– Selv i land der sivilsamfunnets handlingsrom er svært begrenset, ser man kraftig organisering. Det er enormt inspirerende at folk setter livet på spill for å kjempe for noe som er uomtvistelig rett. Vi har gjort det i århundrer, mot apartheid, slavehandel og kastesystemer, for menneskeverd og friheter, sier Lysa John, generalsekretær i organisasjonen Civicus.

Civicus-lederen om ny rapport:

– Uten endring, blir vi siste generasjon med borgerrettigheter

Kun 2 prosent av verdens befolkning bor nå i land der de fritt kan si hva de mener, organisere seg og demonstrere. Det er enda færre enn for fem år siden, noe som delvis skyldes misbruk av pandemitiltak. Det er blant funnene i ny rapport om rettigheter.

Publisert Sist oppdatert

– Vi finner at frihetsberøvelse og fengsling av demonstranter år etter år er på toppen av listen over rettighetsbrudd, forteller Lysa John, som er generalsekretær for organisasjonen Civicus. 

Indiskfødte Lysa John er i Oslo for å delta på Norad-konferansen torsdag. Der skal hun presentere funnene i rapporten, Reserved Rights: A Downward Shift in Civic Space, som tar for seg hvordan sivilsamfunnets handlingsrom har endret seg i 198 land og territorier.

– Vi har sett på de fem siste årene siden de utgjør en viktig periode i menneskehetens historie, fra ett år før pandemien til ett år etter. Det gir oss et unikt øyeblikksbilde av hva som egentlig skjedde, forklarer John.

I dag får hele 118 land en score som tilsier at borgernes rettigheter enten helt eller delvis undertrykkes. Og 2,4 milliarder mennesker bor nå steder der de som styrer vilkårlig fengsler mennesker eller ustraffet skader eller dreper meningsmotstandere. 

Civicus-lederen mener utviklingen er svært alvorlig.

– Om vi fortsetter i samme spor som nå, uten endringer de neste ti årene, kommer ikke fremtidige generasjoner til å oppleve å ha borgerrettigheter, tror hun.

Dagens kategorisering av land og territorier, der de vurderes som å ha et åpent, begrenset, hindret, undertrykket eller lukket handlingsrom for sivilsamfunnet.

Syv hovedtrender

I rapporten rangeres handlingsrommet til sivilsamfunnet som åpent, begrenset, hindret, undertrykket eller lukket, basert på i hvilken grad borgerrettighetene: ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet respekteres i et gitt land eller territorium. 

Og ved å sammenligne funnene fra rapporter fra 2019 til den siste fra desember 2023, finner organisasjonen syv hovedtrender:

1. Innskrenking verden over 

24 land og territorier ble rangert som lukkede av Civicus i 2019. I dag er tallet på slike land 28, med 405 millioner flere mennesker i lukkede land enn i 2019. 

– Den tydelige innskrenkingen av handlingsrommet i Latin-Amerika og i Europa er det som ha overrasket meg mest, forteller John.

Cuba, Venezuela og Nicaragua har nemlig alle blitt rangert som lukkede de siste årene, og det samme har Belarus og Russland.

I Asia har også Bangladesh blitt lagt til listen over lukkede land, sammen med land som Myanmar – som opplevde militærkupp for nøyaktig tre år siden, noe som har forårsaket et vedvarende angrep på rettighetene i landet, ifølge John.

– I 2023 dokumenterte Civicus den pågående undertrykkingen av aktivister, demonstranter og journalister i Myanmar og økende kontroll over media, målrettede angrep på aktivister og tortur og mishandling av politiske fanger. Vi har også dokumentert digital undertrykkelse fra juntaens side, blokkering av bistand og fortsettende rettighetsbrudd mot rohingyaene.

Les også: Ble torturert i regime-fengsel, nå leder han 50 journalisters arbeid i hjemlandet – fra Drøbak

Civicus:

  • Global allianse med over 15 000 aktivister og organisasjoner som medlemmer.
  • Civicus ble startet i 1993 og har siden 2019 blitt ledet av Lysa John.
  • I dag er hovedkontoret i Johannesburg, Sør-Afrika.
  • Dagens rapport kommer fra Civicus Monitor, som består av 20 forskningspartnere, og som siden 2016 har målt sivilsamfunnets handlingsrom i endring.
  • Organisasjonen mottar norsk støtte.
  • Kilder: Civicus

2. Fortsatt undertrykking i Afrika og Midtøsten

Midtøsten og Nord-Afrika har noen av de mest undertrykkende og lukkede landene i verden, ifølge rapporten. 

I Afrika sør for Sahara er derimot færre land rangert som lukkede nå enn i 2019. I dag gjelder dette bare Djibouti, Ekvatorial-Guinea og Eritrea. Samtidig har en rekke land i regionen blitt nedgradert fra kategorien hindret til undertrykket. Det gjelder særlig i de franskspråklige landene i Vest-Afrika, der brudd på borgerrettigheter har påvirket valg, makthavere tviholder på makten og kupp har funnet sted i land som Mali, Burkina Faso, Guinea og Niger.

