Sametingsråd om FNs ferske klimarapport:
Viser at urfolks rettigheter må vektlegges mer
Klimaendringene vil ramme alle verdens regioner, inkludert Norge og særlig områder i Nord-Norge, ifølge FNs klimarapport, som ble publisert mandag. – Det er viktig at klimarettferdighet vurderes før klimatiltak og klimatilpasning gjennomføres i samiske områder, sier sametingsråd Maja Kristine Jåma.
Publisert
Sist oppdatert
Halvparten av verdens
befolkning er sårbare for klimaendringer. Og samfunnene som historisk har sluppet ut minst, opplever de største negative konsekvensene, heter det i FNs nyeste klimarapport, som ble publisert mandag ettermiddag.
– Uten et naturgrunnlag – ingen samisk kultur og språk, sier Maja Kristine Jåma (29) i Sametingsrådet, som møter Panorama på den norske lanseringen i regi av Miljødirektoratet i Oslo.
Samtidig er urfolks kunnskap, lokal kunnskap og vitenskap viktig for å få til en klimarobust utvikling, ifølge rapporten.
– Areal som forvaltes av urfolk, er i bedre stand enn andre områder, mener Jåma.
Dystre funn
Overflatetemperaturen i verden er nå 1,1 grader høyere enn det den var mellom 1850–1900. Og vi er på vei mot en global oppvarming på 3 grader. Det er langt over Parisavtalens mål om 2 graders oppvarming, helst ned mot 1,5, som verdens land ble enige om på klimatoppmøtet i 2015. Årsaken er hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser.
De dystre funnene presenteres i FNs klimapanels såkalte «synteserapport» mandag. Rapporten tar for seg funnene i alle delrapporter og spesialrapporter helt siden 2018.
– Poenget med synteserapporten er å se delrapportene og spesialrapportene i sjette hovedrapport i sammenheng. Vi har ikke nye enkeltfunn denne gangen, men det nye er at vi integrerer funnene fra de totalt seks rapportene. Synteserapporten gir dermed god oversikt over hva vi vet om klimautfordringer, sier Jan Sigurd Fuglestvedt i FNs klimapanel, som også er forskningsleder ved klimaforskningssenteret Cicero.
Den sjette hovedrapporten ansees for å være det viktigste vitenskapelige grunnlaget for å utforme internasjonal klimapolitikk. Og bak rapporten står 700 klimaeksperter fra 90 land, deriblant Fuglestvedt og 18 andre norske klimaeksperter.
– Hovedfunnet i rapporten er at trendene ikke er forenelige med bærekraftig utvikling og en klimarettferdig verden, sier Fuglestvedt.
Tro, håp og klimaløsninger
De dystre funnene er ikke ny informasjon, men det som er nytt, er at det finnes håp. Med ferdigstillingen av hovedrapporten vet man nemlig mye mer om hva som skal til for å løse klimakrisen, og hvilke muligheter som finnes, fortsetter forskeren. Klimarapporten trekker frem tre «gap» som må fylles for at vi skal nå Parisavtalens mål.
– Det første gapet gjelder utslippskutt – hvor vi må kutte mye mer, det andre er at vi må tilpasse oss mer og det tredje er at vi trenger sterkere finansiering til tilpasning og utslippskutt, sier Fuglestvedt.
Men å stanse den globale oppvarmingen ved 1,5 eller 2 grader vil kreve at det umiddelbart iverksettes omfattende og fortsettende utslippskutt i alle sektorer dette tiåret. For å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader må globale CO2-utslipp faktisk halveres innen 2030, og man må nå målet om netto nullutslipp rundt 2050.
Les også: – Vi er ikke i nærheten av å nå klimamålene
Urfolks rettigheter eller vern av klima og miljø?
Her til lands er det helt avgjørende for både naturmangfoldet og økosystemer at samenes naturområder og beiteområdene til rein, bevares, mener samtingsråd Jåma.
Hun mener samenes lange erfaring og tradisjonelle kunnskap om hvordan naturlandskapet bør forvaltes, i større grad bør verdsettes og tas i bruk.
– Dessverre opplever jeg ofte at urfolks bruk av områder heller fortrenges enn styrkes, sier hun.
Før Jåma ble folkevalgt og heltidspolitiker for Norgga Sámiid Riikkasearvi (Norske Samers Riksforbund) i 2021, kjempet hun for samers rettigheter i en årrekke og har vært engasjert i kampen mot vindkraftverk i sørsamiske beiteområder for rein.
Spørsmålet om vindkraft eller vern er vel så aktuelt i dag, med Fosen-striden.
Den mye omtalte Fosen-saken handler i korte trekk om hvem som har rett til å bruke naturen på Fosenhalvøya i Trøndelag; Samiske familier som har drevet med reindrift i generasjoner, eller staten som ga tillatelse til å utbygge vindkraftverk – som er en fornybar og utslippsfri energikilde. Etter en lang og hard kamp både for familiene i retten, slo Høyesterett i 2021 fast at tillatelsen til vindkraftutbygging aldri burde vært gitt. Den krenket reindriftsamenes rett til kulturutøvelse, og var et brudd på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
– Høyesterett i Fosen-saken avviste at klima eller miljøhensyn står mot minoritetsgruppers vern, fordi utbygger hadde andre alternativer til områder å bygge ut, sier Jåma, og fortsetter:
– Fosen-saken er et eksempel på hvordan det kan gå riktig galt og der staten aktivt har gjort feil som har ført til menneskerettighetsbrudd, sier den samiske lederen.
Selv om regjeringen nå har beklaget menneskerettighetsbruddet, står spørsmålet om hva som vil skje med vindturbinene på Fosen ennå ubesvart.
– Vi kan ikke akseptere at det pågår et menneskerettighetsbrudd i vårt land. Vi kan heller ikke ha en politikk som legger til rette for menneskerettighetsbrudd, sier Jåma.
