Analytikere om Tigray-krigen:
– Ingen tvil om militær allianse mellom tre land
– Det er en klar kobling mellom de forsvunne somaliske ungdommene, de hemmelige treningsleirene og samarbeidet Etiopia-Eritrea-Somalia, sier den kjente analytikeren Rashid Abdi. Tre Afrikas horn-kjennere er enige om at det allerede lenge før krigen i Etiopia eksisterte en militær allianse mellom Etiopia og Eritrea, og at Somalia etterhvert ble med.
Publisert
Sist oppdatert
Den hemmelige opptreningen av somaliske ungdommer i eritreiske treningsleirer, som Bistandsaktuelt omtalte denne uka, har kastet nytt lys over det analytikere mener var en militærallianse mellom de tre landene. De er også enige om at Eritreas diktator Isaias - som var kjent for å hate TPLF-ledelsen i Tigray - spilte en nøkkelrolle i kulissene mange måneder før krigen i nord-Etiopia startet.
Etiopias statsminister Abiy Ahmed erklærte krig 4. november 2020. Det skjedde timer etter at Tigray-styrker hadde foretatt et forkjøpsangrep og tatt kontroll over flere baser inne i Tigray tilhørende regjeringshæren. Flere soldater ble drept.
«TPLF startet krigen»
«TPLF startet krigen», er siden blitt Etiopias offisielle forklaring. Andre har ment at krigen startet etter lang tids opptrapping og økt spenning mellom partene.
Krigssamarbeidet mellom Etiopia og Eritrea ble tidlig avslørt av internasjonale medier. Tross dette nektet Etiopias statsminister Abyi Ahmed i flere måneder for at Eritrea deltok i krigen. Først 23. mars 2021 kom fredsprisvinneren med en halvhjertet innrømmelse av forholdet. Da hadde medier og menneskerettighetsorganisasjoner for lenge siden koplet eritreerne til noen av de mest brutale overgrepene under krigen, blant annet gigant-massakren i den hellige byen Axum.
Allerede to år tidligere, i mars 2019, ble den første kontingenten av somaliske unge gutter sendt av gårde fra flyplassen i Mogadishu til Eritrea, under ekstremt hemmelighold.
Også soldater fra den etiopiske Amhara-regionen ble ønsket velkommen av Eritreas diktator Isaias Afwerki. De fikk militær trening i eritreiske leirer flere måneder før krigen brøt ut, mens militære transportfly ble sendt fra Etiopia til Eritrea i nattens mulm og mørke, har New York Times fastslått.
– En klar kobling
Rashid Abdi, som har bakgrunn fra International Crisis Group og er ekspert på sikkerhetspolitikk, ble selv ikke overrasket over nyhetene om den hemmelige opptreningen av flere tusen somaliere i Eritrea, forteller han.
– Selv om den militære delen av dette samarbeidet holdes hemmelig har det framkommet mer enn nok informasjon – fra ulike kilder – til å kunne fastslå at det eksisterer en forsvarspakt. Det er jo også, selvsagt, umulig å gjennomføre en så komplisert og omfattende operasjon som å sende flere tusen somaliere til Eritrea uten at det eksisterer en avtale på forhånd, sier han på telefon fra Nairobi.
Analytikeren mener Somalias tilknytning til den militære alliansen mellom Etiopia og Eritrea ble avklart i 1. kvartal 2019. – Tigray og felles kamp mot TPLF hadde da allerede lenge vært et sentralt tema i planleggingen, sier han og viser til at det var en rekke møter mellom de tre statslederne helt siden midt på året i 2018.
Ifølge Rashid Abdi, som selv er fra Somalia, har saken med de eritreiske militærleirene og de mange ryktene og nyhetsmeldingene om deltakelse i Tigray-krigen ført til sterke reaksjoner blant mange somaliere, både på grasrota og i politiske kretser.
– Uvanlig og i strid med grunnloven
– Dette er jo en høyst uvanlig operasjon. Å sende somaliere på militær opptrening i utlandet krever jo i utgangspunktet godkjenning av parlamentet. Det er et krav i Somalias grunnlov. Når det ikke har skjedd, er det også per definisjon ulovlig, sier Rashid Abdi.
Den tidligere Afrikas horn-analytikeren for International Crisis Group var blant de som offentlig advarte om at Tigray-krigen kom allerede flere dager før den brøt ut i november 2020. I dag er Rashid Abdi sjefanalytiker for Sahan Group og tilknyttet østafrikanske Rift Valley Institute i Nairobi.
– Jeg er ikke smartere enn andre eller en profet, men jeg satt plassert slik at jeg jevnlig fikk troverdig informasjon om troppebevegelser. Etiopiske tropper i Ogaden ble plutselig omdisponert, det var artilleribeskytning fra eritreisk side som en begynnende provokasjon mot Tigray, langs Tigrays grenser i nord, vest og sør var det en tydelig militær opptrapping. Selv diplomater i Nairobi, så krigen komme, sier Rashid Abdi.
Advarslene fra ICG og andre om en forestående krig ble imidlertid ikke tatt på alvor av det internasjonale samfunnet.
