Vil gi krisehjelp og mattiltak til dobbelt så mange mennesker i år

– Det er en svært spennende tid å gjøre denne jobben på. Koronapandemien viste oss hvor sammenvevd verden er, og krigen i Ukraina har satt matsikkerhet i fokus verden over, forteller Rein Paulsen.

Sandefjordingen Rein Paulsen (52) har en ekstremt travel hverdag. I to år har han vært direktør for kriseavdelingen i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Paulsen kom til toppjobben i FAO etter mange år i FN-systemet og etter å ha arbeidet med nødhjelp i ulike frivillige organisasjoner. Selv sier han at fokuset på matsikkerhet alltid har vært en lidenskap og en rød tråd gjennom hele karrieren.

– Det som er så spennende i denne stillingen, er at vi jobber både med nødhjelp i krisesituasjoner og med å øke husholdningers motstandsdyktighet, sier direktøren.

Paulsen forklarer at FAO, som en del av hele FNs nødhjelpsapparat, griper inn i krisesituasjoner når et medlemsland ber om hjelp. Krisene kan være alt fra vulkanutbrudd på Stillehavsøyer til store oversvømmelser, tørke og jordskjelv.

Mange småbønder blant hjelpetrengende

– Felles for alle humanitære kriser i verden i dag er at 60 til 80 prosent av de hjelpetrengende er fiskere og småbønder som dyrker sin egen mat for å overleve. Det betyr at ved siden av å gi dem det de trenger for å overleve her og nå, kan vi hjelpe dem til å komme fortere ut av krisen dersom vi bistår med det de trenger for å fortsette å dyrke jorden eller fiske, som for eksempel frø eller gjødsel, forklarer Paulsen.

Han peker på Ukraina som eksempel.

– I Ukraina jobber vi spesielt med å støtte husholdninger langs frontlinjen – mange er her avhengige av det de dyrker selv for å overleve. I tillegg har FAO bidratt med midlertidig lagring av seks millioner tonn hvete for bønder som har mistet lagerbygningene sine i krigshandlingene.

Seks millioner nådd i Afghanistan

Afghanistan er et annet land der FAO har gått tungt inn, og Paulsen er overbevist om at FAOs arbeid for å forebygge sult har bedret den prekære situasjonen noe.

– I Afghanistan har vi nådd mer enn seks millioner mennesker med frø, dyrefor og i noen tilfeller også dyrevaksiner for å skjerme dyrene deres for sykdommer. Husk at det er disse dyrene som gir hele familier melk hver dag, understreker han.

Siden det tar tid før avlingene kan høstes, gir FAO noen ganger også kontantbistand slik at de hjelpetrengende kan kjøpe det de trenger for å overleve til de kan høste inn sine egne avlinger. Slik kontantbistand gis i samarbeid med andre berørte FN-organisasjoner, for eksempel WFP og UNICEF.

Andre typer kriser som FAO griper inn i, er knyttet til utbrudd av dyresykdommer og til forebyggende tiltak for å minske effekten av for eksempel kraftig uvær.

FAOs størrelse bidrar

Når en krise inntreffer, er en av hovedutfordringene å skaffe oversikt over omfanget av skade og informasjon som kreves for å avgjøre hvordan man skal gripe inn. FAO er en stor organisasjon, og nettopp dette er ifølge Paulsen en av styrkene FAO har i krisesituasjoner.

– Vi har operasjoner i mer enn 120 land i verden, så når det skjer noe spesielt er sjansen stor for at vi allerede er til stede i det aktuelle landet og kan bruke kunnskap, nettverk og tekniske kompetanser til å handle raskt, sier han, og trekker frem Sudan som et godt eksempel.

– Vi var allerede aktive i Sudan og da krigen begynte igjen i vår, kunne vi raskt kjøpe inn frø fra sudanske forhandlere og nå lokale hjelpetrengende med dem. Vi jobber for å støtte én million bønder før slutten av juli med frø og gjødsel slik at de skal klare å plante neste avling, forklarer Paulsen.

Kostnadseffektivitet

FN-systemet blir noen ganger anklaget for å være for byråkratisk, og det gjelder også FAO.

Ifølge Paulsen har organisasjonen han jobber imidlertid tatt en ny kurs de siste fire årene, under kineseren Qu Dongyus ledelse. Hans manifest beskriver en organisasjon som jobber utrettelig mot sult, fattigdom og ulikhet gjennom åpenhet, innovasjon, inkludering og en ny forretningsmodell. Qu Dongyu ble nylig gjenvalgt som FAOs øverste leder. 

– Kostnadseffektiviteten er blitt bedre og slik jeg ser det, har organisasjonen tatt et stort skritt fremover, sier nordmannen.

Han peker blant annet på at FAO i fjor nådde mer enn 35 millioner mennesker med direkte tiltak for å overleve kriser og bedre motstandsdyktigheten deres mot kriser som påvirker matsikkerheten deres.

– Målet er å nå 60 million mennesker i 2023, sier Paulsen.

Paulsen understreker at Norge er en av FAOs viktigste støttespillere i krisesituasjoner. Organisasjonen fikk for eksempel nylig tildelt 300 millioner norske kroner fra Nansen-programmet. Pengene brukes umiddelbart i Sudan, Afghanistan og i andre land med store behov, som rammes av ringvirkningene av krigen i Ukraina.

– Viktig å satse på det vi vet fungerer

Til tross for de positive endringene, er tallenes tale likevel nedslående. I forrige uke publiserte FN-organisasjonene FAO, WFP, UNICEF, WHO og IFAD den årlige SOFI-rapporten, som gir en oversikt over hvor verden står når det gjelder matsikkerhet.

Rapporten viser at antallet sultende mennesker var langt høyere i fjor enn det var i 2019, før koronapandemien. Qu Dongyu sa på lanseringen at vi taper kampen mot sulten dersom ikke noe gjøres. Til tross for dette er Paulsen overbevist om at innsatsen han og kollegene i FAO gjør, nytter.

– Nettopp fordi situasjonen er så komplisert og vanskelig, er det viktig at vi satser på forebyggingsmekanismer som vi vet fungerer. Landbruk og matsikkerhet er viktig i humanitære kriser. I Afghanistan fokuserte vi for eksempel på jordbruk veldig tidlig i krisen. Blant annet brukte vi det vi kalte en «vinterhvete-pakke». For omtrent 1600 norske kroner fikk én enkelt bonde det han trengte til å dyrke nok mat til å fø en familie på sju i et helt år, og kanskje også ha litt til overs som han kan selge. Det for 1600 kroner.

Også på Afrikas Horn mener Paulsen at FN-systemet klarte å unngå en stor sultkatastrofe i fjor ved å satse på forebyggende tiltak i jordbrukssektoren.

– Vi vet faktisk hva som skal til for å hjelpe, understreker FAO-direktøren. Vi må bare legge mer ressurser inn i det forebyggende arbeidet og gi mye mer støtte til landbruk og matsikkerhet i humanitære kriser.

Les også:

– Vi er ikke på vei mot å utrydde sult innen 2030