– Somaliske soldater deltok

– De somaliske troppenes deltakelse ble holdt strengt hemmelig. Det var også derfor de gikk med eritreiske militære uniformer, sier Gebremeskel Kassa, tidligere stabssjef i Tigrays interim-administrasjon.

Flere tusen somaliske unggutter ble trent opp i eritreiske leirer, og mange deltok i Tigray-krigen, har en tidligere somalisk etterretningsjef hevdet overfor Bistandsaktuelt. Nå bekrefter den etiopiske embetsmannen – med bakgrunn fra statsminister Abyi Ahmeds eget parti – viktige sider ved historien.

Administrasjonen han var ansatt i ble utpekt av Abiy Ahmeds regjeringsapparat i slutten av november 2020, etter at den tidligere regionledelsen var tvunget på flukt av de etiopiske regjeringsstyrkene og deres allierte. Hensikten var at det midlertidige styret skulle sørge for administrative og offentlige tjenester til befolkningen.

De utnevnte var alle sammen tigrayere, men ansett som lojale medlemmer av Abiys Prosperity Party og i opposisjon til Tigrays egen regionale ledelse.

Tvilen kom raskt

Også embetsmannen vi snakker med var et aktivt medlem i partiet, og var fascinert av den nye statsministerens taler om nasjonal enhet og fred og forsoning. Men i dag har den tidligere embetsmannen skiftet mening om fredsprisvinneren og hans løfter om fred og forsoning.

Tvilen kom allerede i hans første dager som regjeringens utsendte embetsmann – konfrontert med krigens løgner og hemmelighold.

Offisielt var det verken eritreere eller somaliere med i krigen. Derfor kom det som et sjokk på embetsmannen da han oppdaget at utenlandske styrker – i hovedsak eritreiske – var langt inne på etiopisk territorium, invitert inn av Abiy-regjeringen selv.

Blant soldatene i eritreiske uniformer var det også unge menn av en annen nasjonalitet.

– Jeg hørte om somalierne allerede da jeg kom til byen Shire i nordvest-Tigray 28. november 2020. Det skjedde i samtaler med eldre-representanter fra lokalsamfunnet. De første utsagnene gikk ut på at «Al Shabaab hadde deltatt i krigen». Det var en bløff de eldre hadde blitt servert av eritreiske militære ledere, sier Gebremeskel.

Klaget på grove overgrep

Sammen med lokale religiøse ledere hadde eldre-representantene konfrontert de eritreiske militære. De klaget på grove overgrep. På klagelisten sto massedrap, drap på prester, en rekke voldtekter, herunder gjengvoldtekter, plyndring og omfattende ødeleggelse av sivil og offentlig infrastruktur.

Lokalbefolkningen hadde gjennomlevd et krigsmareritt.

– Eritreerne la skylden på de unge rekruttene fra Somalia, omtalt som «Al-Shabaab», for kollektive krigsforbrytelser de selv hadde iscenesatt i området. I virkeligheten var somalierne under kommando av eritreiske militære, sier han.

Som medlem av interim-styret fikk Gebremeskel både militære og sivile opplysninger fra offisielle kanaler. Ifølge opplysningene han mottok var det mellom 8000 og 10.000 somaliere med i krigsoperasjonen.

Lette å skille ut

Den tidligere embetsmannen forklarer at rekruttene fra Somalia var lette å skille ut fra eritreerne. De skilte seg ut på utseendet og fordi de – i motsetning til eritreerne – ikke snakket det lokale språket tigrinja.

– Jeg synes egentlig synd på disse unge somaliske guttene. De gjorde trolig bare det de ble beordret til å gjøre, sier han.P

Han gir Bistandsaktuelt en lang liste over kommuner (woredas), byer og steder der han vet at de somaliske soldatene var involvert.

Blant byene i nordvest var den omstridte grensebyen Badme, dessuten Sheraro, Adi Hageray, Adi Nebredeid og Adi Daero. I det sentrale Tigray var somalierne til stede, under eritreisk kommando, i blant annet i den hellige byen Axum, der Tigray-krigens mest kjente massakre ble begått.