– To mulige tolkninger
– Det er to mulige tolkninger av Somalia-rekruttenes bidrag i Tigray-krigen, sier Afrikas Horn-kjenner og professor Kjetil Tronvoll ved Oslo Nye Høyskole.
– Den ene er at rekruttene ble trent opp med sikte på et annet formål, men at de så ble omdisponert da krigen plutselig brøt ut. Det er i så fall naturlig å tenke at dette var en beslutning der Eritreas diktator Isaias Afwerki var svært sentral. Han er kjent som en meget dyktig og innflytelsesrik maktspiller på Afrikas Horn, som gjerne vil være keiseren på Afrika horn, og som vil bidra til å skape kaos i Etiopia. Den andre tolkningen er at dette allerede var avtalt på et mye tidligere tidspunkt mellom de tre statslederne, at det var en tre-landsallianse mot Tigray og at dette var Farmaajos bidrag innenfor den gjensidige militærpakten landene imellom. For den somaliske presidenten var dette en måte å vise lojalitet overfor Etiopia. Mogadishu er i praksis underordnet Addis Abeba både sikkerhetsmessig og økonomisk. I den somaliske debatten er det en vanlig tolkning, sier Tronvoll.
– Ikke på radaren
– Når visste regionledelsen i Tigray – TPLF-lederne – at det var tre land involvert i et militært samarbeid, slik du har oppfattet det?
– TPLF-ledelsen visste hele tida at Eritrea hadde en avtale med Etiopia om militært samarbeid. Det ble de klar over allerede under fredsprosessen mellom de to landene i 2018, der de selv ble ekskludert fra innflytelse. De så i utgangspunktet positivt på gjenåpningen av grensen mellom Tigray og Eritrea, men da Isaias stengte grensen igjen 31. desember 2018, ble det klart for dem at Eritreas diktator hadde helt andre motiver enn fred.
– Visste de også om Somalias militære bidrag?
– Somalia-styrken ble aldri nevnt for meg i samtaler jeg hadde med TPLF-talsmenn i denne perioden. Den var tydeligvis ikke på radaren den gang.
Avhengig av Etiopia
Også den norske Somalia-kjenneren, professor ved NMBU Stig Jarle Hansen, er sikker på at det eksisterer og har eksistert en militær allianse mellom de tre landene. Han anser Eritrea og Etiopia som de to sterke partnerne i alliansen, mens Somalia er langt svakere.
– Et sikkerhetssamarbeid mellom Somalia og Etiopia har eksistert lenge, både før og under Abiys regjeringstid i Etiopia. Dette har vært til fordel for Farmajo i hans presidentperiode. Han er avhengig av Abiy Ahmed i Etiopia for å sikre sitt grep om makten, sier Hansen.
Professoren, som har forsket på Somalia i en årrekke, forteller at etiopiske styrker ved flere anledninger har bistått den somaliske sentralmakten. Hensikten har vært å utøve press mot Farmajos politiske motstandere og å påvirke valgprosesser, blant annet i sørvest-Somalia.
At samarbeidet mellom de tre landene også har omfattet sikkerhet og gjensidige militære bidrag, anser han som naturlig.
– Alle er imot sterke regioner
– De tre statslederne har noe til felles – alle er sterkt imot føderalisme og ønsker seg en sterk sentralmakt på bekostning av regionene. Det er regionale krefter som utfordrer deres makt. For Abiy Ahmed og Isaias Afwerki er det TPLF i Tigray som utgjør den største trusselen i kampen for å holde seg ved makten, sier Hansen.
Ryktene og medieomtalen av somaliske soldater i Tigray-krigen kjenner han godt til. Også USA og FNs spesialrapportør for Somalia og Eritrea har rapportert om dette.
– Dette har vært godt dekket i somaliske medier, og det har vært til dels hatske følelser mot det. Mange somaliere har et vanskelig forhold til Etiopia, begrunnet i ulike former for etiopisk innblanding i somaliske indre forhold. Det har å gjøre både med hendelser de siste årene og i historiske forhold. Når unge somaliere skal ofre sine liv i en krig, utnyttet som nyttige redskaper for den etiopiske sentralmakten, blir det ansett som forræderi, sier Hansen.
– Det var et våpenkappløp
Kjetil Tronvoll, som også spådde krigsutbruddet lenge før det skjedde, påpeker at den militære alliansebyggingen, i kjølvannet av fredsavtalen mellom Abiy og Afwerki, bare var ett av flere tegn på en kommende krig i Etiopia. Begge parter – både TPLF og regjeringen – følte seg utrygge på motparten, fryktet en krig og startet en opprustning for å sikre egne grenser og egen makt og innflytelse.
– Allerede i 2015-2016 var det tegn til at den gamle regjeringskoalisjonen, basert på enP mangeårig skjør maktbalanse mellom ulike regioner, var i oppløsning. Det ble tydeligere og tydeligere at dette kunne eksplodere i en krig. Ulike regioner - Amhara, Oromia og Tigray - begynte å ruste opp. Det var et våpenkappløp, der alle var utrygge, sier Tronvoll.
