Oppslutningen øker om kontroversielle Jair Bolsonaro før valget i Brasil

Politiske analytikere mener at president har Bolsonaro i sine fire år ved makten har vært tro mot sitt oppdrag som har gått ut på å «demontere» arven fra tidligere regjeringer».

Politikken har hatt alvorlige konsekvenser for store grupper i landet og skadd Brasil omdømme internasjonalt.

Bolsonaro har likevel sine store tilhengerskarer. Han har økt sin oppslutning før valget 2. oktober, selv om meningsmålingene stadig viser at han ligger godt bak sin hovedrival, den venstreorienterte, tidligere presidenten Luiz Inacio Lula da Silva (76).

Lula har en oppslutning på 44 prosent på den siste målingen til Genial/Quaest.

Rundt 34 prosent av velgerne sier nå at de vil gi sin støtte til 67 år gamle Bolsonaro.

Gud, hjemland og familie

Konservative Bolsonaro går til valg på slagordet: «Gud, hjemland og familie».

Etter at han ble president i januar 2019, innledet han et korstog mot «venstreorientert ideologi». Bolsonaro har møtt sterk kritikk for en rekke ganger å forsvare Brasils tidligere diktatur.

Etter at han vant forrige valg, gikk han løs på kulturdepartementet og kuttet i midlene til miljøvern, vitenskap og kunst.

– På områder som miljø, utdanning, helse, offentlig sikkerhet og kultur har resultatene som følge av Bolsonaros politikk vært katastrofale, mener analytiker Anthony Pereira ved Florida International University (FIU) i Miami.

Bolsonaro har heller ikke hatt sansen for internasjonalt diplomati eller globalisering, og hans politikk har ført til at Brasil har blitt mer isolert internasjonalt.

På hjemmebane har han vært tilhenger av en liberal våpenlov.

Antall våpentillatelser økte med nesten 500 prosent fra 2018 til 2022 – i et land som er kjent for sitt store problem med voldskriminalitet.

Les mer:

Bokanmeldelse: En villmann med pistol, bibel, fyrstikker og øks

Urfolk har tapt

Urbefolkningens rettigheter er blitt sterkt svekket under Bolsonaro.

Illegale inngrep og miljøødeleggelser i urfolksområdene økt kraftig de siste årene, ifølge Human Rights Watch.

I 2019 var det 135 prosent økning i illegale inngrep, som ulovlig skogshogst, illegale ervervelser av jordeiendommer og andre brudd på urfolks rettigheter, ifølge organisasjonen Indigenist Missionary Council (CIMI) som jobber for urfolks rettigheter i Brasil.

Avskogingen av den brasilianske regnskogen har i året økt i gjennomsnitt med 75 prosent.

Bolsonaro har ikke brydd seg om store internasjonale protester og bønner om å verne Amazonas, som anses som avgjørende i kampen for å redusere den globale oppvarmingen.

Kvinners rettigheter

Bolsonaro er imot likekjønnet ekteskap og selvbestemt abort.

Han har advart firmaer mot å ansette kvinner fordi de kan bli gravide, og har forsvart at kvinner og menn ikke får lik lønn for likt arbeid.

I skolenes læreplaner har Bolsonaros kristne støttespillere fått stadig større innflytelse, med vektlegging av konservative livssyn.

Han har fått sterk kritikk for sin håndtering av koronapandemien. Bolsonaro er en kjent vaksinemotstander. Han har spredd usannheter om medisiner, og han har sagt at koronaviruset bare er som en forkjølelse.

Les også: Lula og Bolsonaro i heftig valgdebatt i Brasil

Smertefull historie

Brasil har hatt en lang og smertefull historie som militærdiktatur. Først i 1988 fikk landet en ny grunnlov som markerte overgangen fra militærdiktatur til demokrati.

– Bolsonaro har hatt et klart mandat for å bryte ned det som var blitt bygd opp siden demokratiet ble innført, mener analytiker Gaspard Estrada ved Sciences Po-universitetet i Frankrike.

Under Bolsonaro er det politiske klimaet blitt langt mer polarisert.

Bolsonaros har i lengre tid gått løs på valgsystemet i landet. Som USAs tidligere president Donald Trump har han uttalt at elektronisk stemmegivning ikke er til å stole på. Det har ført til frykt for at han ikke vil godta høstens valgresultat dersom da Silva skulle vinne.

Statsviter Geraldo Montiero ved Rio de Janeiro State University mener Bolsonaro har hatt en bevisst strategi for å bevege seg mot en stadig mer autokratisk regjering.

– Det positive er at Brasils demokratiske institusjoner til en viss grad har klart å beskytte demokratiet mot Bolsonaros angrep, sier politisk analytiker Pereira.

Les også: Bolivia: En god historie om utvikling

Høyere vekst

Bolsonaro kan selvfølgelig også vise til flere positive trekk. Veksten i Brasil har den siste tiden vært høyere enn ventet. Mange har satt pris på reformen av pensjonssystemet, privatiseringen av flyplasser og havner, og utvidelse av infrastruktur, med bygging av veier, broer, havneterminaler og vanningsprosjekter.

Men problemene i landet er uten tvil store: Landet kjemper mot tosifret inflasjon og nærmere ti millioner mennesker er arbeidsledige.

Bolsonaro hisset på seg store deler av befolkningen ved sin manglende empati for folk som slet økonomisk under pandemien, eller hadde mistet sine kjære: Han ba dem rett og slett slutte å sutre.

Nylig insisterte han også på at sult ikke egentlig eksisterer i Brasil, selv om nylige undersøkelser viser at 33,1 millioner av Brasils 213 millioner mennesker lider under alvorlig matmangel.

Utviklingen er blitt kalt «et historisk tilbakeslag» samt et resultat av Bolsonaros feilslåtte sosialpolitikk, økonomisk krise, pandemi og økende skiller mellom fattig og rik.

Les også: Tusenvis marsjerte for demokrati

Mer korrupsjon

Men Bolsonaro, som altså ofte sammenlignes med Donald Trump, trekker seg ikke fra en krangel, han beklager ikke sine uttalelser og går ikke av veien for å spre feilinformasjon.

Bolsonaros uttalte kamp mot korrupsjon er sterkt kritisert og satt under tvil – ikke minst etter at to ministre i hans regjering er siktet for nettopp korrupsjon.

Estrada sier at problemet med korrupsjon er blitt verre under Bolsonaros ledelse.

– Vi har beveget oss til et høyere nivå, konstaterer han og legger til at de dårlige kreftene i landet har fått overtaket.

– Situasjonen i Brasil er sterkt foruroligende, sier han.

Les: Superhelten Vitória (14) avler opp mygg – for å utrydde denguefeber