– Vi får ukentlig rapporter om gjengvoldtekter av jenter ned i 10–13 års alder
Christine Fossen fra Drammen er sjef for hele FN-politiet i Sør-Sudan. Som toppleder i FNs-fredsoperasjon UNMISS, har Fossen et spesielt engasjement for kvinner.
Publisert
Sist oppdatert
Det er på alle måter langt fra Drammen til Juba i Sør-Sudan. Verdens yngste land topper korrupsjonsstatistikken, to tredjedeler av befolkningen er avhengig av humanitær hjelp, landet er i politisk og økonomisk krise. Rettsvernet for voldsutsatte jenter og kvinner er elendig.
– Voldtekter løses ofte med at de blir gift. Og at de bytter noen kveg. Jeg tror det er tre, fire kveg for en voldtekt. Så dersom datteren din ble voldtatt, ville det vært naturlig at du fikk tre–fire kuer som kompensasjon, sier Christine Fossen.
Hun understreker at dette særlig gjelder i stammeområdene, som det er mange av i Sør-Sudan. Landet har gode lover, mener Fossen, men det er en utfordring å håndheve dem en del steder.
– I stammeområdene gjelder customary laws, så da blir det ordnet opp med kveg, sier Fossen.
I over tre år har hun vært politisjef i FNs største fredsbevarende operasjon i Afrika. Før hun kom til Sør-Sudan var hun spesialrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet. Fossen har også vært Head of Mission i Temporary Mission of Hebron (TIPH).
Hovedformålet med politiets deltakelse i FNs fredsoperasjoner er å bidra til å styrke kapasiteten til politiet i vertslandet, og å bidra til utviklingen av en bærekraftig rettsstat. Fossen er utdannet jurist og har lang fartstid i toppstillinger i norsk politi. Nå har hun ansvaret for over 1700 politifolk – både menn og kvinner – fra 50 forskjellige land. Hun brenner litt ekstra for å bedre situasjonen for kvinner.
– Altfor mange unge jenter blir voldtatt i dette landet og vi har daglige, eller i hvert fall ukentlige rapporter om gjengvoldtekter av jenter nede i 10–13 års alder. Da gjelder det å prioritere, slippe alt vi har, og så reise ut og snakke med den lokale politistasjonen. Hva har dere gjort? Har dere funnet gjerningsmannen? Trenger dere rettledning? Har ofret fått hjelp? sier Fossen.
Fengsler ofrene
Hun har besøkt lokale politistasjoner der det er den fornærmede som har blitt låst inn i fengsel i stedet for gjerningsmannen. Hensikten skal være å beskytte henne mot hevn fordi stammekulturen og æreskulturen står veldig sterkt i Sør-Sudan.
– Jeg har vært med på det selv, besøkt en politistasjon og lurt på hvorfor det sitter en ung, skamslått jente i fengsel. Da svarer de at det er for å beskytte henne. Hun «mistet sin ære» da hun ble voldtatt. Kanskje vil ikke familien vite av henne. Det er ganske mange områder hvor vi virkelig kan gjøre en forskjell, sier Fossen.
– Klarer dere det da?
– Det er en lang vei å gå.
Rapportene om overgrep og seksualisert vold kommer fra ulike steder.
– De kan komme inn via de lokale politistasjonene som vi daglig er i kontakt med, eller fra UNICEF, UNCHR eller andre FN-organisasjoner. Så hender det at familier selv rapporterer til myndighetene eller via kontaktnettet til UNMISS, sier hun.
– Har ofrene tillit til at politiet skal hjelpe dem?
– Myndighetene prøver nok så godt de kan å få folk til å rapportere til politiet. Men så kan du jo si, hva skjer da? Dette er et av verdens mest korrupte land. Så ofte må ofrene betale selv, for politiet har jo knapt biler eller bensin. Hvis politiet skal reise ut og hente en mistenkt for å få avhørt ham, må de fornærmede betale transportutgifter eller korrupsjonspenger for å få ting gjort. I Juba har vi hatt flere sånne tilfeller, sier Fossen.
Politisjefen sier hun har forsøkt å forklare kolleger at det er viktig å få opp tallene på overgrep og seksualisert vold.
– Det betyr ikke at det skjer mer, det betyr bare at vi får inn flere rapporter, sier hun.
Kapasiteten til etterforskning er mangelfull, men Norge og Finland er blant landene som har bidratt med spesialteam av etterforskere og eksperter på forebygging av kjønnsbasert seksuell vold. Teamet består av både nordiske og afrikanske eksperter, og bidrar med opplæring av det nasjonale politiet i Sør-Sudan.
– Noe av det beste vi har fått til her, er å skape forståelse for at overgrep faktisk er en kriminell handling. Instruktørene tar med seg det de har lært ut i distriktene, der de videreformidler kunnskapen, sier Fossen.
Mobile domstoler
Sør-Sudan er et ungt, postkonfliktland uten et fungerende rettssystem. Derfor er mobile domstoler et annet viktig tiltak. Med støtte fra Norge, bidrar de midlertidige domstolene blant annet med rettsopplæring for håndtering av kjønnsbasert vold og voldtekter.
Ifølge Fossen er det bare noen uker siden en 23 år gammel mann ble dømt til syv års fengsel for voldtekt av en 11 år gammel jente i Renk, nord i landet.
– Vi har hatt noen domfellelser som har fått en del oppmerksomhet i media. Det sprer seg og da opplever kanskje folk etter hvert tillit til at deres sak blir tatt på alvor. Gjerningsmennene blir som regel domfelt og satt i fengsel, sier politisjefen.
Men langt fra alle overgrep ender med rettsprosess eller domfellelse. Og skulle overgrepet resultere i abort, er det straffbart å avslutte svangerskapet. Strafferammen for å assistere abort er på inntil syv år.
20 prosent av alle førstegangsfødende er jenter på 14 år, opplyser Fossen.
En viktig del av jobben er å sørge for at politiet patruljerer områder der de vet at jenter og kvinner ofte utsettes for overgrep og seksuell vold. Kvinner som går ut i skogen for å samle ved, hente vann eller som bor i områder uten toalettfasiliteter, er ekstra utsatt for overfallsvoldtekt.
Den erfarne politisjefen sier det er viktig å få folk til å forstå at overgrep er en kriminell handling. Opplæring av lokalt politipersonell, blant dem et eget kvinnenettverk, er en nøkkel, mener hun. Og etter hvert en egen politiutdanning.