– Senegal er det siste landet som har blitt nedgradert, ettersom vi har dokumentert brudd på grunnleggende rettigheter nå i forkant av presidentvalget i februar, sier John.

– Vi ser også at kritikere, journalister og den frie pressen er blitt slått hardt ned på av militærjuntaene i regionen det siste året, fortsetter hun.

3. Negativ utvikling i Europa

Europa og Sentral-Asia var det eneste av områdene Civicus ser på, der et flertall, 58 prosent, bodde i et åpent eller begrenset land i 2019. Av disse bodde 20 prosent i et åpent land. Fem år senere bor bare halvparten så mange, 10 prosent, i et land med et åpent handlingsrom. 

Det skyldes at ti europeiske og fire sentralasiatiske land er nedgradert. Blant dem er Belgia og Tyskland nedgradert fra åpent til begrenset.

– Dette kan knyttes til økende begrensninger på rettigheter til å demonstrere og lover som kriminaliserer aktivisme, sier John, som viser til at særlig klimaaktivister er arrestert og tiltalt for å delta i ikke-voldelige demonstrasjoner siden 2019. 

Norge nevnes også som ett av flere europeiske land som pågrep klimaaktivister i 2023.

Les også: «Fosensaker» finnes verden over – men bedrer de urfolks rettigheter?

4. Internering og fengsling av demonstranter

De siste fem årene har mennesker demonstrert mot økte levekostnader, mangel på varer og tjenester, mot klimaendringer, økende ulikhet og demokratisk tilbakegang, for å nevne noe. Og det har ofte blitt møtt med hard hånd. 

– Frihetsberøvelse og fengsling av demonstranter brukes bevisst som taktikk for å forhindre og straffe demonstranter, sier John.

Fengsling av demonstranter er også, gjennom flere år, på toppen av listen over brudd på borgerrettighetene. 

5. Pandemi som påskudd for innskrenking

Myndigheter i land der ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet alt var begrenset før pandemien, brukte smittefaren som påskudd for å begrense rettighetene enda mer, utøve vold og utføre massearrestasjoner, ifølge rapporten.

John forteller også om en studie utført med data fra Edelman Trust Barometer i 2021, som viste at folk faktisk var omtrent like redde for å miste sine individuelle friheter, som de var for å få korona. Noe hun mener viser hvor viktig arbeid for å sikre slike rettigheter er.

6. Forfølgelse av rettighetsforkjempere

I løpet av de siste fem årene har antallet land som straffeforfølger rettighetsforkjempere økt fra minst 36 land i 2019, til 66 i 2023.

Men noen land har også innført lover som beskytter forkjemperne, ifølge John.

– Vi rullet ut en kampanje som vi kalte Stand As My Witness, der vi har vist fram over 20 rettighetsforkjempere de siste tre årene. Og mer enn halvparten av disse ble løslatt. Men åpenbart er dette bare en dråpe i havet i fohold til antallet menneskerettighetsforkjempere som blir tiltalt verden over. Og det er faktisk ett av de ti hovedbruddene i rapporten.

7. Innføring av nye lover 

Lovgivning brukes også ofte for å sensurere opposisjonen og stille kritikere, samt begrense eller stenge sivilt samfunn og deres initiativer, heter det i rapporten.

Det inkluderer blant annet innføring av sikkerhetslover, cyberlover og lover som forhindrer kritikk av myndighetene. Og Zimbabwe nevnes som ett av landene som har innført svært innskrenkende lover.

Les også: Zimbabwes sivilsamfunn kveles mens vi vender blikket bort

Også fremskritt 

Etter å ha jobbet i sivilsamfunnet og FN i tre tiår, mener John at selv om dagens rapport har dystre funn, er folk mer bevisste på rettighetene sine nå enn tidligere.

– I begynnelsen av karrieren min var ikke begrensningene på handlingsrommet så godt kjent, og jeg husker flere organisasjoner som argumenterte for at de ikke var sivilsamfunnsorganisasjoner, men «bare leverte tjenester». I dag har det totalt endret seg. Organisasjoner, men også enkeltpersoner, forstår nå viktigheten av borgerrettigheter og sivilsamfunnet, sier John.

Det har også skjedd fremskritt de siste fem årene som rapporten ser på, ifølge John, som viser til at flere nasjonale menneskerettighetslover og handlingsplaner er vedtatt. 

– Selv i land der sivilsamfunnets handlingsrom er svært begrenset, ser man kraftig organisering, spesielt av ungdom. Det er enormt inspirerende at folk setter livet sitt på spill for å kjempe for noe som er så uomtvistelig rett. Vi har gjort det i århundrer, mot apartheid, slavehandel og kastesystemer, for menneskeverd og friheter, sier hun, og legger til:

– Ingen kommer noen gang til å kunne slette dette fra folks hoder og sinn, fordi demokrati og frihet er så dypt forankret i oss, uavhengig av hvor vi er født. 



Powered by Labrador CMS