Kongo kvitter seg med FN-styrken  

I sin tale under FNs hovedforsamling i New York forrige uke anklaget president Félix Antoine Tshisekedi FN-styrken for å være ute av stand til å håndtere de ulike opprørsgruppene i Goma i det østlige Kongo. Han sa at problemene «sliter i stykker» det sentralafrikanske landet.

FN-styrken i Kongo, Monusco, har hatt en stor militær tilstedeværelse i landet siden 1999, og er består av 17 000 soldater og politi. Norge har i perioder bidratt med personell til politidelen av FN-styrken, og har i flere omganger bidratt med midler på prosjekter for å avvæpne opprørsgrupper.

– Etter et kvart århundre med fredsbevarende innsats er det på tide at landet vårt tar skjebnen i sin egen hånd og blir den ledende sikkerhetsstyrken i Kongo, sa Tshisekedi i talen, ifølge NTB.

Presidenten krever at FN-styrken framskynder sin tilbaketrekning fra Kongo med ett år, fra desember neste år til desember i år.

FN-oppdraget i Kongo er FNs nest største fredsbevarende operasjon i verden, og har hatt et budsjett på mellom 10–20 milliarder kroner i året.

Kravet om tilbaketrekning kommer i kjølvannet av at FN allerede har begynt å trekke seg ut av Mali, der militærjuntaen har erklært dem uønsket. 

Reddet tusenvis av liv

– Tiden er nok inne for en ny tilnærming. Monusco og dets forgjenger Monuc har støttet DR Kongos fredsprosess i 20 år. Selv om de har reddet tusenvis av menneskeliv i løpet av denne perioden, og har bidratt til å hindre utbrudd av nye storstilte kamphandlinger, så er ikke den overordne sikkerhetssituasjonen blitt noe bedre, sier forsker Cedric de Coning, som leder Nupis senter for FN og global styring.

De Coning understreker overfor Panorama at Kongos regjering ikke har tatt de nødvendige skrittene for å sikre fred og sikkerhet for befolkningen.

– Det er regjeringen i DR Kongo og landets elite – ikke FN-operasjonen – som har det primære ansvaret for manglende sikkerhet i det østlige DR Kongo. Det virker som om det er dype egeninteresser blant landets eliter og deres internasjonale partnere om å opprettholde en urolig situasjon i øst. Man kan bare anta at de vurderer det slik at fortsatt usikkerhet er mer lønnsomt for dem enn en region som har sikkerhet og godt styresett, sier de Coning.

Han mener at Monusco ikke kan endre situasjonen alene, og at de trenger en partner med de samme målene. De Coning tror at Tshisekedi-regjeringen nå ønsker å løse situasjonen på egen hånd sammen med regionale partnere.

I tillegg til FN-styrken (som også består av afrikanske soldater) er en styrke  med østafrikanske soldater, East African Regional Force, stasjonert i Goma.  Alliansen av land i det sørlige Afrika, SADC, har også sagt seg villig til å sende tropper til DR Kongo.

Massakre utført av presidentgarden

Tshisekedis utfall mot Monusco kommer på bakgrunn av en massakre som skal ha blitt utført av regjeringens egne elitestyrker i Goma 30. august i år.  

50 sivile be drept, og like mange såret. Regjeringen la skylden på den religiøs wazalendo-sekten, som hadde varslet protester mot utlendingers innblanding i Kongo – det omfattet både Monusco, hjelpeorganisasjoner og den østafrikanske innsatsstyrken. 

Sekten hadde gitt uttrykk for en langvarig folkelig misnøye med innsatsen til FN- og andre utenlandske styrker. 

Mange kongolesere har i lengre tid ment at FN ikke har klart å beskytte sivile mot ulike opprørsgrupper, og de senere årene har det vært flere demonstrasjoner utenfor FN-baser i byene Goma og Beni.

International Crisis Group (ICG) skriver at «når Kinshasa forsto at det å legge skylda for drapene på sekten neppe ville virke, valgte de å vende sin vrede mot FN-styrken».

Etter planen skulle Monusco begynne å avvikle sin tilstedeværels i Kongo i desember 2024. Men allerede i et brev datert 1. september skrev Kongos utenriksminister til FNs sikkerhetsråd at uttrekket skulle framskyndes og begynne i år. Det var dette presidenten gjentok fra FNs talerstol forrige uke.

«Å be om en raskere tilbaketrekning av Monusco på grunn av Goma-drapene er en politisk mulighet som kan øke Tshisekedis popularitet», skriver ICG.

