FN trekker seg ut av Mali: – Bør føre til økt norsk bistand

Sikkerhetsrådet konstaterte at «situasjonen i Mali fortsetter å utgjøre en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet» i slutten av juni. 

Likevel var FN nødt til å etterkomme ønsket fra militærjuntaen i Mali om at de rundt 17 000 FN-soldatene og politi må ut så raskt som mulig. Arbeidet ble satt i gang umiddelbart 1. juli. Målet er at prosessen skal være ferdig før året er omme.

Norge har deltatt i Minusma siden 2013 og hadde i juni seks offiserer i styrkens hovedkvarter i Malis hovedstad Bamako. Enkelte eksperter frykter at både den humanitære situasjonen og sikkerhetssituasjonen vil forverres etter Minusmas uttrekking, skriver NTB.

Enkelte hjelpeorganisasjoner opplever at spenningene er så store at de vegrer seg for å kommentere offentlig.

Malis dårlig rustede hær blir stående igjen sammen med rundt 1000 Wagner-soldater til å kjempe mot militsgrupper som kontrollerer store områder nord og sentralt i landet.

Noen observatører mener at militærjuntaens krav om at Minusma må vekk, har oppslutning i hovedstaden Bamako og andre områder sør i landet ettersom både FN og tidligere fransk tilstedeværelse ble oppfattet som et tegn på landets manglende uavhengighet.

På landsbydga har folk betraktet Minusma-styrkene mer og mer som en okkupasjonsmakt. De har ikke forstått hvordan så mange soldater ikke har klart å bedre situasjonen.

Ifølge nettsiden Africa Intelligence er det store spenninger innad i juntaen til oberst Assimi Goita, og en akutt pengemangel. Nettsiden mener det er trolig at de to konkurrerent jihadistgruppene vil nå trappe opp angrepene sine.

Krevende situasjon for FN

Senest en måned før FNs vedtak om uttrekning tegnet FNs generalsekretær et dystert bilde av situasjonen i Mali i en rapport til Sikkerhetsrådet. Men at hele oppdraget til Minusma skulle opphøre ble ikke drøftet.

Dette er noe av det Antonio Guterres trakk fram:

• Den humanitære situasjonen er «foruroligende». 2,9 millioner mennesker hadde behov for humanitær hjelp i 2022, med både matmangel og internt fordrevne. FN regner med at 8,8 millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp og beskyttelse i år. Men hjelpearbeidet mangler internasjonal finansiering.
• Opprørsgruppen Islamic State in the Greater Sahara kontroller stadig flere områder, og kamper fortsetter i regionene Gao og Menaka.
• I det sentrale Mali fortsetter grupper tilknyttet Jama’a Nusral ul-Islam wa Al-Muslimin å være en trussel, med evne til å gjennomfør avanserte angrep.
• Ekstremister angriper statlige mål i både det sørlige og vestlige Mali.
• Det siste året er 1002 sivile blitt drept under konflikten. Dette er en nedgang i forhold til året før.
• Omfattende menneskerettighetsbrudd utføres av både ekstremistgrupper, regjeringshæren og «utenlandsk sikkerhetspersonell» (som betyr Wagner Group. red.anm.)
• I år har det vært en voldsom økning i desinformasjonskampanjer rettet mot Minusma.
• Militærregimet har nektet FN-soldater og granskere adgang til en rekke områder og landsbyer i landet.
• FN-operasjonen i Mali kostet nærere 1245 millioner dollar det siste året.

Norsk bistand

For litt over fem år siden åpnet Norge ambassade i Bamako, Mali. Norge ga også 240 millioner i bistand til landet i fjor. Nær 84 millioner kroner gikk til å bedre styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging, mens 60 millioner gikk til nødhjelp. Flyktninghjelpen, CARE Norge, Strømmestiftelsen og Kirkens Nødhjelp er blant de norske organisasjonene som er aktive i landet.

Anne Cathrine Seland, landdirektør for Mali og Burkina Faso for Kirkens Nødhjelp, er spent på hva slags konsekvenser FN-styrkenes uttrekkning vil få for hjelpearbeidet i landet. Hun påpeker at Kirkens Nødhjelp som humanitær aktør ikke har noe direkte med Minusma å gjøre.

