– Ikke rom for flere unnskyldninger

Mandag slapp FNs klimapanel (IPCC) sin sjette hovedrapport, som slår fast at effektene av klimaendringene vil bli gradvis mer intense i tiden fremover.

Fortsatt er det mulig å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle, ifølge IPCC. Men dette vinduet er raskt i ferd med å lukkes.

– Menneskeheten er på tynn is, og den isen smelter raskt, advarer FNs generalsekretær António Guterres.

Den globale oppvarmingen vil trolig nå 1,5 grader mellom 2030 og 2035, er konklusjonen i den nye rapporten. Temperaturen på kloden vil trolig nå dette nivået selv om de globale klimautslippene kuttes kraftig.

Guterres beskriver situasjonen som en tikkende, tidsinnstilt klimabombe. IPCCs nye rapport er en manual for hvordan bomben kan uskadeliggjøres, ifølge FN-sjefen.

Større risiko

En viktig internasjonal målsetting er å unngå at oppvarmingen stiger mer enn 1,5 grader. Det har imidlertid lenge vært klart at dette vil være svært utfordrende – siden det krever svært kraftige kutt i de globale utslippene.

For hver økning av temperaturen vil farene som følge av oppvarmingen bli mer intense, understreker IPCC. Dette gjelder uavhengig av grensen på 1,5 grader.

Én av farene er muligheten for det som kalles plutselige endringer som ikke kan reverseres. Såkalte vippepunkter kan bli nådd, arter kan bli utryddet og økosystemer kan forsvinne.

Klimarisiko og andre typer risiko, som konflikter og pandemier, vil forsterke hverandre. Dette kan utløse det som kalles «kaskader av risiko», som er vanskeligere å håndtere.

Trenger tilpasning

Uansett vil det bli et stort behov for tilpasning til klimaendringene. IPCC tar til orde for tiltak som gjør samfunn bedre rustet for oppvarmingen, og som i tillegg har andre positive effekter.

Ett eksempel er utslippskutt som også reduserer den lokale luftforurensingen. Fordelene ved redusert luftforurensing kan økonomisk sett være større enn kostnadene ved å redusere utslipp.

Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) beskriver den nye rapporten som nok et alvorlig varsku.

– Den viser at klimaendringene og tap av natur er to av de største utfordringene vi står overfor, og at de to henger tett sammen. Tap av natur gjør samfunnet i dårligere stand til å håndtere et endret klima og hyppigere ekstremvær. Vi må derfor løse både klima- og naturkrisen, sier Eide i en uttalelse.

Les også: Sametingsråd om FNs ferske klimarapport: Viser at urfolks rettigheter må vektlegges mer

– Raskere enn antatt

En rekke forskere har de siste årene pekt på at effektene av den globale oppvarmingen ser ut til å komme raskere enn tidligere antatt.

– Nå ser vi klimaendringer utspille seg over hele kloden, og de har kommet raskere enn tidligere antatt. Samtidig vet vi at de vil øke framover og bli stadig verre å håndtere. Dette er realitetene vi er nødt til å forholde oss til, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Miljøorganisasjonen Verdens naturfond (WWF) peker på at de neste årene vil bli avgjørende for utviklingen videre.

– Det er ikke rom for flere unnskyldninger eller tid for flere utsettelser. Vi må fase ut fossil energi, kutte utslipp og restaurere natur, og vi må gjøre det nå, mener Karoline Andaur, leder for WWF i Norge.

Ildrøde varsellamper

Greenpeace Norge-leder Frode Pleym omtaler rapporten som dyster og dramatisk lesning.

– Absolutt alle varsellampene lyser ildrødt. Om vi skal ta Parisavtalen på alvor, haster det å fase ut fossile brensler, sier han.

Organisasjonene peker likevel på at det er håp. I klimarapporten peker forskerne på en rekke tiltak som vil hjelpe situasjonen. Løsningene finnes, og det haster med å få dem på plass, understreker ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

– Vi trenger ingen flere utredninger. Vi trenger god klimapolitikk som setter fart på utslippskuttene, og den må politikerne iverksette raskt, sier Aasland.

Peker på Norges muligheter

WWF-lederen peker på at Norge er i en unik mulighet for å få bukt med problemene.

– Norge er blant de landene i verden som er aller best posisjonert til å lede an i den grønne omstillingen. Vi har både penger, kompetanse og teknologi, og gode muligheter for fornybar energi, men da må investeringene flyttes, sier WWF-leder Andaur.

Miljødirektoratet påpeker at vi har det vi trenger i kampen mot klimaendringene. Grepene vi gjør nå, vil sette spor i tusenvis av år fremover, sier direktør Ellen Hambro.

– Valgene vi tar og handlingene vi gjør, eller ikke gjør, vil ha innvirkning tusenvis av år fram i tid. Enhver oppvarming teller, ethvert utslipp teller og ethvert veivalg teller. Det er ikke nå eller aldri. Det er hele tiden, sier hun.

Rapporten er forskningens siste nødskrik, sier Natur og Ungdom-leder Gina Gylver.

– Nå må vi se et dramatisk retningsskifte i alle de store partiene, allerede før lokalvalget. Ellers vil de slite kraftig med tilliten fra unge velgere, sier Gylver.

– Klimafinansieringen må mangedobles

– I løpet av kort tid vil risikoen for naturkatastrofer øke i alle verdens regioner og vi må handle nå. Ikke om noen år. Nå blinker varsellampene over hele kloden, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, i en pressemelding.

– Klimaendringene skjer rett foran øynene våre. På vår vakt. Akkurat nå er det flom i Malawi for tredje gang på ett år, det har aldri vært så lang og alvorlig tørke på Afrikas Horn og millioner er rammet av flom i Pakistan. Gang på gang er det de mest sårbare som rammes, sier Høybråten.

Rapporten peker på at mat- og vannsikkerheten er akutt og at ekstremvær har gjort det enda verre. Jordbruket er svekket og rundt halvparten av verdens befolkning opplever alvorlig vannmangel deler av året.

– Rike land har muskler og penger nok til å bremse klimaendringene før det er for sent. Nå er det sårbare mennesker som betaler prisen for rike lands utslipp. Dagens rapport slår fast at klimafinansieringen må mangedobles fra dagens nivå.

Gjennom blant annet Parisavtalen har rike land forpliktet seg til å støtte utviklingsland med klimafinansiering. Finansiering som skal støtte utviklingsland slik at de kan kutte egne utslipp, tilpasse seg klimaendringene, og respondere på de store tapene og skadene som klimakrisen allerede påfører dem. Synteserapporten viser at klimaendringene vi ser allerede i dag, vil øke i omfang.

– Vi må handle nå, mens vi fortsatt har tid. Venter vi lenger nå, så vil enda flere liv gå tapt og steder på jorden vil bli ubeboelige som følge av klimaendringene, sier Høybråten

Les også:

Sametingsråd: Klimarapporten viser at urfolks rettigheter må vektlegges mer