General fra Suharto-diktaturet leder før valget i verdens tredje største demokrati

Hele 205 millioner stemmeberettigede indonesere skal nå velge president, visepresident, parlament og hele 20.000 representanter på ulike nivåer landet rundt. Utgående president Joko Widodo, vanligvis kalt Jokowi, kan ikke velges for en tredje periode. Sønnen hans seiler derimot opp som sannsynlig ny visepresident.

– Eliten har strammet grepet om både den politiske og økonomiske makten i Indonesia. Helt overordnet kan du si at kandidatene kjennetegnes mer ved at de likner hverandre og tilhører den samme eliten, enn av forskjeller, sier Knut D. Asplund ved Senter for menneskerettigheter (SMR), Universitetet i Oslo. 

Aspelund har fulgt Indonesia gjennom en årrekke og ofte deltatt i menneskerettighets-dialogene Norge har hatt med Indonesia siden 2002. Det største bistandssamarbeidet i dag er klima- og skogsatsingen, der Norge har betalt ut 156 millioner amerikanske dollar siden 2022 for Indonesias reduserte klimagassutslipp.

Særlig er bakgrunnen til Prabowo Subianto oppsiktsvekkende problematisk når det gjelder menneskerettigheter, understreker Asplund.  Tirsdag morgen viser uofisielle tall en klar ledelse til Prabowo.

– For menneskerettighetsbevegelsen ble han selve symbolet på regimets brutalitet. Han assosieres med forsvinninger og drap på studentaktivister under Suharto-regimets fall i 1998. Han var også involvert i militære operasjoner på Øst-Timor og på Papua, så det er stor usikkerhet om hvordan han vil håndtere den pågående konflikten på Papua helt øst i Indonesia hvis han får makten. 

Prabowo Subianto, 72 år og sittende forsvarsminister, leder stort på meningsmålingene og nærmer seg 50 prosent av stemmene som er nødvendig for å unngå en andre valgrunde. Kritikere beskylder ham for medvirkning til tortur og drap på slutten av 1990-tallet.

– Det er svært alvorlige anklager, og åpenbart at Prabowo Subianto har en trøblete fortid når det gjelder menneskerettigheter, sier Kari Telle, antropolog og seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen. I likhet med Asplund mener hun den ledende presidentkandidaten er assosiert med grove overgrep. 

– Han er formet i den brutale tiden under Suharto-regimet, og mye tyder på at han var med å finansiere militser på Øst-Timor og utrenskninger i Papua, sier hun. 

Selv avviser presidentkandidaten at han vært med på noe kritikkverdig.

Sittende president Jokowis eldste sønn, Gibran Rakabuming Raka, stiller som visepresident for Prabowo. 

Mot disse to står presidentkandidatene Anies Baswedan (54), med erfaring både som tidligere guvernør for Jakarta og som undervisningsminister, og Ganjar Pranowo (53), en tidligere offentlig tjenestemann som presenterer seg som en jordnær kandidat, opptatt av folk flest. Begge er allerede sentrale skikkelser i landets maktelite. Også Ganjar Pranowo er tidligere guvernør og har med seg tidligere sjefsdommer i grunnlovsdomstolen som visepresidentkandidat. Sistnevnte, Mahfud MD, har fra sin post som minister tatt til orde for å begrense LGBT-rettigheter.

Gryende familiedynasti?

President Jokowis parti PDI-P stiller med kandidaten Ganjar Pranowo i valget. Men president Jokowi selv, har valgt å ikke stille seg bak partiets kandidat, men støtter kandidaturet til sin forsvarsminister Prabowo Subianto. Det tolkes som et tegn på at avtroppende president ikke ønsker å slippe makten helt, men snarere har ambisjoner om å bygge et familiedynasti. 

Ganjar Pranowo stilte - og tapte - mot Jokowi i valget både i 2014 og 2019, men stiller altså nå med hans eldste sønn Gibran Raka, som visepresident. Han er under 40 år og måtte derfor få unntak for nedre aldergrense for å stille til valg. Det ordnet seg ved hjelp av pappa og president Jokowis svoger, som er dommer ved grunnlovsdomstolen.