Det skal nemlig avholdes både parlaments- og presidentvalg i DR Kongo i desember i år, og Tshisekedi har tradisjonelt stått svakt i den østlige delen av landet.

– Kongo trenger et Nansen-program

ICG mener at en tilbaketrekning av FN-styrken vil kunne ramme titusener av internt fordrevne, spesielt i Ituri-provinsen i nordøst. Der har folk som har mistet hjemmene sine på grunn av kamper mellom ulike militsgrupper, søkt sikkerhet i nærheten av FN-basene.

I år ligger den norske bistanden til DR Kongo på rundt 250 millioner kroner, og store deler av dette går til humanitært arbeid i de konfliktrammede regionene.

Flyktninghjelpen har i mange år drevet omfattende nødhjelp i det østlige DR Kongo, og organisasjonen mener nå at Kongo trenger et bistandsprogram som ligner på Nansen-programmet for Ukraina.

– De humanitære behovene i verden er galopperende, og finansieringen er mangelfull og uforutsigbar. Vi trenger langsiktige løsninger for krisene som vi vet ikke blir løst på kort sikt. Her kan giverland lære av Norge og Nansen-programmet, sier generalsekretær Jan Egeland i en pressemelding.

DR Kongo er fortiden hjem til den største gruppen med internt fordrevne i Afrika.

– Den største barrieren for humanitær innsats i DR Kongo er manglende støtte, noe som har vedvart det meste av det siste tiåret. Vi vet at det med 300 ansatte er mulig å hjelpe, men vi trenger mer bistand, sier Pauline M. Ballaman, Flyktninghjelpens fungerende landdirektør i DR Kongo, til Panorama.

– Vil få konsekvenser

– Det er avgjørende i en overgangsprosess at beskyttelse av sivile blir prioritert, inkludert monitorering av overgrep og en styrking av varslingssystemer. Det internasjonale samfunnet må holde øye med prosessen, og sikre en tydelig strategi for å opprettholde beskyttelse av sivile selv når FN-oppdraget er over. Det må være en klar rolle- og ansvarsfordeling, sier Ballaman om Monuscos uttrekning.

Hun mener at ansvaret for beskyttelse av sivile ligger på både den kongolesiske hæren og FN-styrken. Når Monusco trekker seg ut, vil det få følger for det humanitære arbeid, påpeker hun. 

– Alle parter som er involvert, må styrke varslingssystemer for å hindre og lindre angrep på sivile i framtiden, spesielt i nærheten av steder med internt fordrevne. Dette må også innebære en styrking av eksisterende prosesser for koordinering mellom sivile og militære myndigheter, sier Ballaman, som ikke tror at humanitære aktører vil være i stand til å gi den beskyttelsen som Monusco har gjort tidligere. 

– Alle deler av FN-systemet, inkludert menneskerettigheter, utvikling og fredsbygging, må sammen bidra til å planlegge for dette, sier Ballaman.

Mililtærstyre

Regjeringen i DR Kongo har siden mai 2021 erklært en «beleiringstilstand» i de østlige delene av landet, som innebærer at det er militære lover som gjelder. Til tross for dette har både opprørsgruppen M23 (som er støttet av Rwanda) og andre opprørsgrupper fortsatt å herje i de tre østlige provinsene.

Cedric de Coning i Nupi forteller at FN-styrken har bistått den kongolesiske regjeringshæren (Fardc) med å utføre flere offensiver mot bestemte opprørsgrupper. Uten FN-støtten vil regjeringshæren trolig ha mindre slagkraft og de vil måtte begrense sine operasjoner, tror de Coning.

– Dessuten er det elementer i hæren som profitterer på utvinning av naturressurser. De er dermed en del av problemet, ikke løsningen, sier de Coning.

Kilder i Goma forteller til Panorama at flere av byens hoteller nå er overtatt av leiesoldater, hovedsakelig fra Serbia, som er betalt av regjeringen. Folk i byen mener deres tilstedeværelse hindrer at byen faller i hendene på M23-opprørerne.

Men de Coning sier han foreløpig har ikke sett noe som viser at regjeringen har planer om å bruke private militære selskaper til å bekjempe M23 eller ADF-opprørerne. Regjeringen håper heller på et militært samarbeid med regionale organisasjoner. 

Private selskaper brukes primært til å beskytte gruver og gruveinfrastruktur, mener Nupi-forskeren. 

Les også:

FN trekker seg ut av Mali: – Bør føre til økt norsk bistand