– Alvorlig hvis Stortinget er blitt feilinformert

Det var i et intervju i Bistandsaktuelt tidligere denne uken at både tidligere Norad-direktør Jon Lomøy og Per Øyvind Bastøe, eks-evalueringssjef i samme etat, ga uttrykk for at de reelle kostnadene knyttet til å administrere norsk bistand trolig er langt høyere enn det som fremgår av statsbudsjettet.

Lomøy viste særlig til at antatte administrasjonskostnader er innbakt i bidragene Norge gir til multilaterale aktører som Verdensbanken, FN og globale fond. På den måten påløper det doble administrative utgifter, påpekte han.

Uttalelsene i intervjuet fikk Frps utenrikspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde, til å reagere umiddelbart. Tirsdag stilte han følgende skriftlige spørsmål til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim:

«I Bistandsaktuelt den 8. januar i år påstår tidligere Norad-direktør Jon Lomøy at norsk bistand har en administrasjonskostnad på over ti prosent. Kan statsråden fremlegge en oversikt over de faktiske administrasjonskostnadene knyttet til norske bistandsmidler, da inkludert administrasjonskostnader i de påfølgende leddene før midlene faktisk benyttes til formålene?»

– Bør undersøkes

Til Bistandsaktuelt sier Tybring-Gjedde at han lenge har mistenkt at administrasjonskostnadene innen bistanden er høyere enn de fremstilles.

– Hvis det som står i Bistandsaktuelt stemmer, mener jeg at dette kan være en sak for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité eller Riksrevisjonen, sier han.

Han mener det er viktig å få klarlagt hva de faktiske administrasjonskostnadene i norsk bistand er.

– Det er jo snakk om milliarder av kroner, og både Stortinget og skattebetalerne har krav på korrekt informasjon. Dersom Stortinget har fått oppgitt én ting fra regjeringen, men fakta er noe annet , så er Stortinget blitt feilinformert. Det er i så fall alvorlig.

– Klassisk eksempel

Tybring-Gjedde mener at det burde være helt naturlig at administrasjonskostnadene i Norge går ned når stadig mer av bistandspengene gis via eksterne aktører.

– Det burde vært slik at når man overfører penger til FN eller Verdensbanken, så følger administrasjonskostnadene pengene, og så kutter man i kostnadene hjemme. Men det skjer ikke. Det er etter min mening et klassisk eksempel på at man ikke evner å slanke offentlig sektor. Det er selvfølgelig slik at UD ikke ønsker å gi fra seg disse pengene eller stillingene, sier Tybring-Gjedde.

– Men når bistandsbudsjettet vokser, så er det vel viktig med både med folk som kan lede arbeidet, samt drive med kontroll og kvalitetssikring?

– Det er klart. Siden bistandsbudsjettet har vokst så kraftig som det har gjort, så er det uunngåelig at det generer arbeidsplasser. Men jeg er sikker på at dette kunne vært gjort mer effektivt. Her følger jo ikke pengene pasienten.

– Byråkratisk og dyrt FN

Tybring-Gjedde sier han også er bekymret over nivået på administrasjonskostnadene i multilaterale organisasjoner som FN. Han mener man fra norsk side frasier seg mye av ansvaret når pengene sendes ut.

– Vi får jo høre stadig vekk at pengene går til FN, og så skal det være et kvalitetsstempel og sikre at pengene blir effektivt brukt. Men vi vet at FN har jo et utall organisasjoner og enormt byråkrati som fordyrer alt de gjør. Når det kommer i tillegg til administrasjonskostnader her hjemme, så blir dette dyrt og ineffektivt, sier han.

– Hva synes du bør gjøres med dette ?

– Som sagt: Først vi må få vite hva de faktiske kostnadene er. Hvis kostnadene er så høye som det kan se ut som, mener jeg at ansettelsesstopp i UD kan være et av flere tiltak for å få ned antall stillinger og dermed kutte i kostnadene.

Les også:

– Skattebetalerne betaler åpenbart for mye for administrasjon av norsk bistand