Forbereder seg på vinteren:
Kulda truer Julia og 2,5 millioner ukrainere
I Ukraina legger vinteren i disse dager sin iskalde hånd over krigsherjede byer og landsbyer. 2,5 millioner mennesker er definert som særlig sårbare i kulden. Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner jobber nå på spreng for å sørge for varme, vinterklær og tette boliger.
Publisert
Sist oppdatert
På en iskald og forblåst parkeringsplass i landsbyen Polihou i Mykolaiv-regionen sør i landet møter vi 62-årige Julia Palamarchuk. Hun er i ferd med å stable opp to bager med hygieneartikler på sykkelen.
Såpe, desinfeksjonsmidler og engangslakener – pakket og levert av norske Flyktninghjelpen – skal fraktes hjem til huset der den 84 år gamle moren og husholdningens åtte katter venter.
Det er et bitte lite bidrag i den gigantiske internasjonale humanitære dugnaden for Ukraina, der Norge har lovet å bidra med 7,5 milliarder kroner årlig i fem år.
Fra før har Julia fått hjelp
av en humanitær organisasjon til å reparere et hull i taket, mens andre
organisasjoner har støttet reparasjoner av vinduer.
Trykkbølgen fra raketten
– Det var 30. september i fjor at en rakett traff like ved her, midt på dagen. Vi ble veldig redde, men heldigvis ble ingen av oss skadet, sier hun.
Tidligere jobbet hun som
renholder på skolen, men jobben forsvant da skolen ble stengt. Med bortfallet
av egne lønnsinntekter har ulike former for støtte vært viktig for at
husholdningen skulle kunne reparere huset etter krigshandlingene, skaffe mat på
bordet og varme i huset.
Det var den kraftige trykkbølgen fra raketten som ødela deler av boligen. Det skjedde i en periode med harde kamper mellom ukrainske og russiske styrker, før russerne ble tvunget til å trekke seg tilbake østover. I dag er fronten omtrent 50 kilometer unna, på den andre siden av elven Dnipro.
Julia forteller at nesten alle familiens mest prekære behov har blitt dekket mer eller mindre av ulike humanitære organisasjoner. Kontantstøtte og bruk av gavekort (vouchers) er vanlige former for støtte i et delvis digitalisert samfunn som det ukrainske, men suppleres av varedistribusjon til særlig sårbare grupper.
Deler ut verdikuponger, basert på tillit
– Det er en effektiv form for bistand. Det foregår raskt og ubyråkratisk. Vi stoler på at pengene blir brukt til formålet, sier Dimitri Zviadadze, Flyktninghjelpens områdesjef for Sør-Ukraina.
Flyktninghjelpen er blant
hjelpeorganisasjonene som deler ut verdikuponger (vouchers), som kan brukes til å handle
med i lokale byggevarekjeder.
Takplater, isolasjon, dører og vinduer er vanlige punkter på handlelisten for folk som har flyttet tilbake til krigsskadde boliger. I tilfeller der husholdningene mangler transportmidler gir hjelpeorganisasjonene også støtte til dette.
– Vi har selv sørget for å få reparert huset. Det er ikke helt ferdig ennå, men det er i hvert fall blitt mye bedre, sier Julia.
Sønnen er idrettskjendis
Den tidligere rengjøreren er også indirekte en slags kjendis i landsbyen, får vi forklart av en kommunalt ansatt. Årsaken er at hun er mor til en kjent paralympics-utøver som har svømt inn til flere internasjonale medaljer for Ukraina.
Sønnen Serhii var tenåring da han ble utsatt for en ulykke og ble lam i beina. Nå er han 34 år og fortsatt en aktiv svømmer på toppnivå, men bor ikke lenger i landsbyen.
– Sønnen min bor i en by der han kan trene, forteller hun.
Utdeling av pakker med hygiene-varer
til de mange eldre og uføre som fortsatt holder til i ukrainske småbyer og
landsbyer er en viktig oppgave for Flyktninghjelpen, forklarer områdesjef Zviadadze.
– Mange husholdninger har eldre og uføre som trenger hjelp til sine hygienebehov. Samtidig kan de ha vanskelig for å komme seg til butikker og å bære varene selv, sier han.
Mål: å redusere sårbarhet
En annen svært viktig oppgave for Flyktninghjelpen – før vinteren setter inn for alvor – er å støtte små og mellomstore reparasjoner av boliger som er delvis ødelagt av krigen. Det kan i praksis bety dører, vinduer og tetting av skader på tak og vegger.
