Sudans glemte krig har drevet millioner på flukt

Ti måneder har gått siden Sudan ble kastet ut i en blodig borgerkrig mellom regjeringshæren og deres tidligere allierte i RSF-militsen.

Sudans hovedstad Khartoum er i dag en krigssone der livredde innbyggere enten har flyktet eller har forskanset seg i hjemmene sine mens det raser kamper utenfor.

Vann- og elektrisitetsforsyningen er kuttet, og stadig flere er i ferd med å gå tom for mat. Prisene er skyhøye, og det er forbundet med livsfare å bevege seg utendørs.

På flyplassen står utbombede fly, utenlandske ambassader er stengt og plyndret, og det samme er sykehus, fabrikker, banker, kirker, butikker, kornlagre og lokalene til hjelpeorganisasjoner.

I Vest-Darfur raser det også kamper, og det samme er tilfelle i delstatene Vest-Kurdufan og Den hvite Nilen. Tusenvis av mennesker er drept, ifølge anslag fra FN opptil 15.000 bare i byen El Geneina i Darfur.

Mektige generaler

Striden står mellom Sudans to mektigste menn, hærsjefen Abdel Fattah al-Burhan og hans tidligere nestkommanderende, krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, ofte omtalt som Hemetti.

Dagalos RSF-milits har sitt utspring i Janjaweed-militsen som det daværende regimet brukte for å slå ned et opprør i Darfur på 2000-tallet.

Burhan ledet militærkuppet i 2019 og ga deretter Dagalo en ledende post i militærjuntaen. Da en sivil regjering etter planen skulle ha overtatt makten i landet to år senere, ledet de to et nytt militærkupp.

Etter sterkt internasjonalt press ble det inngått en ny avtale om sivilt styre, og RSF skulle etter planen innlemmes i hæren. Da røk de to generalene uklar om hvem som skulle ha kommandoen.

Burhans fremste støttespiller er en annen mektig kuppgeneral, Abdel-Fattah al-Sisi, som har hatt makten i nabolandet Egypt siden 2013.

Dagalo får ifølge eksperter våpenstøtte fra De forente arabiske emirater. Dette som takk for at RSF-soldater bisto Emiratene i krigen i Jemen i 2017.

Dagalo har også hatt leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen i sine rekker og besøkte i fjor Kreml for «å styrke båndene til Russland».

Glemt krig

Mens verdens øyne i stor grad har vært rettet mot krigen i Ukraina, og siden oktober mot Gazastripen, fortsetter krigen i Sudan med uforminsket styrke.

Få om noen internasjonale journalister og TV-team dokumenterer grusomhetene, noe hjelpeorganisasjoner som Flyktninghjelpen fortviler over.

Ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA) har krigen nå drevet 10,7 millioner mennesker på flukt, 9 millioner av dem i eget land der det er svært vanskelig å komme dem til unnsetning.

Minst 1,7 millioner har også flyktet til naboland som Tsjad, også det et av verdens fattigste land der over 40 prosent av innbyggerne lever under fattigdomsgrensen.

Forferdelige vitnesbyrd

– Her i Tsjad har jeg hørt forferdelige vitnesbyrd om overlagt vold og grusomheter. Familier på flukt fra Darfur har vært vitne til henrettelser, voldtekter, vilkårlig beskytning, brenning av leirer og massakrer – bare på grunn av etnisiteten sin, forteller generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Han besøkte nylig Tsjad, der rundt 700.000 krigsflyktninger har søkt trygghet, men i stor grad er overlatt til seg selv. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er 88 prosent av flyktningene der kvinner og barn.

– De er tvunget til å leve under desperate og uverdige forhold i provisoriske telt, uten grunnleggende bistand. Hvordan er det mulig at disse menneskene har blitt så glemt, spør Egeland.

Hver tredje innbygger øst i Tsjad er nå flyktning fra Sudan, men landets myndigheter har lite eller ingenting å hjelpe dem med. Flyktningene mangler både mat og drikkevann, og Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner advarer mot en humanitær katastrofe.

Enormt antall

– Det enorme antallet flyktninger i Tsjad, og deres hjerteskjærende vitnesbyrd, forteller en historie om nesten utenkelig menneskelig lidelse og vold, sier Egeland.

– Mange har lagt på flukt flere ganger. Dette er nå den største krigsrelaterte fluktkrisen i verden og overgår Ukraina og Syria, slår han fast og etterlyser politisk handlingskraft fra verdens ledere.

Også til lutfattige og konfliktherjede Sør-Sudan har over en halv million livredde krigsflyktninger fra Sudan funnet veien de siste månedene.

FN anslår at rundt 1500 krysser grensa daglig, og de fleste av dem kommer i lastebiler og busser til byen Renk. Der har FN etablert to transittleirer der kapasiteten for lengst er sprengt.

Fanget i kryssild

Fatima Mohammed flyktet sammen med ektemannen og fem barn fra byen El-Obeid i Sudan.

– Det smalt kuler inn i huset vårt, vi var fanget i kryssild og forsto at vi måtte dra derfra på grunn av barna, forteller den 33 år gamle læreren til nyhetsbyrået AFP.

Flykter fra krig i Sudan til kriserammede Sør-Sudan

Maha Bushara er én av nesten 400 000 mennesker som har flyktet fra krig i Sudan til det kriserammede nabolandet Sør-Sudan, der den humanitære situasjonen blir verre for hver dag som går. Tidligere i desember besluttet FN å avslutte sitt oppdrag i Sudan.

Flukten til Sør-Sudan tok fem dager, og både regjeringsstyrkene og RSF-militsen gjorde reisen svært farlig.

– Ved én veisperring tok de alle telefonene våre, ved en annen tok de mye penger. Vi var vitne til overgrep ved disse veisperringene, forteller hun.

Når dem ikke

Iman David flyktet fra Khartoum med den tre måneder gamle datteren sin, mens ektemannen ble igjen.

– Det skulle bli et kortvarig opphold, men etter sju måneder sitter vi fortsatt her i Renk, forteller 20-åringen til AFP.

Mens flyktningene i Tsjad og Sør-Sudan kan ha et visst håp om å få hjelp utenfra, er de internt fordrevne i Sudan langt vanskeligere å nå.

25 millioner mennesker i Sudan, over halvparten av befolkningen, har følge FN behov for nødhjelp. Bare en brøkdel av dem vil få den hjelpen de trenger, både som følge av krigen og manglende bidrag fra giverland.

FN anslår også at 3,8 millioner barn i Sudan nå trues av hungersnød, men verdens øyne er rettet andre steder.