– Ble trukket tilbake

Den tidligere stabssjefen presiserer at rapportene han fikk omhandler de første månedene av krigen.

– Mitt inntrykk var at somalierne ble trukket tilbake da meldingene begynte å komme i media om deres tilstedeværelse inne i Tigray, men jeg vet ikke om de ble trukket helt ut, sier han.

Gebremeskel ble selv øyenvitne til den mye omtalte og godt dokumenterte massakren i Axum, der eritreiske militære hadde en hovedrolle. Det skjedde da han dro dit sammen med et team fra interimadministrasjonen – med etiopiske regjeringssoldater som militær eskorte. Reisen ble foretatt etter at urovekkende informasjon om den pågående massakren hadde nådd dem i byen Shire.

Etter å ha blitt stoppet av eritreiske soldater i en veisperring utenfor den hellige byen, måtte teamet og de etiopiske soldatene tilbringe den første natten på landeveien. Det var natten mellom 29. og 30. november 2020.

Ble nektet å begrave sine døde

Synet som møtte dem da de endelig slapp inn i byen 30. november omtaler han som ufattelig grusomt. Lik lå strødd i gatene, mens livredde innbyggere ble nektet å begrave sine døde. Hyener hadde allerede begynt å gnage på likene.

– De skrekkelige scenene vi så, vil jeg bære med meg for alltid. Det var forferdelig, sier han.

For Gebremeskel ble en av oppgavene å forhandle fram en avtale med den lokale eritreiske kommandanten om at sivilbefolkningen i Axum skulle kunne begrave sine kjære. Det lyktes han med. De ble begravet i fem ulike massegraver.

– De etiopiske soldatene, som selv var sjokkert over hva de så, var med og hjalp sivilbefolkningen. I mangel på biler, som allerede var stjålet av de eritreiske soldatene, måtte vi bruke bårer og oksekjerrer, sier han.

De utenlandske soldatene deltok ikke i dette arbeidet. Gebremeskel understreker at han så mange av de menige utenlandske soldatene i Axum, men at han ikke kunne se om det også var somaliere blant de eritreiske soldatene - slik rapportene tilsa.

Brukte to dager på å begrave likene

– Arbeidet var tungt og tidkrevende. Jeg anslår at vi i løpet av to dager fant fram til og begravde mellom 800 og 1000 døde kropper, sier Gebremeskel.

Interim-administrasjonen var nøye med å rapportere de utenlandske troppenes betydelige ansvar for overgrepene inn til sentralregjeringen i Addis, forteller han – men uten at det ledet til tilbaketrekning av disse styrkene. Han deltok også selv i møter med statsministeren der de eritreiske troppene var tema.

– På et tidspunkt lovet Abiy oss at de eritreiske soldatene skulle trekkes tilbake til grensen, men det eneste som skjedde var at de skiftet fra eritreiske til etiopiske uniformer. Vi kjente dem fortsatt igjen og hørte at de snakket tigrinja, sier han.

Selv kom han på kant med Abiys sentralregjering da han senere gikk offentlig ut med informasjon om krigsovergrepene, blant annet gjennom BBC. Han befinner seg i dag på et sted utenfor Etiopias grenser.

«Omar» ble lovet gull-jobb i Qatar, endte som soldat i Eritrea

«Omar» (26) var en av mange somaliske unggutter som ble lovet godt betalte jobber som vakter i forkant av fotball-VM i Qatar. Det var en løgn. Ungguttene ble istedet bortført til Eritrea og tvunget til militær opplæring. Mange endte sine liv i Tigray-krigen, tror en tidligere etterretningssjef.

– Ingen tvil om militær allianse mellom tre land

– Det er en klar kobling mellom de forsvunne somaliske ungdommene, de hemmelige treningsleirene og samarbeidet Etiopia-Eritrea-Somalia, sier den kjente analytikeren Rashid Abdi. Tre Afrikas horn-kjennere er enige om at det allerede lenge før krigen i Etiopia eksisterte en militær allianse mellom Etiopia og Eritrea, og at Somalia etterhvert ble med.