Humanitære organisasjoner i Sudan:
– Sivile betaler alltid den høyeste prisen i konflikt, men i Sudan er prisen astronomisk
Krisen i Sudan sto høyt på agendaen til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) under hans besøk i regionen sist uke. Nå jobber Norge sammen med Kenya og andre for å prøve å bringe partene sammen, sa han under et krisemøte med humanitære organisasjoner.
Panorama Nyheter fulgte utenriksministeren under hans besøk i Nairobi, der han blant annet møtte humanitære aktører for å diskutere hvordan mulige samarbeid kan lede til endring i konflikten.
– Dette er verdens største humanitære krise og får altfor lite oppmerksomhet. Sudan er glemt av de internasjonale mediene, sa Barth Eide.
Utenriksministeren understreket at Norge vil fortsette å bruke sine forbindelser gjennom mange år i Sudan og regionen for å jobbe mot en fredsprosess.
– Sammen med Kenya og andre land prøver vi nå å legge til rette for prosesser som kan få aktørene sammen, noe som vi håper kan resultere i å bringe landet sammen.
Samarbeider om fred og stabilisering
Kenya og Norge, som har hatt et bilateralt samarbeid i 60 år, jobber tett sammen blant annet om fredsbygging.
Utenriksministeren møtte den kenyanske presidenten, myndigheter, FN og sivilsamfunnsaktører for å følge opp norsk engasjement for fred og stabilisering i regionen.
– Norge er opptatt av prosesser som kan lede frem til varig fred og utvikling, blant annet i Sudan, Sør-Sudan, Afrikas horn og Den demokratiske republikken Kongo, sa Barth Eide.
– Kenya er tungt involvert i alle disse prosessene på en konstruktiv måte, og vi ønsker å samarbeide mer med Kenya, som er et relativt stabilt land i en urolig region.
– Et skritt unna hungersnød
På en skurrete linje fra Sudan åpnet FNs humanitære koordinator Clementine Nkweta-Salami møtet, som ble holdt på den norske ambassaden i Nairobi.
– Fem millioner mennesker er ett skritt unna hungersnød. En tredjedel av landet, rundt 18 millioner, står overfor akutt matmangel. Sivile betaler alltid den høyeste prisen i konflikt, men i Sudan er prisen astronomisk, sa Nkweta-Salami.
Det er litt over et år siden kamper brøt ut mellom Sudans hær og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF).
Den 6. juni angrep RSF en landsby i det sentrale Sudan og rundt 150 personer er fryktet drept. Slike angrep skjer over hele landet, og konflikten har utviklet seg til en av verdens verste humanitære kriser.
Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) advarte i starten av juni om at tallet på internt fordrevne kan nå ti millioner den nærmeste tiden. I tillegg har to millioner mennesker flyktet til naboland, i hovedsak Tsjad, Sør-Sudan og Egypt.
Nå er det bare spørsmål om tid før krigen skaper tidenes største sultkatastrofe, ifølge Verdens matprogram (WFP), som ikke får ut tilstrekkelig nødhjelp til folk i flere områder på grunn av de stridende partene.
Organisasjonen regner med at mer enn 25 millioner mennesker spredt over Sudan, Sør-Sudan og Tsjad er «fanget i en spiral av matusikkerhet».
– Når du har en kombinasjon av fordrivelse, sult og sykdom, peker alt mot at det blir hungersnød, sa Michael Dunford, WFPs regionale leder i Øst-Afrika, under møtet.
– Det er ingen måte vi kan unngå det, på grunn av den pågående konflikten, mangel på tilgang og fordi vi ikke har midler til å skalere opp,
Dunford og understreker at dette ikke er en Sudan-krise, men en regional krise.
Hvis situasjonen ikke bedres, kan 2,5 millioner mennesker dø innen september, viser en ny rapport fra den nederlandske tenketanken Clingendael Institute, omtalt av CarbonBrief.
Helsevesenet har kollapset
Det er få aktører i landet som tilbyr helsetjenester, og mellom 70-80 prosent av helsesystemet har kollapset, beregner Leger uten grenser.
– Klinikkene vi driver er overveldet av mennesker i nød. Seksuell vold er utbredt og vi mottar daglig en rekke kvinner som har opplevd grusomheter, sier Monica Camacho, som er humanitær representant for Leger uten grenser i Sentral- og Øst-Afrika.
Hun forteller at de stridende gruppene systematisk blokkerer de humanitære organisasjonene og hindrer sivile i å nå helseinstitusjoner. Camacho oppfordrer Norge til å omsette engasjementet landet har vist gjennom årene, for regionen og folket, til handling.
– Vi er i ferd med å gå tom for tid og det krever et fullstendig skifte av tankesett og handling fra oss alle, sier hun.
– Den mest forferdelige krigen noe sted i verden er den i Sudan, hvor millioner mennesker er berørt. Dette er stort sett glemt av verdens medier, fordi det er for mange konflikter og mye mer fokus på Europa og Midtøsten. Men vi i Norge glemmer ikke, og vi opprettholder et sterkt fokus på den humanitære situasjonen, og jakter også på politiske løsninger for Sudan, sa Eide.
Mål om fred
Det har vært kriger og alvorlige konflikter i Sudan siden landet ble uavhengig i 1956.
Norge har hatt et bilateralt engasjement siden begynnelsen av 1970-tallet som er bygd på innsats fra det sivile samfunnet, noe som har gitt Norge en fremtredende rolle og tillit som partnerland.
Fra årtusenskiftet har Norge sammen med USA og Storbritannia (troikaen) vært tungt engasjert i freds- og forsoningsarbeidet i Sudan og Sør-Sudan.
Norge var også involvert i fredsforhandlingene i 2005, som endte med en fredsavtale mellom Sudans regjering og Sudan People’s Liberation Movement (SPLM), etterfulgt av uavhengighet for Sør-Sudan i 2011.
Sammen med resten av troikaen, er Norge en viktig støttespiller til IGAD og andre regionale aktører i fredsprosessen.