Særlig sårbare husholdninger får økonomisk støtte til oppvarming, samt klær, sko, dyner og ulltepper.
Den norske hjelpeorganisasjonen er en liten brikke i en gigantisk vinterdugnad, koordinert av ukrainske myndigheter. Alle Flyktninghjelpens fire områdekontorer i landet deltar i ulike tiltak for å gjøre folk mindre sårbare for vinterkulden.
– I Sør-Ukraina bidrar vi blant mye annet med vouchers til kjøp av varme klær og varmeartikler til 272 sårbare husholdninger i de to fylkene Mykolaiv og Kherson, sier Zviadadze.
– Kulda er vår største bekymring
Da Panorama besøker områdene øst for den viktige verfts- og havnebyen Mykolaiv den siste uken i november har gradestokken allerede krøpet ned til rundt null, og det er flekker av snø i veikanten.
Utendørs i den kalde vinden som feier over de flate kornåkrene er det få mennesker å se. Og alle – i all hovedsak eldre – er godt innpakket i lag på lag med klær.
Vinterkulda er nå vår aller største plage og bekymring, fastslår de vi snakker med. Flere steder ser vi presenninger ligge over krigsskadde tak, mens plast erstatter vinduer som ennå ikke er på plass.
I en situasjon der mange menn er i militær tjeneste er det mange som fortsatt venter på hjelp fra håndverkere.
– Fjorårets vinter var preget av mange strømutkoblinger som følge av målrettede russiske angrep mot energi-infrastruktur. I år har vi foreløpig opplevd lite av dette, men dersom det skulle skje vil det innebære ytterligere belastninger for befolkningen, sier Zviadadze.
Han forteller at myndighetene
anser lagre av kull og ved som noen av de viktigste beredskapstiltakene i
tilfelle nye russisk-initierte strømutkoplinger.
I skuddlinjen
I Liubomirivka, en landsby som i flere måneder i fjor lå i skuddlinjen mellom russisk og ukrainsk artilleri, møter vi Maria Kharitonivna og naboen hennes Nina.
I denne landsbyen, som i mange andre, er det mange yngre har reist, mens eldre utgjør flertallet av de som fortsatt er igjen. Både Maria og Nina ble sist høst evakuert bort fra sine hjem i flere uker, mens kampene raste i nærområdet deres.
Kampene var et ledd i den russiske bakkeoffensiven for å ta militær kontroll i en korridor fra vest til øst langs Svartehavet, men ukrainske soldater stanset offensiven omtrent her – på de enorme jordene øst for byen Mykolaiv.
Deretter ble russerne trengt tilbake, helt til Putins menn måtte gi opp den viktige havnebyen Kherson i øst. Det skjedde 11. november i fjor.
Kom hjem til en krigsruin
75-årige Maria var rask til å flytte hjem igjen, men landsbyen der hun hadde levd hele sitt liv var knapt til å kjenne igjen.
De små eneboligene som hadde huset landsbybeboere i alle aldre var gjennomhullet av russiske artillerigranater og geværskudd. Eller brent ned til grunnen. Mange tak hadde gapende hull. Vinduer og dører var knust.
Landsbyens barne- og ungdomsskole og det lokale kommunehuset var helt ødelagt.
Den pensjonerte jordbrukeren bruker kun ett ord når vi ber henne karakterisere denne første perioden, tilbakekomsten til hennes eget hjem og hjemsted ved starten av fjorårets vinter.
– Forferdelig, sier hun.
Dyrene var borte
Maria forklarer at alt var endret sammenlignet med det livet hun hadde pleid å leve.
– Dyrene mine var borte. Jeg pleide å ha kuer, griser og kyllinger. Vannforsyningen var borte. Det samme med strømmen. Deler av huset var ødelagt, så kulda slapp rett inn, forteller hun.
I tillegg var et jorde hun hadde pleid å leie ut til en lokal bonde blitt minelagt før russerne trakk seg ut.
– I en periode bodde noen ukrainske soldater i huset mitt. De hjalp meg heldigvis å skaffe litt ved.
Nå er situasjonen litt bedre. Huset har blitt delvis reparert, blant annet med støtte fra Flyktninghjelpen. En annen hjelpeorganisasjon har bidratt med noe kontantstøtte. Samtidig får hun sin pensjon fra den ukrainske staten.
– Jeg vil prøve å overleve her. Pensjonen min strekker ikke til i byene. Det er tross alt bedre her, sier hun.
