Her er det farligst å ytre seg fritt

Situasjonen for sivilsamfunnet er blitt forverret i 15 land det siste året, og flere personer enn noen gang før bor i land der sivilsamfunnets handlingsrom er helt lukket. I disse landene kan både vold, drap og fengsling av fredelige demonstranter, aktivister og kritiske journalister finne sted. Det viser den dagsferske rapporten fra den norskstøttede organisasjonen Civicus om ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet.

– Det er særlig alvorlig at organisasjoner som kjemper for kvinners rettigheter og kvinnelige menneskerettighetsforsvarere, rammes hardest, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell. Han legger til at fagforeninger, miljøorganisasjoner, unge og personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet, også er særlig utsatt.

Norad-direktøren er likevel ikke overrasket, og mener funnene i Civicus-rapporten stemmer overens med det Norges samarbeidspartnere forteller, samt det norske organisasjoner rapporterer om sine partnere.

De viktigste trendene

Den årlige rapporten fra Civicus tar for seg forholdene for sivilsamfunnet i 197 land og territorier. Handlingsrommet til sivilsamfunnet rangeres for hvert land enten som åpent, begrenset, hindret, undertrykket eller lukket.

Årets rapport viser at retten til å ytre seg fritt, organisere seg og demonstrere er sterkt truet i mer enn halvparten av alle land. Handlingsrommet til sivilsamfunnet er også helt lukket i 27 land, noe som vil si at to milliarder mennesker har ikke-eksisterende sivile rettigheter.

– I 27 land er handlingsrommet for sivilsamfunnet helt lukket, ifølge den nye rapporten. Kan du si noe om hvilke type land dette er?

– Lukkede land er land der journalister og aktivister trakasseres, fengsles og i noen tilfeller drepes. Det er land der fredelige demonstrasjoner møtes av myndighetene med vold og der organisasjoner stenges ned eller på andre måter hindres. Dette er land som gjerne klassifiseres som «lukkede autokratier», som Afghanistan, Myanmar og Eritrea, sier Solhjell.

Myanmar er nytt land på listen over de verste landene for sivilsamfunnet i år. Det er ikke Norad-direktøren overrasket over.

– Etter kuppet i Myanmar er det blitt utrolig vanskelig for sivilsamfunnsorganisasjoner å operere i landet. Situasjonen er ytterligere forverret etter at en ny og streng lov mot ikke-statlige organisasjoner ble kunngjort i oktober 2022. I praksis forbyr den store deler av arbeidet deres, sier Solhjell om tiden etter militærkuppet i Myanmar 1. februar 2021.

Les også: Myanmar to år etter kuppet: – Militæret har frarøvet folket all verdighet

Afghanistan er også blant de 15 landene som er nedgradert til lukkede for sivilsamfunnsengasjement i årets rangering.

– Situasjonen for det sivile samfunnet i Afghanistan er blitt vanskelig etter at Taliban tok over makten i landet. Julehelgen i fjor annonserte Taliban at de ikke tillater kvinnelige ansatte i ikke-statlige organisasjoner. Dette rammet det sivile samfunnet, inkludert mange norske organisasjoner som Norad støtter, sier Solhjell.

Les også: Kritisk til organisasjoner som fortsetter å jobbe i Afghanistan

Flere land og regioner kommer dårlig ut

Det er ikke bare i land i sør at situasjonen er forverret, ifølge Civicus. Sivilsamfunnets handlingsrom i Storbritannia er nedjustert til «hindret» – og landet er dermed på nivå med El Salvador, og det eneste landet i Vest-Europa hvor dette er tilfelle.

Rapportforfatternes begrunnelse for å nedgradere Storbritannias status er at landet er i ferd med å skape «fiendtlige» holdninger til sivilsamfunnet. Det vises blant annet til lovforslag eller lover som allerede er innført mot sivilsamfunnsengasjement og forsamlingsfrihet.

I 44 av 49 afrikanske land, som er vurderte av Civicus, er handligsrommet hindret, undertrykket eller lukket, ifølge de nye funnene.

Av verdensregionene er det likevel regionen Midtøsten og Nord-Afrika som totalt sett kommer dårligst ut. Blant de 19 landene i regionen er sivilsamfunnets handlingsrom lukket i hele ni land. I syv land undertrykkes sivilsamfunnet, mens sivilsamfunns-engasjement hindres i tre land.

I Iran har det foregått protester siden september i fjor – noe myndighetene har slått hardt ned på med både drap og fengslinger av demonstranter, aktivister, studenter og journalister. I forbindelse med fotball-VM i fjor, økte sivilsamfunnets engasjement for menneskerettigheter i Qatar verden over, men likevel fortsetter migrantarbeidere og LHBTIQ+-personers rettigheter å krenkes.

Norges bidrag

– Hvordan jobber Norge for å sikre sivile rettigheter når situasjonen er blitt så krevende som den er nå?

– Norge jobber for å beskytte og styrke sivilt samfunn i utsatte land gjennom partnerskap og støtte til norske organisasjoner som jobber med sivilsamfunn i sør. Særlig Norads støtte til sivilt samfunn er viktig for å styrke menneskerettighetene og demokratiet, sier Norad-direktør Solhjell.

Han mener bistand i denne sammenhengen har en stadig viktigere rolle.

– I en verden der demokratiet er i tilbakegang og sivilsamfunnet under press, kan bistand bidra til å beskytte sivilsamfunnets rolle og handlingsrom.