– Verden taper kampen mot sult

Den nye rapporten State of Food Security in the World 2023 viser at: 

• Mellom 691 og 783 millioner mennesker sultet i 2022. Det er 122 millioner mer enn i 2019 – før koronapandemien. 
• 2,4 milliarder mennesker hadde usikker mattilgang samme år.
• 3,1 milliarder mennesker hadde ikke råd til et ernæringsmessig sunt kosthold.

• Prisen for å spise sunt økte med 4,3 prosent fra 2020 til 2021.

Rapporten ble utgitt av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Verdens matvareprogram (WFP), Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD), FNs barnefond (UNICEF) og Verdens helseorganisasjon (WHO), og ble presentert i Roma og New York onsdag. 

FAOs øverste leder Qu Dongyu sa rett ut at «vi ikke er på vei til å møte målet om å utrydde sult i 2030».

Regionale forskjeller

Samtidig som det totale antallet sultende har økt siden 2021, har situasjonen bedret seg i Asia sett under ett og i Sør-Amerika. 

Til tross for det, er det ingen regioner som er tilbake på nivået før koronapandemien begynte.

Ifølge direktøren for FAOs statistikk-avdeling José Rosero Moncayo skyldes den positive utviklingen på disse stedene at økonomien har tatt seg opp siden koronapandemien, noe som har gitt de enkelte husholdningene bedre inntekt og bedre tilgang til mat.

Moncayo forklarte at det er tydelig forskjell på land som er nettoeksportører av mat, slik flere sør-amerikanske økonomier er, og dem som er avhengig av å importere, slik blant annet landene i Karibia er.

Antall sultende mennesker økte i Karibia i året som gikk.

Afrika mest utsatt

I Afrika, der antallet sultende økte i alle kontinentets regioner, ble den positive utviklingen i verdensøkonomien utvisket av en markant prisstigning og av konflikter. Både regionale konflikter og krigen i Ukraina, som påvirker tilførselen av hvete og andre viktige råvarer, påvirker situasjonen negativt. 

Det er rett og slett langt flere mennesker som sulter på det afrikanske kontinentet enn noen andre steder i verden.

Visedirektør i ernæringsavdelingen i Verdens matvareprogram (WFP), Allison Oman Lawi, understrekte at det afrikanske kontinentet er mer sårbart enn andre når prisen på mat øker.

– Prisen på et ernæringsmessig riktig kosthold har gått opp med fem prosent. For mange afrikanske husholdninger er det nok til å skyve hele ti millioner mennesker inn i en usikker matsituasjon. For mange vil det si ett måltid mindre om dagen, eller at foreldrene går sultne for å la barna spise, ifølge Oman Lawi.

Samtidig står det afrikanske kontinentet spesielt forsvarsløst overfor uforutsigbart vær som følge av klimaendringer.

– I noen afrikanske land har vi både tørke og oversvømmelse på samme tid, påpekte FAOs seniorøkonom og sjefsredaktør for rapporten, Cindy Holleman, på pressekonferansen.

Urbanisering er en megatrend

De fem FN-organisasjonene bak rapporten understreker at urbanisering er en såkalt megatrend, som må tas med i beregningen når man snakker om matsikkerhet. 

Det gamle skillet mellom urbane og rurale områder er ikke lenger godt nok. Mennesker i rurale områder kjøper i økende grad mat. Og salget av bearbeidet mat, som ikke møter grunnleggende ernæringsmessige krav, øker i rurale og perifere urbane områder.

Noen trekk forblir imidlertid uendret. Både sult og mangel på matsikkerhet er høyere i rurale enn i urbane områder alle steder bortsett fra i Europa og USA. Samtidig er overvekt mer vanlig i urbane enn i rurale områder. I rurale områder kastes det imidlertid mer mat, noe som skyldes manglende oppbevaringsmuligheter.

IFAD: Må hjelpe småskala-bønder

Alt dette setter økt fokus på hvor godt urbane og rurale områder er koblet sammen. Ifølge IFAD økonom og teknisk spesialist Tisorn Songsermsawas må småskala-bønder i utviklingsland i økende grad hjelpes til å starte små virksomheter.

– Det vil både bidra til å øke matsikkerheten og til å skaffe kvinner og ungdom – to grupper som er spesielt utsatt for sult og mangel på matsikkerhet – økt inntekt, understrekte Songsermswas.

Andre tiltak de fem FN-organisasjonene mener må iverksettes for å hindre sult er:

• integrere utviklingsarbeid i fredsbygging
• forebygge vannmangel
• styrke landbrukets motstandsdyktighet mot ekstremvær
• beskytte husholdninger mot økonomiske nedgangstider.

Ifølge Oman Lawi i WFP, er det ikke enkelt å få verdenssamfunnet til å forstå behovet for å forebygge feilernæring og usikker mattilgang.

– Dessverre er det vanskelig å finansiere forebyggingsarbeid, sa hun.

Les også:

Verden er langt unna å nå FNs bærekraftsmål innen 2030