Mer til mottak av flyktninger i Norge, mindre til skole og helse

Regjeringen foreslår et rekordbudsjett for bistand på 58,5 milliarder kroner for 2023, framgår det av en pressemelding fra Utenriksdepartementet. Det begrunnes med behovene som krigen i Ukraina medfører.

Det kommer flere ukrainske flyktninger til Norge enn tidligere anslått. For å dekke inn deler av de økte kostnadene til flyktningtiltak i Norge, foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett å øke bistandsbudsjettet med 1,8 milliarder kroner. Samtidig omprioriteres enkelte midler innenfor gjeldende budsjett.

Omprioriteringen betyr i praksis at midler som var tiltenkt internasjonale bistandstiltak, i stedet vil bli brukt til mottak av Ukraina-flyktninger i Norge.

Dette er kuttene i den internasjonale bistanden:

• Regjeringen foreslår å omdisponere 730 millioner kroner fra sivil støtte til Ukraina og naboland til dekning av flyktningutgifter i Norge. Reduksjonen vil ikke gå utover Nansen-programmet, men omdisponeres fra støttepakken som ble lansert i Prop. 142 S (2021–2022) i 2022.
• Regjeringen foreslår også å omdisponere midler fra blant annet helse (352,3 millioner), utdanning (152,4 millioner) og sivilt samfunn (240 millioner).

– Afrikas horn dekker regning i Norge

Flere norske bistandsorganisasjoner reagerer på at det tas penger fra den ordinære bistanden til utviklingsland for å finansiere mottak av Ukraina-flyktninger i Norge. De reagerer også på kutt i støtten til sivilsamfunnet.

– Vi kan ikke fortsette å dekke regningen for økte flyktningutgifter i Norge, ved å ta fra bevilgninger til sultrammede på Afrikas horn, tilgang til rent vann i Somalia eller nødvendig helsehjelp i Malawi, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

Regjeringen presiserer at Norads samarbeid gjennom løpende avtaler med sivilt samfunn vil gå som planlagt, og at det er rom for enkelte økninger.

Les også:

– Skuffende fra regjeringen

– Stiller opp for Ukraina

– Vi foreslår et bistandsbudsjett som svarer på de mange behovene Norge og verden står overfor, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

– Putins ulovlige angrepskrig forårsaker enorme behov for bistand i Ukraina. Vi skal stille opp for Ukraina. Norske lokalsamfunn skal også settes i stand til å være gode vertssamfunn for ukrainske flyktninger. Samtidig investerer vi solid i utviklingsland. Vi satser på matsikkerhet, bærekraftig utvikling og klimakampen, fortsetter Tvinnereim.

Mens regjeringen ved framleggelsen av statsbudsjettforslaget sist høst la til grunn til et anslag på 10 000 flyktninger fra Ukraina, viser de nye anslagene at tallet trolig blir fire ganger så høyt.

Siden begynnelsen av 2022 har over 46 500 ukrainere søkt om kollektiv beskyttelse i Norge. Nå planlegger myndighetene for at det kommer totalt 40 000 flyktninger fra Ukraina i 2023, samt rundt 5000 fra andre land.

Siden utgifter til første års mottak og bosetting av flyktninger normalt tas over Utenriksdepartementets budsjett for internasjonal bistand, vil det i neste omgang få store følger for ulike bistandstiltak og -programmer. I praksis vil tiltak i Norge dermed kunne gå på bekostning av tiltak i Afghanistan, Malawi eller Niger.

Måtte holde tilbake midler

De nye anslagene kommer ikke helt overraskende på regjeringen. Ulike bistandspartnere, som Norad og sivilsamfunnsorganisasjoner, fikk allerede tidlig i 2023 beskjed om å avvente situasjonen. UD holdt tilbake deler av midlene, i påvente av nye og sikrere estimater for antallet Ukraina-flyktninger til Norge.

Da Norad mottok det årlige tildelingsbrevet fra UD 20. mars, framkom det at midlene som ble satt av til sivilsamfunnsorganisasjonene, var 240 millioner kroner lavere enn det vedtatte statsbudsjettet tilsier. Andre poster, som helse og utdanning, var berørt – i enda større grad.

Til sammen holdt regjeringen tilbake to milliarder kroner fra budsjettet for 2023.

Nå viser det seg altså at deler av de tilbakeholdte midlene blir til reelle kutt i poster. For sivilsamfunnsbevilgningen gjelder det hele det tilbakeholdte beløpet.

– Norad tar revidert nasjonalbudsjett til etterretning. Det er for tidlig å si noe om konkrete konsekvenser på nåværende tidspunkt, sier Norads direktør Bård Vegar Solhjell i en kommentar.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim har tidligere – i et skriftlig svar til KrFs Dag-Inge Ulstein 11. april – opplyst at avtaler som Norad allerede har inngått, vil gå som avtalt. Det gjelder også Norads løpende avtaler med sivilt samfunn, en pott som i hovedsak går til langsiktig bistand via norske organisasjoner.

Hun har samtidig lovet at kjernebidrag til FN-organisasjoner og utviklingsbankene blir skjermet, samt bevilgninger som er nødvendige for å overholde allerede inngåtte avtaler ellers.

Norge som største bistandsmottaker

Praksisen med å bokføre flyktningutgifter i Norge er kontroversiell og har møtt kritikk i bistandsmiljøet. Retorisk har det vært pekt på at Norge på denne måten enkelte år har vært Norges største bistandsmottaker.

På Stortinget har SV og KrF tradisjonelt vært de mest kritiske til å bruke internasjonal bistand på denne måten. Samtidig har de samme partiene, når de selv har hatt utviklingsministeren, fulgt samme praksis som tidligere regjeringer.

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett vil bli behandlet av Stortinget i juni.