Religions-enighet

Makt, politikk og religion er tett forbundet i Indonesia. Det gjelder også i dette valget. Kari Telle, seniorforsker ved CMI, forsker blant annet på religion i Indonesia. 

– Det later til å være bred enighet mellom de toneangivende partiene om å holde mer radikale religiøse bevegelser i sjakk. Religiøs polarisering har vært fraværende i valgkampen, sier hun. 

– En bevegelse som Islamic defenders front (FPI) har vært forbudt siden 2020. Ingen av kandidatene ønsker å lette på dette forbudet, heller ikke Anies Baswedan, som trakk på støtte fra radikale muslimske organisasjoner i kampen om guvernørsetet i Jakarta i 2017. Han utkonkurrerte da en kristen kandidat med kinesisk bakgrunn, som måtte trekke seg på grunn av beskyldninger om blasfemi, forklarer Telle. 

Dyre kampanjer og hemmelige givere 

Både Asplund og Telle understreker at økonomi spiller en svært viktig rolle for hvem som kan stille som presidentkandidat – og til andre politiske verv – i Indonesia. 

– Det er ekstremt dyrt å drive valgkamp. Utrolig mye penger skifter hender. Og det er svært liten åpenhet om hvem som finansierer de ulike kandidatene, sier Kari Telle.

Militæret har også beholdt mye makt i politikken etter diktaturets fall i 1998, og er tungt involvert i økonomien. 

– Militæret er kanskje mindre synlig politisk, men er veldig sterkt til stede når det gjelder næringsinteresser. Det har kommet bedre reguleringer av selskapene som eies av militæret, men så fort ledende militære pensjonerer seg dukker de opp som viktige aktører med store økonomiske interesser, sier Asplund ved Senter for menneskerettigheter.

Hverken politi eller militære har stemmerett i Indonesia, men det forhindrer ikke stor innflytelse. Den tette koblingen mellom business og militærmakt viser seg ofte i konflikter om arealbruk, land og andre ressurser.

– Den virkelig store utfordringen i Indonesia er mangel på en reell opposisjon, er de to Indonesia-kjennerne enige om. Men den enorme konsentrasjonen av både makt og økonomiske ressurser gir lite rom for opposisjon.

Unge velgere, eldre menn på tik-tok

Mens presidentkandidatene er godt voksne er en stor andel av velgerne unge. Rundt 50 prosent er under 40 år, og 55 prosent er mellom 17 og 43, en tredel er under 27 .

Stemmerettsalder er 17 år, og jakten på de unge velgerne har ført til at kandidatene har lagt stor vekt på å presentere seg i sosiale medier, inkludert både dans og sanginnslag på populære plattformer. Ardhanareswari Handoko, som underviser i journalistikk ved Universitas Indonesia i Jakarta, med spesialfelt sosiale medier, oppsummerer det slik:

– Sosiale medier har blitt en svært viktig kamparena for kandidatene, særlig på grunn av det store antallet unge velgere. De unge velgernes medievaner, der sosiale medier både er viktigste nyhetskilde og underholdningsplattform, gjør plattformer som Instagram og TikTok avgjørende. Vi ser at kandidatene tilpasser kampanjene sine til sosiale medier, med fengende gimmicks og korte slagord. Kandidatenes programmer, visjoner og mål blir i stor grad usynlig.

Ikke bare presidentmakt

Til tross for bekymringsfulle tendenser med konsentrasjon av makt hos en politisk-økonomisk-religiøs elite, understreker Knut Asplund ved SMR at blidet likevel ikke er helsvart. Senteret jobber med justissektoren i Indonesia, med opplæring av dommere og politi, og andre rettighetsspørsmål som trosfrihet og arbeid mot barneekteskap. 

– Indonesia er et enormt land, med provinser som er større enn mange andre land. Selv om eliten ser ut til å stramme grepet om presidentmakten ser vi at det kan være større demokratisk rom på provins- eller lokalt nivå, sier Asplund.

Hvis ingen av presidentkandidatene vinner over 50 prosent av stemmene nå i februar, blir det en andre valgrunde i juni. Den nye presidenten og andre nyvalgte representanter vil starte i sine verv i oktober 2024.

Les også: 

Jakarta: Megabyen som synker