan levere på dette feltet, så kan resten av industrien det også, sier han.