– Vi kan se for oss ulike scenarioer: Man kan forvente det bli vil økt kriminalitet. Det er mange lokalt ansatte som nå som kommer til å miste jobbene sine i områder der det er lite arbeid og penger å tjene. For å reise fra sør til nord i landet bruker vi vanlige FN-fly, men sikringen av flystripene gjøres av Minusma. Det er usikkert hvem som nå vil sikre flystripene. Vi følger med på utviklingen og tar forholdsregler, sier Seland.

Neste år er det 40 år siden Kirkens Nødhjelp startet et arbeid i Mali. Det er lokalt ansatte og lokale organisasjoner som utfører arbeidet.

– Beklagelig

Generalsekretær Erik Lunde i Strømmestiftelsen mener det er beklagelig at den maliske regjeringen kaster ut Minusma og at relasjonen til Europa nå er svekket. 

– Strømmestiftelsen planlegger å fortsette å jobbe i Mali. Behovene for våre bistandsprogram er store, og vi opplever å ha god dialog med myndighetene i Mali knyttet særlig til våre hurtigskoler. Dessverre har utviklingen i landet vært preget av vold, terror og interne konflikter de siste ti årene. Vi har selvsagt måtte tilpasse oss de endrede sikkerhetsforholdene uten at det har gått ut over andelen deltakere i våre programmer. Strømmestiftelsen har et regionskontor i Bamako med kun lokalt ansatte.

Generalsekretær i CARE Norge, Kaj-Martin Georgsen, tror ikke FN-styrkenes uttrekk vil påvirke organisasjonens prosjekter i Mali.

 – Det viktigste for oss er sikkerheten til våre ansatte og at vi har tilgang til områdene vi ønsker å jobbe i, og foreløpig vurderer vi det slik at det ikke endres som følge av FNs beslutning, sier Georgsen.

– Norge må jobbe langsiktig

Strømmestiftelsen håper at Norge fortsetter å prioritere Mali som et partnerland for norsk bistand, og at Norge opprettholder ambassaden i Bamako.

– Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har vi sett at både Mali og flere andre afrikanske land får økt oppmerksomhet både fra Russland og Kina. Vi tror derfor det også er i Norges interesser å opprettholde tilstedeværelsen i Mali fremover, og at det vil gi galt signal å trekke oss ut fra landet, sier Lunde.

Seland i Kirkens Nødhjelp advarer mot at Norge trekker seg ut av Mali ved å tenke at det er for krevende.

– Vi må innse at dette er ikke én konflikt, det er mange ulike konflikter. Men de grunnleggende årsakene er de samme: En opplevelse av marginalisering, underutvikling, og manglende deltakelse i politiske prosesser. Det som er viktig å fortsette å støtte først og fremst det humanitære arbeidet, men også langsiktig utvikling der det er mulig. Vi jobber veldig lokalt, og det er fortsatt mulig å gjøre, sier Seland.

Vanskelig sikkerhetssituasjon

Hun påpeker at det som nå skjer er som storpolitikk, det vil endre seg.

– Det å være en langsiktig partner man kan stole på, er viktig, særlig et land som Mali, sier Seland. 

Hun legger ikke skjul på at det er en vanskelig sikkerhetssituasjon i landet. Landdirektøren forteller at organisasjonen fortsatt kan jobbe i områdene av landet de to største jihadistgruppene har kontroll.

Seland er også ansvarlig for Kirkens Nødhjelps arbeid nabolandet Burkina Faso:

– Der er situasjonen enda mer alvorlig. Over ti prosent av befolkningen er på flukt – det er som om hele Nord-Norge var på flukt. En stadig større del av landet opplever jihadistiske angrep, sier hun.

Trenger økt oppmerksomhet

CARE Norge poengterer at den norske regjeringen ikke må glemme krisen i Sahel-regionen, midt oppe i krigen i Ukraina og andre kriser.

– Mer enn fire av ti innbyggere i Mali trenger nødhjelp, og vi vet at usikkerhet og vold gjør at flere hundre tusen barn ikke kommer seg på skolen. Det har vært en kraftig økning i seksuell vold, og jenter og kvinner er ekstra sårbare.

– At FN-styrkene trekker seg ut, bør føre til mer politisk oppmerksomhet og økt humanitær innsats. Hvis ikke, er det en risiko for at Mali og nabolandene utvikler seg i en retning som vil gi flere mennesker i nød, økt geopolitisk uro og fare for at vold og ekstremisme sprer seg, sier Georgsen.