Solberg vil prioritere ned bistanden 

– Utviklingspolitikken er et område hvor vi må bli flinkere til å prioritere, sa Solberg på Høyres felleskonferanse på Sundvollen mandag.

Hun påpekte at det statlige utviklingsfondet Norfund går med overskudd, og har større avkastning enn oljefondet på sine klimainvesteringer.

– Det er altså fullt mulig å bidra til utvikling uten å bruke mye mer penger over statsbudsjettet. Om folk får bedre liv og større valgfrihet, kan ikke måles som prosent av bruttonasjonalinntekt, sa hun.

Høyre har derfor foreslått reduksjoner og omlegging av bistanden, med fokus på utdanning.

– Vi vil ha mindre av bistand til enkeltland, sier hun.

Begrunnelsen er en verden i endring. 

– Vi har hatt anledning til å engasjere oss i fredsbygging og bistand over hele verden, fordi borgerne våre har vært trygge, fordi bedriftene har kunnet prøve seg frem i inn- og utland, og fordi velstanden vår har økt jevnt og trutt. Nå ser verden annerledes ut. Vi må ta tydeligere stilling til hva som er viktigst og hva som er mindre viktig.

Fokus på Ukraina, ikke Midtøsten

Solberg mener at dagens Ap-Sp-regjering har brukt mye tid og politisk kapital på krigen i Gaza – til liten nytte.

– Det er veldig mange her hjemme som har sterke følelser knyttet til denne konflikten. Men dette er jo ikke en region som Norge har mye med å gjøre, og det er andre land som er tettere på og kan bidra mer. Og regjeringens egne handlinger har jo gitt oss en mindre rolle i Midtøsten.

Hun påpeker at det ikke lenger er kontakt på politisk nivå mellom Norge og Israel, og at det er få stater som har fulgt Norge i å anerkjenne Palestina.

– Høyre er for en tostatsløsning. Derfor er vi ikke uenig i at Palestina skal kunne bli en egen stat, men vi har vært uenige i timingen av anerkjennelsen. Når vi ser på resultatene, er det tydelig at dette ikke har vært en god bruk av Norges utenrikspolitiske kapital.

I stedet vil Høyre-lederen trekke utenriks- og sikkerhetspolitikken hjemover. Hun advarer om fiendtlig aktivitet fra Russland, og vil øke engasjementet i Ukraina.

– Næringslivet ringer Høyre

Det siste gjelder ikke bare økt støtte til Ukraina mens de er i krig, men også at Norge må engasjere seg mer i gjenoppbyggingen etterpå, påpekte Solberg. 

– Det er viktig for Høyre å være tydelig på at Ukraina er vår fremste prioritet, sier hun. 

For å vinne både krigen og freden, er vi nødt til å mobilisere alle krefter, påpekte Solberg. 

– Akkurat nå er det mange i norsk næringsliv som har lyst til å bidra og investere. Vi vet at svenskene gjør det, danskene gjør det, ja, til og med de forsiktige finnene er til stede på bakken i Ukraina med sine bedrifter. Norge glimrer med sitt fravær, sier hun.

Solberg sier norsk næringsliv gjerne vil investere i Ukraina, men at de møter motstand i byråkratiet, samt uklare retningslinjer og dårlig koordinering.

– Faktisk er det blitt sånn at når de er usikre på hva de kan og ikke kan gjøre, så vet de ikke engang hvor de skal henvende seg. Så de ringer Peter Frølich i vår stortingsgruppe. Jeg vil utfordre regjeringen på én ting her, og det er en veldig enkel ting: Plukk opp telefonen, snakk med næringslivet, kom i gang.

FrP: Stor forskjell på oss og Høyre

– Det klinger godt når Erna Solberg sier at Norge ikke lenger kan engasjere seg i alle konflikter og regioner, men må fokusere på det som er viktigst for norske interesser, sier Morten Wold, stortingsrepresentant for FrP og medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen.

Han ser at FrP i årevis har etterlyst en utenrikspolitikk som setter norske interesser først.

– Jeg har få illusjoner om at Høyre endrer sin globalistiske tilnærming til utenrikspolitikken over natten, sier Wold til Panorama.

Han påpeker at AP og Høyre har styrt Norges utenrikspolitikk i moderne historie.

– I praksis har det ikke vært stor forskjell på politikken uansett hvem utenriksministeren har vært. Troen på bistandens fortreffelighet, og viljen til å oppgi suverenitet til overnasjonale styringsmekanismer som EU og FN, har fått råde, sier Wold.

Han sier forskjellene mellom FrP og Høyre i utenrikspolitikken er store.

– Mens Erna Solberg mener det er fornuftig å kutte 1,6 milliarder på bistandsbudsjettet, vil FrP kutte 15,8 milliarder. Mens Solberg ønsker en ny EU-debatt, hvor norsk medlemskap er målet, ønsker FrP å reforhandle EØS-avtalen og sier tydelig nei til et EU-medlemskap. Der Erna Solberg vil bruke skattebetalernes penger på klimainvesteringer i utviklingsland, vil FrP bygge ned tollbarrierer og la norske bedrifter investere i prosjekter hvor de ser bedriftsøkonomisk bærekraft. Vi ønsker en faktisk omlegging av politikken, mens Høyre i realiteten bare justerer dagens politikk, sier Wold.

Venstre: Solberg er lite konsekvent

Venstre-leder Guri Melby sier utviklingspolitikk er svært viktig for Norges sikkerhet.

– Jeg synes Erna Solberg er lite konsekvent hvis hun begrunner kutt i bistanden med at Høyre er engasjert i Ukraina. I en urolig verden er også utvikling i resten av verden svært viktig for Norges sikkerhet, sier Melby i en kommentar til Panorama.

At Ukraina vinner krigen mot Russland er blant Norges aller fremste sikkerhetspolitiske interesser, påpeker Venstre-lederen.

– Venstre er det partiet som tydeligst har prioritert støtte til Ukraina. Men det er ingen motsetning mellom å kjempe for frihet og demokrati i Ukraina, og samtidig ha et bredt utviklingspolitisk engasjement som støtter opp under akkurat de samme verdiene.

Venstre mener at utviklingspolitikken skal ha fattigdomsbekjempelse som viktigste mål, svarer Melby på spørsmål om at Høyre vil kutte i Støre-regjeringens storsatsing matsikkerhet og landbruksbistand, og heller satse på utdanning i fattige land. 

– Derfor er global utdanning noe av det viktigste også for oss. Veien ut av fattigdom starter med utdanning. I vårt alternative statsbudsjett har vi også prioritert dette høyt, sammen med satsing på global helse og på demokratiutvikling, sier Melby.

– Kan Venstre støtte en regjering som er villig til å gå bort fra én-prosentmålet?

– For Venstre har det vært en prioritering å bruke en prosent av statsbudsjettet til bistand. Det handler om å vise internasjonal solidaritet og ansvar i en verden med fattigdom og sult og en altomfattende klima- og miljøkrise. Både da vi satt i regjering med Høyre og FrP og da vi forhandlet med dem som samarbeidsparti klarte vi alltid å forhandle bistandsbudsjettet opp til en prosent, sier Melby.