En villmann med pistol, bibel, fyrstikker og øks

Einar Hagvaag

Korrespondent, kommentator og utenriksreporter

Etter tjue gode år med framgang fra 1995 under presidentene Fernando Henrique Cardoso, Luiz Inácio «Lula» da Silva og Dilma Rousseff framsto Brasil som et stadig mer rettferdig samfunn, tross sine mangler.

Brasil fant sin naturlige plass i verdenspolitikken. «Kjempen våkner», var det mange som sa og skrev.

Men så kom Bolsonaro, og det meste har gått i gal retning.

Torkjell Leira har skildret alt som har gått den veien høna sparker i boka «Kunsten å drepe et demokrati - Historien om Bolsonaros Brasil» (Res Publica). Og han tegner et skremmende og spennende bilde av denne - ja vi må kunne si - bokstavelig talt vanvittige presidenten.

Leira tar oss med på kryss og tvers

Leira tar oss med på kryss og tvers i dette kjempelandet, som han kjenner bedre enn de aller fleste i Norge, i fotefarene til Bolsonaro.

Bak seg har han to bøker om Brasil. Han har et overveldende stort og variert nettverk av kilder.

Han tar oss med til den vesle småbyen i delstaten São Paulo som engang het Xiririca, et ord fra urfolkspråket tupí, og som seinere fikk navnet Eldorado. Der vokste Jair Bolsonaro opp.

15 år gammel skal han i 1970, ifølge sønnen, ha meldt seg frivillig til å hjelpe militær-diktaturet som stifinner i jakta på gerilja-lederen Carlos Lamarca, som skjulte seg i traktene.

Familien var fattig, men ikke lutfattig, og de var i det minste hvite, ikke afro-brasilianere eller urfolk, som Bolsonaro viser sånn forakt for.

Urokråke

I 1973 gikk Bolsonaro inn på en krigsskole i Rio de Janeiro, og gutten ble fallskjermjeger. Men han var ei urokråke.

I 1986, uten å varsle overordnede, skrev han et leserinnlegg i nyhetsmagasinet Veja, hvor han klagde på soldatenes lønn. Det var uhørt et år etter militær-diktaturets fall. Han fikk 15 dager i kakebua.

Året etter fortalte han og en medsoldat det samme nyhetsmagasinet om en plan for å sprenge tidsinnstilte bomber ved krigsskolen, en offisersskole og et vannverk i Rio for å vise misnøye med lønn og skape vansker for hærsjefen.

Da fikk han avskjed.

Militær-diktaturet har han gjentatte ganger forsvart. De drepte for få.

I 2016 skapte han brudulje i Kongressen under avstemning i Deputertkammeret om å stille president Dilma Rousseff for riksrett.

Da han muntlig avga sin stemme sa han: «Til minne om oberst Carlos Alberto Brilhante Ustra, Dilma Rousseffs store skrekk», før han sa et rungende «ja». Obersten var diktaturets verste torturist. Dilma var et av ofrene.

«Bøling, bly og bibel»

I Kongressen hadde Bolsonaro ikke utrettet stort på 27 år mens han stadig skiftet parti.

Han var innom hele ni. Men han var trofast mot det som kalles BBB, på norsk kan det stå for «bøling, bly og bibel».

Det er godseierne, som driver med kveg og industrielt jordbruk, våpenindustrien, som er stor i landet, og de evangeliske pinsemenighetene, som er nærmest søkkrike forretningsforetak.

De tre sterke interessegruppene, mener Leira, er en hovedgrunn til at Bolsonaro kunne bli president.

Presidenten med mellomnavnet «Messias» er en varm forsvarer av konservative familieverdier, hatsk mot homser, lesber og feminister.

Til et medlem av Kongressen sa han at han ikke gadd å voldta henne, fordi hun var så stygg. Det er bare én av hans utallige hårreisende uttalelser.

Bolsonaro lovte å ikke gi en eneste kvadratmeter mer jord til urfolkene.

Han bryr seg ikke om urskogen i Amazônia brenner eller om folk med øks og motorsag ødelegger skogen deres for å skaffe jordbruksland.

Amazônia er ei jomfru som alle fremmede vil ha, har han svart på innvendinger fra utlandet.

Anklaget for folkemord

I et land som herjes av dødelig vold og er overfylt av skytevåpen, har han gjort det lettere å skaffe seg dem.

Leira viser også de nære forbindelsene mellom Bolsonaro og hans tre sønner og de væpnede militsene av, for det meste, tidligere politifolk, som kjemper mot narko-bandene om å herske i de fattige favelaene.

Presidentens håndtering av korona-pandemien var fullstendig kaotisk og katastrofal, på linje med hva Donald Trump gjorde i USA.

Flere enn hundre tusen brasilianere kan ha mistet livet unødig. Senatet har i en rapport anklaget ham for folkemord. Høyesterett etterforsker presidenten.

Sprer om seg med løgn og bedrag

Bokas navn viser til hvordan demokratisk valgte ledere kan undergrave folkestyret innenfra.

Styrken til et politisk regime avhenger av styrken til de politiske institusjonene som utgjør dette og avklarte maktforhold dem imellom.

Kuppet mot Rousseff var kanskje juridisk etter loven, men et politisk overgrep mot fordelinga av makt. Kongressen er et ormebol av rot og rør.

Bolsonaro sprer om seg med løgn og bedrag, deriblant om valgfusk som Trump. Men jeg tror institusjonene, og velgerne, i begge tilfeller kan stå imot.

Savner bakteppe

Hvis det er noe jeg savner i boka, så er det bakteppet for kuppet mot president Rousseff og det oppsiktsvekkende valget av Bolsonaro to år etterpå.

Det skjedde åpenbart noen viktige endringer i den politiske kulturen i landet i hennes siste år som president.

Etter tiår med økonomisk vekst og penger til sosiale tiltak, gikk økonomien nedover. Høyresida fikk folk ut i gatene. Det var rop om hevn over Rousseffs arbeiderparti (Partido dos Trabalhadores).

Enkelte grupper oppfordret til militært kupp. Venstresida satt ganske tafatt stille. Justismordet på Lula, som Leira omtaler grundig, kom midt oppi dette.

Små innvendinger

Jeg savner også en omtale av bruddet mellom dommer Sergio Moro og Bolsonaro, som hadde utnevnt ham til justisminister.

Moro hadde satt Lula i fengsel, han var da en folkehelt for mange og nyttig for Bolsonaro blant velgerne. Han satt bare 15 måneder på taburetten.

Bruddet hadde vel noe å gjøre med presidentens hat mot rettsvesenet, hans innblanding i Justisdepartementets virke og de vanskene han og sønnene hadde med plagsomme statsadvokater.

Men, dette er bare små innvendinger.

Leira er en veldig god forteller, som samtidig er grundig med masse detaljer og henvisninger til kilder og litteratur.

Boka tegner et ypperlig bilde av en vanvittig president. Bildet er skrekkelig stygt, og derfor godt.